Gode varslingsordninger avdekker misligheter

  • Share

Undersøkelser viser at rundt 40 prosent av alle misligheter i næringslivet oppdages gjennom varsling. Velfungerende varslingsordninger er derfor avgjørende for å avdekke slike forhold.

En fersk undersøkelse fra revisjons- og rådgivningsselskapet EY om etikk i næringslivet viser at bevisstheten om varslingsordninger er høyere i Norge enn i de fleste andre land. Av de norske respondentene oppgir 39 prosent at de er kjent med eget selskaps ordninger, mens snittet ellers for Vest-Europa bare er 19 prosent.

– Undersøkelsen bekrefter at vi lever i et hjørne av verden med grunnleggende respekt for lover og regler og stort sett lite korrupsjon. Likevel har vi utfordringer nok å gripe fatt i, sier Frode Krabbesund, leder for EYs granskingsenhet (Fraud Investigation & Dispute Services).

Nøler med å rapportere
Undersøkelsen viser at når respondentene uroer seg over uetisk oppførsel i egen bedrift er de ofte nølende til å rapportere det, eventuelt usikre på hvor det skal rapporteres. Når de først bestemmer seg ville hele tre av fire i den globale undersøkelsen velge å rapportere eksternt direkte til myndigheter eller media. For bedriften kan dette ofte komplisere situasjonen, og gir derfor en ekstra begrunnelse for en troverdig og effektiv varslerordning.

– Varslingsordninger må først og fremst inngi tillit. Den som vil varsle om alvorlige forhold vil ofte ha bekymringer rundt egen identitet eller om varslingen blir tatt på alvor. Mange frykter både for egen karriere i og utenfor bedriften, nøler pga. frykt for egen sikkerhet eller av lojalitet til kolleger og bedriften, sier Krabbesund.

Han understreker at det derfor er viktig å ha på plass velfungerende og godt kommuniserte varslingsordninger som både ivaretar beskyttelse av varslerens identitet og som håndterer henvendelser og oppfølging på en betryggende og kompetent måte.

Mer utsatt for tyveri
Bedriftenes digitale og fysiske verdier er mer utsatt for tyveri, ødeleggelse og manipulering fra innsidere enn noen gang tidligere. Slike trusler er ofte vanskelig å avdekke uten å samle inn og analysere data fra en mengde kilder. Ved å fokusere på mønstre slik som avvikende arbeidstider, forsøk på å få tilgang til fortrolige kontorområder eller bruk av uautoriserte eksterne lagringsmedier kan selskaper identifisere ansatte som kan medføre en høyere risiko for selskapet.

– Bedrifter må finne måter å løse dette på. Ny robotteknologi kan imidlertid hjelpe oss på vei ved å hente ut avvik fra på forhånd definerte mønstre, og teknologien og treffsikkerheten blir stadig bedre. Det som blir krevende her er å balansere det teknologisk mulige med det akseptable i et personvernperspektiv, sier Krabbesund.

Behov for å overvåke datatrafikk og kommunikasjon
De fleste arbeidstakere ser prinsipielt behovet for å overvåke datatrafikk og kommunikasjon mellom bedriften og omverdenen for å redusere risikoen for underslag, bestikkelser og korrupsjon. Når det gjelder konkrete og praktiske utslag av dette blir det straks vanskeligere.

På spørsmål om hva bedriften bør gjøre for å redusere denne risikoen mener 13 prosent av de norske respondentene i undersøkelsen at overvåkning av e-post er akseptabelt – 19 prosent internasjonalt. Viljen til å la bedriften overvåke telefonsamtaler er også her langt større internasjonalt; 14 prosent totalt i undersøkelsen aksepterer dette, men kun én prosent av nordmennene.

Spørsmålet snudd til å gjelde om respondenten ser noe av dette som brudd på personvernet mener hele 78 prosent av de norske at overvåkning av e-post ville være det, mens 87 prosent mener at overvåkning av telefonsamtaler ville være det.

For mer informasjon, kontakt:
Frode Krabbesund, leder for EYs granskningsenhet, mob 970 83 813
Ole Kristian Lunde, pressesjef, mob 916 69 000

Om EMEIA (Europe, Middle East, India and Africa) Fraud Survey 2017
I alt ble 4.100 personer i 41 land, hvorav hundre i Norge, intervjuet for å få innsikt i næringslivets holdninger til uetisk atferd. Bestikkelser og korrupsjon er, riktignok med store variasjoner, fortsatt en stor utfordring i mange land. Mange krefter settes derfor inn i retning større åpenhet og ansvarlighet, også fra internasjonale organisasjoner som G20-landene, OECD og Verdensbanken. Her finner du hele rapporten.