Næringslivet viser dårlig forståelse for klimarisko og muligheter

  • Share

Norske bedrifter knytter i liten grad klimarapportering opp mot forretningsmodell og finansielle prestasjoner.

Av: Nicolai Prytz  og Fredrik Storhaug Nordbø i EY. Kronikken er tidligere publisert i Dagens Næringsliv (bak betalingsmur).

Mens det politiske klimasamarbeidet beveger seg sakte fremover, er vi nå vitne til et taktskifte flere steder i privat sektor. Næringslivet har en økende erkjennelse av at de fleste bransjer vil påvirkes av klimaendringer på godt og vondt.

Mulighetene knyttet til grønn vekst var hovedtema på Zerokonferansen i Oslo forrige uke. Vidar Helgesen lanserte nylig et ekspertutvalg som skal vurdere betydningen av klimarisiko for norsk økonomi. Mandag startet FNs klimaforhandlinger i Tyskland om hvordan verdenssamfunnet skal nå utslippsmålene i Parisavtalen.

Et viktig initiativ kom i sommer fra G20-landenes spesialutvalg «Task Force on Climate-related Financial Disclosure» (TCFD), støttet av investorer verdt over tusen milliarder dollar, og med den britiske sentralbanksjefen Mark Carney og finansmannen Michael Bloomberg i spissen. Utvalget kom i sin sluttrapport med anbefalinger for hvordan bedrifter bør kartlegge og rapportere på klimarelatert risiko og muligheter.

I EY-publikasjonen «Climate Risk Disclosure Barometer – Norway» har vi vurdert rapporteringen til de største selskapene på Oslo Børs og hvor godt de møter TCFD-anbefalingene. Selv om flere norske bedrifter har tatt skritt mot mer åpenhet om bærekraft og klima indikerer likevel våre funn at nåværende rapportering ikke er tilstrekkelig og at få har en spesifikk vurdering av klimarisiko.

Finansmiljøer har lenge ytret bekymring over dette. Finansiell risiko som følge av klimaendringer, kan i verste fall lede til at hele forretningsmodeller blir avleggs. Investorer i dag etterspør derfor mer informasjon om hvordan bedrifter jobber med klima, bærekraft og langsiktig verdiskaping. Tidligere i år publiserte også Oslo Børs egne retningslinjer om slik rapportering.

For å ivareta investorenes behov inneholder TCFD-rapporten et rammeverk for hvordan selskap i ulike næringer bør rapportere om klimarisiko. Dette omfatter politiske, teknologiske og markedsmessige endringer som følge av det grønne skiftet (overgangsrisiko), så vel som direkte konsekvenser av klimarelaterte hendelser (fysisk risiko). I henhold til anbefalingene bør man rapportere om hvordan et selskap vurderer klima ut fra selskapsstyring, strategi, risikostyring samt mål og metoder.

Selskapsrapporteringen må følgelig også dreie seg om hvordan klimaendringer påvirker en bedrift, ikke bare hvordan bedriften påvirker klimaet. Bare da kan bedriftens interessenter få et helhetlig bilde av deres innsats for å møte risiko og sikre langsiktig verdiskaping.

I vår gjennomgåelse ser vi at norske bedrifter i liten grad knytter klimarapportering opp mot sin forretningsmodell og finansielle prestasjoner. Det gjør det vanskelig å relatere klima og bærekraft til strategi, og gir begrenset innsikt i risiko og muligheter.

Noen sektorer scorer dramatisk lavt på dette området. Eksempelvis er rapportering nesten fraværende på alle kategorier innen shipping og transport, tross at denne bransjen allerede opplever store teknologiske og markedsmessige omveltninger som respons til klimautfordringen.

Undersøkelsen viser også at det er lang vei frem til markedsledende bedrifter i Europa, spesielt hos naboene Sverige og Danmark, der det stilles høyere regulatoriske krav til slik rapportering. Dette kan påvirke norsk konkurranseevne i utlandet.

For å formidle slik informasjon anbefaler TCFD-rapporten bruk av klimascenarioer – altså ulike tilstander av forventet klimaendring – som et verktøy for å kartlegge risiko og muligheter fremover i tid. Slik kan et selskap konstruere mulige utviklingsbaner for sin virksomhet, som igjen kan brukes i utforming av strategi.

Et eksempel på dette er Statoil som i år har publisert tre klima- og energiscenarioer som del av sin overliggende strategi. Olje- og gassbransjen står ovenfor store utfordringer, der både klima- og geopolitikk samt teknologiutviklingen kan endre bransjens forutsetninger. Gjennom åpenhet rundt klimarisiko klarer Statoil å synliggjøre hvordan de vil være i stand til å respondere på utfordringer og skape nye muligheter.

Langsiktig og helhetlig planlegging er kjernen i det TCFD anbefaler. Norske bedrifter bør nå ta dette innover seg og vise hvordan de kan bidra til fremtidig vekst under det grønne skiftet, slik at man unngår klimarelaterte «Kodak moments» i norsk næringsliv.

Les rapporten Climate Risk Disclosure Barometer her.