Kap. 2.3 Naturalytelser

  • Share

 

Med naturalytelser menes ytelser i form av varer og tjenester, i motsetning til ytelser i penger. Naturalytelser i arbeidsforhold forekommer i mange varianter. Mest vanlig er fri bolig, fri bil, fri kost, fri avis, fri telefon, rimelige lån og arbeidstøy. Det skilles mellom skattefrie og skattepliktige naturalytelser.
     
2.3.1 Fri uniform/arbeidstøy    
Fordel ved fri uniform, eller annet spesielt arbeidstøy/uniform stilt til disposisjon av arbeidsgiver vil være en skattefri fordel. For ”kontortøy” type dress, drakt, skjorte etc. regnes 100% av markedsverdien som skattepliktig inntekt. Vanlig fritidstøy er skattepliktig fullt ut.
     
Skattepliktig fordel:

2013

2014
Arbeidstøy/uniform

0%

0%
Kontortøy 100% 100%

Annet tøy

100% 100%
     
2.3.2 Skattefrie gaver i ansettelsesforhold 2013 2014
Ansettelsestid 25, 40, 50 eller 60 år 8 000 8 000
- hvis gullklokke m/inskripsjon 12 000 12 000
Bedrift 25 år eller delelig med 25 3 000 3 000
Bedrift 50 år eller delelig med 50 4 500 4 500
Arbeidstaker gifter seg, går av med pensjon, slutter etter min. 10 år eller fyller 50, 60 70, 75 eller 80 år 3 000 3 000
Premie for forbedringsforslag 2 500 2 500
Andre gaver i ansettelsesforhold (samlet hele året) 1 000 1 000
Erkjentlighetsgave utenfor ansettelsesforhold 500 500
     
Giver har tilsvarende fradragsrett bortsett fra ved ”andre gaver i ansettelsesforhold” hvor skattefritak for mottaker er betinget av at arbeidsgiver ikke krever fradrag for kostnadene.
     
2.3.3 Rimelige lån i arbeidsforhold    
Det skal gjennomføres forskuddstrekk og beregnes arbeidsgiveravgift av rentefordel ved rimelige lån. Rentefordelen utgjør differansen mellom en normalrentesats og den faktisk betalte renten.
  2013 2014
01.01 - 29.02 2,25% 2,25%
01.03 - 30.04 2,25% *

01.05 - 30.06

2,25% *
01.07 - 31.08 2,25% *
01.09 - 31.10 2,25% *
01.11 - 31.12

2,25%

*
* Eventuelle senere endringer offentliggjøres på skatteetaten.no
 
Unntak fra skatteplikt dersom lånet, når det blir gitt, ikke overstiger et gitt beløp i henhold til tabellen under, og tilbakebetalingstiden ikke overstiger ett år.
  2013 2014
Skattefritt beløp 3/5 G 3/5 G
     
2.3.4 Kjøp av aksjer til underkurs 2013 2014
Skattepliktig fordel settes til differansen mellom markedsverdi og vederlag redusert med skattefri rabatt på 20% 20%
Dog maksimalt skattefritt beløp i året er kr 1 500 1 500
     
2.3.5 Skattefritt vederlag med arbeidsopphør pga. tort og svie    
Vederlaget skal erstatte ikke-økonomisk skade ved usaklig oppsigelse, jf. arbeidsmiljøloven § 15-12 og § 15-14. 2013 2014
Maksimalt beløp 1,5 G 1,5 G
     
2.3.6 Privat bruk av arbeidsgivers bil    

Fordel fastsettes til en %-sats av bilens listepris som ny, eventuelt redusert listepris dersom bilen er eldre enn 3 år, man kjører mer enn 40 000 kilometer yrkeskjøring per år eller det er en el-bil.

Det er bilens opprinnelige listepris som ny hos forhandler i Oslo det året den ble førstegangsregistrert, inklusive avgifter og tilleggsutstyr, som skal benyttes. Dersom den ansatte betaler arbeidsgiver vederlag for bruk av bilen privat eller for utstyr på bilen, skal dette ikke påvirke fordelsbeskatningen. Det samme gjelder når den ansatte selv betaler en del av bilutgiftene.

     
Beregningen 2013 2014
30% av listepris inntil 275 700 280 100
20% av overskytende listepris 275 700 280 100
     

Reduksjon i grunnlaget for beregning (dvs. reduksjon i listepris med tilleggsutstyr) til 75%, dersom man kjører over 40 000 kilometer i yrket eller bilen er eldre enn 3 år. Dersom det er en el-bil reduseres grunnlaget til 50%. Ved kombinasjon av over 40 000 km og eldre bil reduseres grunnlaget for beregningen ytterligere med 75%. Grunnlaget for beregning av fordel reduseres da til 56,25% (75% av 75%). For el-bil som er eldre enn 3 år reduseres fordelen til 37,5% av bilens listepris som ny.

I særlige tilfeller hvor listeprisen ikke står i forhold til fordelen ved den private bruk, kan fordelen fastsettes ved skjønn. Dette er kun unntaksvis. Dersom firmabilordningen varer hele året og man er innenfor spesialregelen, skal den skjønnsmessige fordelen i 2014 settes til kr 50 000.

Ved privat bruk av arbeidsgivers bil som faller utenfor standardreglene er det egne regler for verdsettelse av fordel.

     
2.3.7 Fri kost og losji    
Når det gjelder skatteplikt for verdien av fri kost og losji skal verdsettelsen her skje i henhold til satser som fastsettes av Skattedirektoratet. Ved beregningen skal det bare regnes med det antall dager arbeidstakeren faktisk mottar ytelsen. (For barn under 10 år benyttes halv sats.)
     
Satser per døgn for fri kost og losji 2013 2014
Fritt opphold - kost og losji 110 114
Fri kost - alle måltider 80 82
Fri kost - to måltider 63 64
Fri kost - ett måltid 41 42
Fri losji - ett eller delt rom 30 32
     
2.3.8 Fri telefon    

Skattlegging skjer etter et sjablonsystem hvor skattepliktig fordel settes inntil kr 4 400 ved dekning av ett abonnement eller flere abonnementer. Regelen gjelder både ved dekning i form av naturalytelse og utgiftsgodtgjørelse/refusjon. Arbeidsgivers dekning av tilleggstjenester utover kr 1 000 skattlegges fullt ut i den grad det ikke er tjenesterelatert.

Ansatte som sporadisk trenger å få dekket tjenestesamtaler kan få dette skattefritt, gitt at utgiftene dokumenteres med spesifisert regning. Slik refusjon gjelder ikke fastavgift.

     
2.3.9 Hjemme-PC    

Ved kjøp av arbeidsgivers datautstyr settes skattepliktig fordel til differansen mellom markedsverdi og den ansattes vederlag. Dersom markedsverdien ikke kan påvises spesifikt, settes denne til:

  2013 2014
0 - 1 år 80% *
1 - 2 år 50% *
2 - 3 år 20% *
> 3 år 500 *
* Fastsettes i takseringsreglene for 2014.    
     
Bruttolønnstrekk kan ikke regnes som nedbetaling (bruttolønnstrekk gjelder kun de som omfattes av overgangsregelen).
     
2.3.10 Utdanning i arbeidsforhold    

Arbeidsgiver kan dekke en ansatt sine kostnader til utdanning uten at det medfører skatteplikt dersom visse vilkår er oppfylt. Utdannelsen må gi kompetanse som kan benyttes i nåværende eller fremtidig arbeid hos nåværende arbeidsgiver. Skattefritaket gjelder bare for utdannelse inntil maksimalt 20 måneder/4 semestre ved fulltidstudium. Varer utdannelsen lenger er det skatteplikt bare for dekning av kostnader utover denne grensen. Den ansatte må ha arbeidet i heltidsstilling hos arbeidsgiver i minst 1 år (eller omregnet til tilsvarende full stilling i 1 år dersom man arbeider deltid). Sistnevnte vilkår er bare relevant dersom utdanningen har varighet på mer enn 2 måneder.

De kostnader som kan dekkes er i utgangspunktet alle de kostnadene som er relatert til utdannelsen, slik som eksamensavgifter og litteratur, skolepenger, men også merkostnader til reise og opphold dersom utdannelsen medfører at man må bo utenfor hjemmet.

Arbeidsgiver kan enten yte stipend eller dekke kostnadene direkte. Dersom det utbetales stipend trekkfritt til dekning av kostnadene, må den ansatte i forkant utarbeide et kostnadsoverslag, og arbeidsgiveren må ikke ha grunn til å tro at den gir overskudd. Senest ved årsskiftet må det leveres endelig utgiftsoppgave. Det er ingen beløpsgrense for skattefritaket dersom vilkårene for øvrig er oppfylt. Utdannelse i utlandet kan derfor også dekkes skattefritt etter ovennevnte regler.

For støtte til utdanning som gis i forbindelse med opphør av arbeidsforhold er grensen for skattefritak for tiden satt til 1,5 G. Det er et krav at utdannelsen må gi den ansatte en kompetanse som kan nyttiggjøres ved søking av nytt arbeid hos annen arbeidsgiver.

     
2.3.11 Lønnsoppgaveplikt 2013 2014
Ikke innberetningsplikt (eller skatteplikt) når samlede lønnsutbetalinger ikke overstiger kr 1 000 1 000
Ikke innberetningsplikt for skattefri institusjon når samlet lønnsubetaling til en person ikke overstiger kr 4 000 6 000
     
Tilbake til innholdsfortegnelsen.

Denne informasjonen er kun ment å gi et overblikk over de mest aktuelle satsene og kort om regelverket innenfor enkelte temaer. Oversikten er ikke ment å være uttømmende. EY tar forbehold om trykkfeil.