Nytt rundskriv fra Finanstilsynet om godtgjørelsesordninger i finanssektoren - Ernst & Young - Norway

Nytt rundskriv fra Finanstilsynet om godtgjørelsesordninger i finanssektoren

Finanstilsynet har utarbeidet et rundskriv som beskriver hvordan tilsynet vil tolke og følge opp forskriften om godtgjørelsesordninger i finanssektoren som trådte i kraft 1. januar 2011. Rundskriv, Finanstilsynet.

Vi viser for øvrig til våre tidligere nyhetsbrev om forskriften for en generell presentasjon av regelverket. 

Det er nå nødvendig at foretakene snarest får på plass en godtgjørelsesordning som er i tråd med regelverket. Manglende implementering vil medføre risiko for sanksjoner fra Finanstilsynet. Det svenske finanstilsynet har allerede varslet at det kan bli aktuelt med blant annet bøter som følge av at tilsynet avdekket manglende etterlevelse av regelverket. Også det norske tilsynet har hjemmel for slike sanksjoner. Det er dessuten viktig at foretaket overfor sine ansatte informerer om hvilke konsekvenser de nye reglene vil få for deres fastlønn og bonus.

Nedenfor vil vi presentere hovedinnholdet i Finanstilsynets rundskriv.

Vi understreker at rundskrivet er en veiledning til tolkning av forskriften. Retningslinjene i rundskrivet kan derfor ikke forstås som bindende regler.

Hovedpunkter:

• Tilsynet gjentar at reglene om godtgjørelse gjelder for alle foretak i finansnæringen uansett det enkelte foretaks størrelse og kompleksitet. Selv om Finanstilsynet ikke gir noen nærmere avklaring når det gjelder praktiseringen av proporsjonalitetsprinsippet, mener vi at foretakets størrelse og kompleksitet må ha betydning for den nærmere utformingen av godtgjørelsesordningen.
• Finanstilsynet legger til grunn at utgangspunktet for fastsetting av variabel godtgjørelse skal være risikojustert kapital. Det er ulike måter å fastsette risikojustert kapital på, og det presiseres at foretakene må komplettere disse metodene med subjektive vurderinger.
• Bonus som ikke utgjør mer enn halvannen månedslønn pr. år, omfattes ikke av forskriftens regler. Dette må forstås som et unntak som gjelder alle, også de gruppene av ansatte som anses å ha vesentlig betydning for foretakets risikoeksponering (ledende ansatte mv.).
• Finanstilsynet har i rundskrivet indikert hvilke kategorier ansatte som skal anses som risikotakere. Slik vi forstår rundskrivet må foretaket dokumentere hvordan risikotakere er identifisert.
• I rundskrivet legges det opp til at foretaket må ha forskjellige kriterier for variabel godtgjørelse for de forskjellige risikotakerne. For eksempel bør ansvarlige for uavhengig kontrollfunksjoner i foretaket ha spesifikke godtgjørelsesordninger som ikke er basert på resultatet i enheten de overvåker.
• Om godtgjørelsesutvalg: Foretak med mer enn 100 mrd. kroner i forvaltningskapital skal ha minst ett eksternt uavhengig medlem. Foretak med mindre forvaltningskapital kan ha et utvalg som utelukkende består av medlemmer fra styret.
• Tilsynet presiserer at datterselskaper av slike institusjoner som er nevnt i forskriftens § 1 (de som omfattes av regelverket) som ikke selv er bank, finansieringsforetak osv., ikke omfattes av reglene.
  

Nærmere om utvalgte punkter i rundskrivet

Grunnlaget for variabel godtgjørelse – risikojustert resultat
Om fastsetting av bonus til risikotakere uttaler Finanstilsynet at utgangspunktet skal være risikojustert resultat, jf. rundskrivets punkt 6.5.1.
 
Institusjonene må selv vurdere hvilken metode som er best egnet for å bestemme risikojustert resultat. Ernst & Young kan gjennom vår transaksjonsavdeling (TAS) bistå foretakene med å vurdere hvilken metode som er best egnet for fastsettelse av risikojustert kapital.
 
Hvem omfattes av de særskilte reglene om godtgjørelse?
Når det gjelder hvem som omfattes av de særskilte reglene for godtgjørelse (ledende ansatte mv.), presiserer Finanstilsynet hvilke kategorier ansatte de mener i utgangspunktet må anses som risikotakere, og hvem som i utgangspunktet ikke omfattes. Se pkt. 6.1 i rundskrivet.
 
Slik vi forstår Finanstilsynet vil det store flertallet ansatte i finansbransjen, også i typiske meglerhus, ikke omfattes av de særskilte reglene.
 
Vi mener dette er et rimelig utgangspunkt. En risikotaker er, slik vi forstår regelverket, en ansatt som på vesentlig måte kan utøve innflytelse over foretakets risikoeksponering. Ansatte som er delaktige i strategiske beslutninger kan påvirke risikonivået indirekte, mens ansatte som tar posisjoner for selskapets regning, for eksempel i forbindelse med egenhandel, tar direkte risiko. Begge disse gruppene regnes i utgangspunktet som risikotakere etter regelverket.

Vi presiserer imidlertid at det alltid må gjøres en konkret vurdering. Det avgjørende er den ansattes arbeidsoppgaver, ikke hvilken tittel vedkommende har.
 
Videre mener vi at forskriften må forstås slik at det uansett lønnsnivå er risikoeksponeringen som avgjør hvilken kategori den ansatte er i. Vi mener derfor at den ansattes lønnsnivå ikke kan ha selvstendig betydning for vurderingen, selv om forskriften og Finanstilsynets rundskriv kan gi inntrykk av det.
 
Kravene til godtgjørelsesutvalg
Se rundskrivets pkt. 4.3.1.
 
Foretak med mellom 50 og 100 mrd. kroner i forvaltningskapital, alternativt mindre enn 100 mrd. kroner i forvaltningskapital og mer enn 50 ansatte (se forskriftens § 3), må ha et godtgjørelsesutvalg som skal forberede alle saker om foretakets godtgjørelsesordning for styret.
 
Vi tolker Finanstilsynets uttalelser dit hen at disse foretakene for øvrig må stå nokså fritt til å bestemme utvalgets sammensetning. Utvalget kan, slik tilsynet skriver i rundskrivet, bestå av hele eller deler av styret. Men det er etter vår mening ingen støtte i forskriften for å si at det bare er styremedlemmer som kan sitte i utvalget. Vi legger derfor til grunn at Finanstilsynets uttalelser på dette punktet er ment som et eksempel på hvordan utvalget kan settes opp. Hovedpoenget må være at medlemmene i godtgjørelsesutvalget er uavhengige av foretakets operative ledelse.
 
Om risikobegrepet
Finanstilsynet uttaler at risikobegrepet i prinsippet omfatter alle typer risiko som tradisjonelt er forbundet med finansiell virksomhet, og som kan påvirke foretakets resultat negativt. Videre uttales det at den ansattes mulighet og incentiver for å påvirke det operasjonelle risikonivået likevel må anses som liten så lenge den ansatte ikke har som sin arbeidsoppgave å begrense disse risikoene.
 
Etter vårt syn er det helt avgjørende å klarlegge relevante finansielle risikoer i foretaket for best mulig å kunne identifisere risikotakerne i selskapet.
 
Oppfølging fra Finanstilsynet
Tilsynet varsler at det blant annet vil foreta stedlig inspeksjon og stikkprøver for å kontrollere at regelverket følges.
 
Videre gjøres det klart at foretakene senest 31. august 2011 skal kunne gi informasjon til Finanstilsynet om avtaler med ansatte som ikke er i tråd med forskriften, samt hvilke tiltak som er iverksatt for at slike forpliktelser skal opphøre.