Hva kan næringslivet lære av Johaug-saken?

  • Share

Dopingsaken til Therese Johaug har preget mediebildet en stund, med mer eller mindre kvalifiserte hypoteser rundt straff og hvilket slag dette har vært for hennes eget omdømme, Skiforbundets og for Norge som idrettsnasjon. Reaksjonene fra inn- og utland utgjør nok kun de innledende rundene, men har allerede gjort stor skade. Saken føyer seg inn i rekken av hendelser i idretten og næringslivet, og viser hvor avgjørende det er å sette risikovurderinger og reduserende tiltak i et system for å forebygge konsekvenser av omdømmetap.

Av Kjetil Helvig
Leder av Integrity & Compliance,EYs granskingsavdeling

Å bli tatt i doping er utvilsomt en risiko enhver idrettsutøver frykter. Det er godt mulig Johaug og Skiforbundet vurderte sannsynligheten for å ende i en dopingsak som lav, særlig etter forebyggende tiltak som god oppfølging og kontroll fra støttefunksjoner, jevnlig kursing i regelverk og bevisstgjøring rundt anti-dopingarbeid. «Vi gjør alt etter boka» uttalte Johaug til NRK dagen etter hun begynte å bruke Trofodermin.

Spørsmålet er heller om de forstod konsekvensen av å havne i en slik situasjon, og hvis så, om de også innså at den lave sannsynligheten som gjenstod etter forebygging, fortsatt var for høy?

Som toppidrettsutøver vil du bli testet for doping, og har du fått i deg feil stoffer, selv om du ikke kan bebreides eller har vært uaktsom, vil dopingprøvene fortsatt være positive og du ender med en dopingsak. Uavhengig av om saken ender som et straffbart brudd på reglene eller ikke, har den virkelig belastende straffen allerede blitt idømt og fullbyrdet, i form av tap av omdømme og fall i tillit.

En så betydelig konsekvens krever mer risikoreduserende tiltak enn kompetanse og opplæring. Mennesker gjør av natur feil eller er uaktsomme. Forbundet bør i tillegg ta ansvar og implementere dokumenterbare kontroller, som en rutine med registrering og godkjenning av produkter en idrettsutøver får i seg eller smører på seg. Nye rutiner kan virke omfattende, men forstår man at rutinen er der for å beskytte en selv, blir rutinen raskt en vane som fører til et integritetsløft og videre styrking av omdømmet. Beste praksis kalles det når risiko og tiltak er satt i system.

Hva kan næringslivet lære av denne saken? For norske bedrifter kan tap av omdømme blant annet resultere i tapte inntekter, økte operasjonelle kostnader og lavere aksjekurser, og dette i tillegg til og uavhengig av om bedriften eksempelvis blir dømt for brudd og ilagt foretaksstraff.

Årlige omdømmeratinger får mye oppmerksomhet. At det tar lang tid å bygge opp et omdømme, mens det kan rives ned på sekunder, er bekreftet ved flere anledninger. Gildes e.colisak trekkes ofte frem som et eksempel på dette, der bedriften brukte flere år på å gjenvinne sitt tradisjonelt gode omdømme. Omdømmetap begrenser seg heller ikke til en knock-out hvor bedriften sakte reiser seg igjen. Omdømmeslaget kan i verste fall være nådestøtet som fører til konkurs.

Hvilket fokus har norske selskaper på forebygging for å opprettholde kunders, partneres, eieres og myndigheters tillit? EYs erfaring fra evalueringer og granskinger er at selskaper er blitt bedre på jevnlig å vurdere risiko av sentrale forretningsprosesser, men fortsatt henger flere sektorer langt etter med å inkludere etikk, integritet og compliance.

Compliancevurderinger baseres først og fremst på obligatoriske risikoelementer hjemlet i lov og andre reguleringer, som korrupsjons- og HMS-risiko. Vurderingene gjøres også basert på mer frivillige elementer, som selskapets verdier, retningslinjer og bransjestandarder. Fellesnevneren er konsekvensen omdømmetap, som i flere tilfeller kan være større for selskapet enn selve lovbruddet. Konsekvensen for omdømmetap oppleves så stor at det har vokst frem en egen undergruppe av risikostyring som kun fokuserer på omdømmerisikoer; reputational risk management.

Etterspørselen er økende etter konkrete omdømmerisikooppdrag. Globalt ser vi særlig at finansbransjen har implementert styringssystemer for omdømme, med større konsern tett etter. Historisk er finans en sektor som har ligget langt fremme innen compliance og risikostyring, og Norge er intet unntak. Mange har innsett at på dette området er det langt bedre å forebygge enn å gjenvinne.

Så gjenstår det å se hva Skiforbundet og Johaugs dyrekjøpte læring fra denne hendelsen vil være, mens vi på sidelinjen heier på rettferdighet.

Granskingsenheten har spesialkompetanse og tilbyr compliance-relaterte tjenester innen anti-korrupsjon, anti-hvitvask, anti-trust (konkurranselovgivning), samt arbeidsmiljøloven, HMS-regelverk og regelverk for offentlige anskaffelser. Les mer om våre tjenester.