Pressemelding

Større transparens, mer kontroll og økt risiko

19 April 2016

  • Share

• Bedriftsledere ønsker større gjennomsiktighet rundt selskapers reelle eiere
• Globalt mener 39 prosent at korrupsjon er utbredt i deres land
• I Norge mener 16 prosent det samme
• Hele 36 prosent mener at økonomisk press på selskapet kan rettferdiggjøre uetisk atferd
• Cyber-kriminalitet og håndtering av personopplysninger får ikke tilstrekkelig oppmerksomhet.
 

Bedriftsledere vil ha større åpenhet om eierskap, og med god grunn. Presset for å forebygge og kunne identifisere og håndtere svindel, bestikkelser og korrupsjon er økende. Dette drives bl.a. av økende trusler fra cyber-kriminalitet, faren for hvitvasking av penger, og at det mange steder i verden er politisk og økonomisk ustabilitet.

På verdensbasis ønsker 91 prosent større åpenhet om selskapenes reelle eier. I Norge mener absolutt alle spurte at det er viktig å vite hvem som til syvende og sist eier og kontrollerer selskapene du gjør forretninger med. Det viser EY årlige undersøkelse Global Fraud Survey 2016: ”Corporate uredelighet - individuelle konsekvenser".

– Selskaper ønsker mer inngående kjennskap til hvem de arbeider med, blant annet på grunn av økt fokus på anti-korrupsjon, hvitvasking av penger og risiko for misligheter. Selskaper er mer opptatt av innsyn fordi de ser at transaksjoner med kunder, leverandører og partnere med komplekse selskapsstrukturer kan utgjøre en risiko, sier  Frode Krabbesund, Fraud Investigation & Dispute Services i konsulent- og revisjonsselskapet EY (Ernst & Young).

Studien ble gjennomført i januar 2016 og omfatter nær 3.000 bedriftsledere fra 62 land. Siden er det bare blitt mer fokus på spørsmålet om eierskap og åpenhet i selskaper, media og blant politikere, blant annet på grunn av avsløringene i Panama Papers.

– Undersøkelsen ble gjennomført før de siste avsløringene av omfattende misbruk av offshoreselskaper, men oppmerksomheten har bare forsterket trenden - og viser med all tydelighet at økt åpenhet som tema har bred offentlig interesse, sier Krabbesund.

Økt åpenhet er bare en del av løsningen på problemer som bedriftseiere fortsatt ser på som høyst reelle. Globalt svarer 39 prosent at bestikkelser og korrupsjon er utbredt i deres land (tilnærmet uendret fra 38 prosent i både 2014 og 2012). I år svarer 32 prosent også at de er personlig bekymret for bestikkelser og korrupsjon i sin virksomhet.

I Norge er langt færre (16 prosent) som mener at bestikkelser og korrupsjon er allment forekommende i næringslivet. Dette bildet innebærer uansett en stor utfordring for bedrifter.

– Vi føler ikke at dette hører hjemme i Norge, og selv om vi vet at det skjer andre steder i verden, så er det er en utfordring å forstå omfanget og håndtere det. Studien viser at det er land hvor opp til 90 prosent av bedriftsledere som anser korrupsjon og bestikkelser som vanlig, og i mer enn 20 land har over 50 prosent denne oppfatningen. Det er en kulturell og praktisk utfordring for alle som møter virkeligheten i andre markeder, sier Krabbesund.

– Vi har sett hvor viktig interne varslere er når det gjelder å avdekke bestikkelser og korrupsjon. Det er avgjørende at bedriften har på plass varslingsordninger som både sikrer anonymitet og en forsvarlig behandling av slike henvendelser fra varslere, sier Krabbesund. Han nevner krypterte linjer og mottak hos en uavhengig tredjepart som viktige faktorer i en forsvarlig varslerordning hos bedriftene.


Bare en liten gave
Mer diffust blir bildet når spørsmålet er hva ledere mener kan forsvares hvis det hjelper selskapet i en presset økonomisk situasjon. Mens nordmenn helt klart tar avstand fra å gi pengegaver eller andre personlige gaver, så det er annerledes når det kommer til "underholdning"; 18 prosent i Norge tar da gjerne imot. I Sverige er det tilsvarende 48 prosent, UK 32 prosent, Danmark 22 prosent, og Tyskland og Finland 14 prosent som synes dette er akseptabelt.

– Dette handler om vaner og kultur, noe som betyr at vi i Norge og mange andre steder ikke anser uformelle sosiale situasjoner i en profesjonell sammenheng som korrupsjon. Sannheten er at hvis det er en forventning om en retur, spiller verdien på gaven mindre rolle. I slike gråsoner er det ofte et spørsmål om hvordan man skal tolke eller oppfatte visse situasjoner og forventninger. Selv i Norge er det et bredt spekter av hverdagslige situasjoner som er risikabelt nær grensen, og som mange lukker øynene for, sier Krabbesund.

Hva som i ett land er innenfor kan være ulovlig i et annet. En av de mer restriktive lovgivningene er den britiske anti-korruptionsloven, UK Bribery Act, som gir en bred tolkning av bestikkelser og gjelder for alle selskaper som har virksomhet i Storbritannia, for eksempel et salgskontor, og også deres aktiviteter utenfor Storbritannia. Det er en av flere trender som har en global smitteeffekt.

– Globalt økt åpenhet og kontroll er sannsynlig å være to dominerende trender i de kommende årene. Det kan være drevet av økt regulering og lovgivning, risiko for tap av inntekter og omdømme, og av den økonomiske nedgangen og usikkerhet - alle faktorer som gjør at selskapene er på utkikk etter måter å holde bedre styr på sin virksomhet, avslutter Frode Krabbesund.


Les rapporten: "Global Fraud Survey 2016: Corporate misconduct - individual consequences"


Kontakt:
Frode Krabbesund
Leder av EYs Granskingsenhet
Mobil 970 83 813 

Ole Kristian Lunde, Head of PR
Mobil 9094 3135

EY’s 14th Global Fraud Survey 2016: corporate misconduct – individual consequences
Between October 2015 and January 2016, our researcher — the global market research agency Ipsos MORI —conducted 2,825 interviews in the local language with senior decision-makers in a sample of the largest companies in 62 countries and territories.