Skatt, avgift og forretningsjus | Tax and law

  • Share

Grunneierens ansvar for forurensning

Kjøper du en tomt som er forurenset står du ansvarlig for oppryddingen, selv om du var uvitende om forurensingen. Det fastslår Høyesterett.

Høyesterett har nylig avsagt en avklarende avgjørelse vedrørende ansvar og risikofordeling for forurensning (Rt. 2012 s. 944). Det legges en streng norm til grunn, hvor staten fikk medhold i sitt krav mot grunneier om refusjon for opprydding i forurensning, selv om den forurensende virksomheten hadde funnet sted før grunneier ble eier av eiendommen. 

Faktum og tidligere rettstilstand
Det følger av forurensningslovens § 7 første ledd at "ingen må ha, gjøre eller sette i verk noe som kan medføre fare for forurensning". Saken for Høyesterett gjaldt hvorvidt en grunneier i lys av denne bestemmelsen kunne anses som den ansvarlige for forurensning i grunnen når forurensningen var forårsaket av virksomhet som en tomtefester drev før grunneieren ble eier. Tomtefesteren hadde drevet med impregnering av trevirke. Virksomheten var lovlig da den ble drevet, og den opphørte ca 10 år før overdragelsen til dagens grunneier. Dagens grunneier var på overdragelsestidspunktet uvitende om at grunnen var forurenset.

Det har tidligere vært antatt at det må bero på en konkret vurdering om en grunneier kan anses som den ansvarlige for forurensning som skriver seg fra andre. Det bærende prinsippet har vært at "forurenseren betaler".

Høyesteretts syn på saken
Til tross for dette kom Høyesterett til at ”Grunneieren er ansvarssubjekt, eventuelt ved siden av andre, og (…) det er bare i helt spesielle tilfeller dette kan tenkes ikke å gjelde. Det innebærer at forurensningsmyndighetene kan velge å gå på grunneieren, selv om grunneieren ikke er den som forurensningen skriver seg fra.”

Høyesterett modererte deretter dette generelle utgangspunktet noe ved at ”Der en annen klart peker seg ut som nærmere til å foreta effektive tiltak, vil det etter omstendighetene kunne tenkes å innebære myndighetsmisbruk å rette krav mot grunneieren".

I foreliggende sak var det nettopp tilfellet at det ikke var andre ansvarssubjekt enn grunneieren som "klart" pekte seg ut som nærmest til å foreta effektive tiltak mot forurensningen. Selskapet som hadde drevet med treimpregnering hadde blitt kjøpt opp av et annet selskap for mange år siden, fusjonert med et tredje selskap og endret selskapsstruktur. Statens Forurensningstilsyn (nå Klima- og forurensningsdirektoratet – Klif) hadde uttalt at det var en komplisert og tidkrevende oppgave å identifisere de rettssubjekter som i dag kunne holdes ansvarlige for virksomheten som hadde funnet sted på eiendommen. 

EYs anbefaling
Konsekvensene av forurensning i grunnen er ofte betydelige, både hva gjelder kostnader til opprydding og mulig varige bruksbegrensninger. Høyesteretts avgjørelse aktualiserer på ny hvor viktig det er å være seg bevisst dette elementet ved eiendomstransaksjoner.

- Ved overdragelse av næringseiendom eller selskap med slik eiendom foreligger det gjerne rapporter fra grunnanalyser mv., enten fremlagt av selger i forbindelse med transaksjonen eller innhentet av kjøper i forbindelse med en miljømessig due diligence. I slike situasjoner er risikoelementet knyttet til forurensning for en stor del redusert, og dette kan hensyntas ved kjøpesumsberegningen, uttaler advokat Aslak Støen i EY.

Støen påpeker imidlertid videre:

- Dersom forurensningssituasjonen er usikker, er det avgjørende å utforme kontraktsbestemmelsene knyttet til mangels- og garantiansvar på en måte som ivaretar klientens interesser.

Les mer om EYs tjenester innen forretningsjuss her.

Kontaktinformasjon
For ytterligere informasjon ta kontakt med advokat Aslak Støen , EY Law

(Publisert 08.10.2012)

Kontakt oss

Jane Wesenberg
 Partner og leder forretningsjus Norge
+47 977 56 861

Her finner du en liste over alle våre kontaktpersoner innen forretningsjus.

Connect with us

Hold deg oppdatert med oss via sosiale medier og nyhetsbrev. Eller last ned vår EY Insights app for mobil og nettbrett.