Pressemelding

Norske selskaper fortsatt utsatt for korrupsjonsrisiko

22. mai 2015

  • Share

Norske selskaper har fremdeles mye ugjort når det gjelder å beskytte seg mot korrupsjonsrisiko. Det viser EYs (Ernst & Youngs) Fraud Survey 2015.

I rapporten “Fraud and corruption – the easy option for growth?” er 3800 ansatte i større selskaper i 38 land intervjuet om sitt syn på misligheter og korrupsjon. De norske svarene viser at mye er på plass, men at det fortsatt er et stykke vei å gå på enkelte områder.

Eksempelvis mangler fortsatt 30% av norske selskaper anti-korrupsjonspolicy/code of conduct, og 37% svarer at de aldri hatt fått anti-korrupsjonsopplæring. 

– Antallet som har gjennomført opplæring i anti-korrupsjon ligger riktig nok noe over det vest-europeiske gjennomsnittet (64% vs 59 %), men det er likevel alt for mange som ikke har gjennomført dette, sier Elisabeth Roscher, partner og leder for EYs norske granskingsenhet.

– Et så høyt tall som 21 % av de spurte mener at korrupsjon er utbredt i norsk forretningsvirksomhet. Igjen er det lavere enn for Vest-Europa for øvrig med 35%, men langt høyere enn de andre nordiske landene, påpeker Roscher. (DK 4%, Sverige10% og Finland 11%.)

Over 50% av de norske respondentene i undersøkelsen gir uttrykk for at deres selskap har en svak  eller manglende sanksjonskultur. Ved brudd på brudd på anti-korrupsjonspolicy er det ikke klare sanksjoner, og kun 27% svarer at selskapet deres faktisk har reagert mot ansatte  ved brudd. Dette er svakere enn gjennomsnittet som er 37%. Videre svarer bare 45% av de norske respondentene at de tror varsler alltid eller noen ganger  vil bli fulgt opp av toppledelsen.  De aller fleste (94%) svarer imidlertid at selskapet deres har en varslingskanal.

Både i EYs Global Fraud Survey 2012 og 2013 fremkom at norske selskaper i mye mindre grad enn andre europeiske bedrifter sjekker sine leverandører, agenter og samarbeidspartnere.

Årets undersøkelse bekrefter at det fremdeles er et betydelig forbedringspotensial når det gjelder oppfølging av leverandører i form av bakgrunnssjekk og lignende.  Målt mot øvrige europeiske bedrifter benytter norske i langt mindre grad godkjent leverandør-databaser, systematisk sjekk av eierskap hos tredjeparter, eller har kontraktsfestet rett til revisjon av leverandør. 

Les hele undersøkelsen her.