Pressemelding

Utbyttefesten er over

11. september 2015

  • Share

Utbyttene fra kraftselskapene til kommunene tørker inn. De erstattes av bevilgninger til vedlikehold og oppgraderinger.

Kampen om ressurser er i gang. Vinnerne klarer å tiltrekke seg kapital og kompetanse, og evner samtidig omstilling til en ny virkelighet. Henger eierne – det vil i hovedsak si kommunene – med på dette? Høstens nyvalgte kommunestyrer vil få mye å bryne seg på fremover.

Det norske kraftsystemet ble bygget ut for alvor på 40, - 50, - og 60-tallet.  Etter en tid preget av relativt få investeringer, skal kraftnæringen nå investere grovt sett 100 mrd kr i kraftnettet og 100 mrd kr i produksjonsanlegg de neste 8-10 årene (Kilde: Energi Norge). Dette er både nødvendige oppgraderinger, nyinvesteringer og tilpasning til ny teknologi. Dermed kan kommunene snart være i en situasjon der kraftselskapene ikke lenger er en finansieringskilde, men en utgiftspost.

Eiernes forhold til kraftnæringen
Energiloven av 1990 medførte store endringer for kraftnæringen. Loven medførte konkurranse og markedsmessige prinsipper innenfor kraftproduksjon og kraftsalg. I tillegg skulle det være et tydelig skille mellom monopolvirksomhet (nettselskap) og konkurranseutsatt virksomhet (kraftproduksjon og kraftsalg). Resultatet ble at selskapene organiserte seg annerledes.

Ved nyorganiseringen så eierne, oftest kommuner og fylkeskommuner, en gylden anledning til å øke sine budsjetter med midler fra det lokale kraftselskapet. 

Kraftnæringen var på 2000-tallet preget av færre investeringer og jevnt stigende kraftpriser. Eierne ble vant til stadig høyere utbytter, uten å ta vesentlig hensyn til selskapenes økonomiske situasjon. Arvesølvet viste seg fra sin beste side og ga en hyggelig og nærmest risikofri avkastning.

En utømmelig skattekiste?
Fremover ventes overskudd av fornybar energi i Norge og Norden. Det betyr lavere kraftpriser enn vi har hatt de senere år, og reduserte inntekter for kraftprodusentene. Det er små marginer for de som selger strøm til forbrukerne, og nettselskapene opplever en mer komplisert hverdag som igjen fordyrer driften.

Samtidig står vi altså overfor gigantiske investeringer i produksjonsanlegg og strømnettet. Kontantstrøm, driftsresultater og utbyttekapasitet kan dermed bli dramatisk redusert for selskapene. Utbyttefesten er i teorien over. Alternativet er at eierne tapper selskapene for verdier, noe som igjen går utover lånekapasitet og lånebetingelser. Eller sagt på en annen måte; selskapene trenger mer penger, men kan ikke forvente å få noe av sine eiere. Med unntak av Statkraft og Statnett.

Vi ser at flere av kraftselskapene nå jobber aktivt for å tilpasse seg de endrede rammevilkårene. De revurderer sine strategier, igangsetter effektiviseringsprogrammer, jobber med kompetanseutvikling og fokuserer på lønnsomme forretningsområder. Selskaper fusjonerer, og i tillegg søkes det etter ekstern kapital som kan bidra til å sikre nødvendige investeringer.

Eiernes vanskelige valg
Både eiere og styrende organer må ta inn over seg at det som fungerte greit i går, sannsynligvis ikke fungerer like godt i morgen. Kraftnæringen trenger tydelige eiere som både forstår hva som kreves av selskapene fremover, stiller krav og samtidig legger til rette for gode strukturelle og finansielle løsninger.

Kommunereformen kan medføre at kraftkommuner blir slått sammen. Hva gjør eierne da med sine verdier? Skal verdiene realiseres før en sammenslåing, eller skal selskapene fusjoneres og verdier flyttes?
Hva så med det store kapitalbehovet? Vil eierne slippe til en større industriell aktør, eller et infrastrukturfond på eiersiden? Begge alternativer kan bidra til utvikling av selskapet gjennom finansiell løfteevne og kompetanse. Men det kan være en følelsesmessig vanskelig avgjørelse.

Kraftnæringen representerer vår viktigste infrastruktur, og er en del av løsningen på våre klimautfordringer.  Dagens eiere vil tvinges til å ta mange vanskelige valg fremover, og noen av eierne vil også forsvinne i årene som kommer.

Eiere i den norske kraftnæringen må være profesjonelle, der rammevilkår og faktabasert informasjon er avgjørende i diskusjoner og strategiske valg. Eiermessige valg basert på politisk spill kan få uheldige konsekvenser for selskapene spesielt og samfunnet generelt.

Dette må våre nyvalgte kommunestyrer ta med seg videre.

 

Denne saken ble trykket som debattinnlegg i Dagens Næringsliv 11. september 2015 og er skrevet av Gunnar Westgaard, direktør og ansvarlig i EY for rådgivning mot kraftnæringen.