The better the question. The better the answer. The better the world works. У вас есть вопрос? У нас есть ответ. Решая сложные задачи бизнеса, мы улучшаем мир. У вас є запитання? У нас є відповідь. Вирішуючи складні завдання бізнесу, ми змінюємо світ на краще. Meilleure la question, meilleure la réponse. Pour un monde meilleur. 問題越好。答案越好。商業世界越美好。 问题越好。答案越好。商业世界越美好。

Regnskapsnyheter

Oktober 2017

Formålet med dette nyhetsbrevet er å orientere om aktuelle regnskapsspørsmål og utviklingstrekk innenfor IFRS og god regnskapsskikk. Nyhetsbrevet retter seg mot produsenter og brukere av regnskap og andre med interesse for finansiell rapportering.

Dette nyhetsbrevet omhandler nye veiledende pensjonsforutsetninger, Practice Statement med fokus på vesentlighet, informasjon om IFRS 15-kravene til presentasjon og noter fra første kvartal 2018, ny veiledning til retningslinjene for alternative resultatmål, nye notekrav til finansieringsaktiviteter i kontantstrømmer (IAS 7), IFRS Core Tools samt nye publikasjoner.

Last ned Regnskapsnyheter oktober 2017 som PDF her.

Veiledende pensjonsforutsetninger per 31. august 2017

Norsk RegnskapsStiftelse (NRS) har publisert en oppdatert veiledning for pensjonsforutsetninger per 31. august 2017. De veiledende pensjonsforutsetningene tar utgangspunkt i et typisk norsk foretak med pensjonsordninger etter lov om foretakspensjon. Beregningsforutsetningene i veiledningen er derfor ment som et utgangspunkt for foretak når de skal vurdere fastsettelsen av egne pensjonsforutsetninger. Utviklingen frem mot balansedagen kan medføre at forutsetningene må endres og pensjonsberegningen oppdateres.

Regnskapsnyheter oktober 2017

Gjennomsnittlig lønnsvekst er uendret, mens veiledningen for diskonteringsrenten for hhv. foretaksobligasjoner og statsobligasjoner har gått noe ned siden 31. desember 2016. Vi befinner oss i en situasjon hvor diskonteringsrentene er lavere enn forventet lønnsvekst. Konsekvensen av dette er at pensjonsforpliktelsen, basert på NRS’ forutsetninger, kan øke.

Fokus på vesentlighet

I september i år ga International Accounting Standards Board (IASB) ut et såkalt Practice Statement, som best kan oversettes til «praksisuttalelse», om vesentlighetsvurderinger (Making Materiality Judgements). En praksisuttalelse er veiledende i formen og er ment som hjelp til regnskapsprodusenter på områder som ikke er egnet for standardsetting, enten fordi de faller utenfor IASBs virkeområde (som for eksempel praksisuttalelsen fra 2010 om Management Commentary) eller fordi de vedrører forhold som er særlig skjønnsmessige av natur (som for eksempel vesentlighetsvurderinger).

Praksisuttalelsen om vesentlighetsvurderinger er et resultat av IASBs opplysningsprosjekt, Disclosure Initiative, som har som formål å bidra til at foretak gir mer relevant informasjon i regnskapene. Kort sagt forventer en at gode vesentlighetsvurderinger vil gi mer selskapsspesifikk informasjon og skreddersøm i regnskapene.

De to mest sentrale delene av praksisuttalelsen omfatter en prosessbeskrivelse og hvordan denne skal brukes i konkrete situasjoner. Prosessbeskrivelsen er en firestegsmodell, der alle stegene forutsetter at det er primærbrukernes informasjonsbehov som er vurderingsgrunnlaget.

Prosessbeskrivelsen tar for seg følgende steg:

1. Identifisere informasjon om transaksjoner og poster som potensielt kan være vesentlig

2. Vurdere vesentlighet ved hjelp av både kvantitative og kvalitative faktorer

3. Strukturere vesentlig informasjon på en måte som gjør den tilgjengelig

4. Vurdere regnskapet som helhet – kommer den vesentlige informasjonen frem på en konsis og tydelig måte?

Med firestegsmodellen som bakteppe illustrerer praksisuttalelsen hvordan gode vesentlighetsvurderinger kan gjøres vedrørende 1) informasjon om tidligere perioder (sammenligningsinformasjon), 2) feilretting, 3) lånebetingelser (covenants), og 4) delårsregnskap. IASB klargjør at tidligere perioders informasjon kun skal gjengis dersom den er relevant for å forstå utviklingen i inneværende periode. Det illustreres også hvordan uvesentlige feil i tidligere perioder kan være vesentlige i inneværende periode, og derfor kan medføre krav om retting. På ett område har enkelte pekt på at praksisuttalelsen tilsynelatende er standardsettende, og det er når den forutsetter at informasjon om lånebetingelser er vesentlig med mindre brudd på disse er «svært usannsynlig» (remote). Praksisuttalelsen etablerer i realiteten en særlig høy terskel for å unnlate å gi informasjon om lånebetingelser som selskapet er underlagt – en terskel som ikke kan gjenfinnes i gjeldende standarder.

Veiledningen om hvordan vesentlighet skal vurderes i delårsregnskap, spesielt når det gjelder kravet om informasjon om betydelige forhold oppstått i etterkant av sist avlagte årsregnskap, antas også å kunne bli en viktig rettesnor i praksis.

Praksisuttalelsen trådte i kraft umiddelbart, og bør derfor ses hen til ved utarbeidelse av 2017-regnskapet. Vi tror den vil være et nyttig hjelpemiddel for å utøve det skjønnet som kreves av alle selskaper når de utarbeider regnskap.

Regnskapsnyheter oktober 2017

IFRS 15 - krav til presentasjon og noter

Den nye inntektsføringsstandarden IFRS 15 Driftsinntekter fra kontrakter med kunder inneholder mer detaljerte krav til presentasjon og noteopplysninger enn dagens regler. Omfanget av opplysninger om foretakets inntekter forventes derfor å øke, både for årsregnskapet og delårsregnskapet. Det forventes at det vil bli krevende å oppfylle disse kravene i praksis. Alle IFRS-rapporterende foretak påvirkes av de endrede presentasjons- og notekravene og må følgelig gjøre seg kjent med disse. Dette gjelder også for de selskapene som kan fortsette med samme regnskapsføring av inntekter etter overgangen til IFRS 15. De nye kravene gjelder fra og med regnskapsåret 2018, og sentrale krav gjelder allerede fra første kvartal 2018.

Årsregnskapet

IFRS 15 inneholder enkelte nye krav til presentasjon (opplistingen er ikke uttømmende):

  • Inntekt fra kontrakter med kunder skal presenteres atskilt fra andre inntekter som eksempelvis leieinntekter, enten i resultatoppstillingen eller i note til regnskapet.
  • Inntekt knyttet til finansiering i avtaler der finansieringskomponenten er vesentlig skal presenteres separat og klassifiseres som finanspost, mens den delen av inntekten som representerer kontantsalgselementet klassifiseres under drift.
  • Nedskrivning på en fordring og/eller kontraktseiendel presenteres atskilt fra nedskrivning på andre fordringer.
  • Kontraktseiendeler, kontraktsforpliktelser og fordringer vurderes på kontraktsnivå og presenteres separat i balansen. Nettopresentasjon på tvers av kontrakter er ikke tillatt, med mindre de ordinære motregningsreglene i IFRS åpner for det.
  • Balanseførte utgifter knyttet til inntektskontraktene skal presenteres separat fra andre kontraktseiendeler eller kontraktsforpliktelser, enten i balansen eller i notene.
  • I tabellen under har vi oppsummert noen vesentlige nye notekrav, sammenholdt disse med det vi anser som et uttrykk for dagens praksis, og indikert noen potensielle endringer som følge av implementeringen av IFRS 15. Opplistingen er ikke uttømmende.

    Regnskapsnyheter oktober 2017

    Delårsregnskap

    Foretakene må allerede fra første delårsregnskap i 2018 ha ferdigstilt enkelte vurderinger knyttet til noteopplysninger. Dette omfatter blant annet:

    • Oppdatert prinsippnote
    • Virkningen av overgangen fra dagens regler til IFRS 15 som må kvantifiseres og presenteres
    • Opplysninger om inntekt på et disaggregert nivå (tilsvarende kravet for årsregnskapet)
    • Vurdere behovet for å oppdatere segmentinformasjonen i delårsregnskapet

    Overgangsregler – presentasjon og noter

    I forbindelse med overgangen til IFRS 15 foreligger det en del ekstra opplysningskrav. Dette omfatter blant annet følgende krav til presentasjon og opplysninger:

    Ved bruk av full retrospektiv metode

    • Tredje balanse
    • Opplysninger om praktiske forenklingsmuligheter – hvilke som er benyttet samt en kvalitativ vurdering av effekten av hver forenkling
    • Noteopplysninger etter IAS 8.28

    Ved bruk av modifisert retrospektiv metode

    • Beløpsmessig endring for hver regnskapslinje som påvirkes av implementeringen av IFRS 15 sammenlignet med bruk av IAS 11, IAS 18 og tilhørende tolkninger. Det skal gis en forklaring for årsakene til de vesentlige endringene.
    • Opplysninger om praktiske forenklingsmuligheter – hvilke som er benyttet samt en kvalitativ vurdering av effekten av hver forenkling

Veiledning til retningslinjene for alternative resultatmål

The European Securities and Markets Authority (ESMA) publiserte i 2015 retningslinjer for bruk av alternative resultatmål i regulert informasjon, herunder prospekter, årsrapporter og halvårsrapporter. Retningslinjene er nærmere omtalt i tidligere nyhetsbrev.

Siden da har ESMA publisert flere spørsmål og svar til retningslinjene for å fremme felles tilnærminger og praksis i gjennomføringen av disse. De syv første spørsmålene ble publisert av ESMA i januar 2017 og er omtalt i et tidligere nyhetsbrev. ESMA har i juli 2017 utvidet dokumentet med fire nye spørsmål og svar. Blant annet klargjøres det at:

  • Retningslinjene for Alternative Performance Measures (APM) gjelder for nøkkeltall presentert i ad hoc-opplysninger publisert av utsteder, selv om utsteder ikke er pålagt å publisere kvartalsregnskap i samsvar med rapporteringsdirektivet (Transparency Directive).
  • APM-er skal ikke fremheves i større grad enn tall som fremkommer direkte av finansregnskapet. Følgende faktorer vil blant annet kunne hjelpe utsteder i denne vurderingen:
    • Oppmerksomhet gitt APM-er sammenlignet med tall som fremkommer direkte av finansregnskapet
    • Plasseringen av APM-er i dokumentet
    • Bruksfrekvens
    • Bruk av fet skrift, kursiv, skriftstørrelse
    • Omfanget av analysene av APM-er
  • Dersom APM-ene er publisert på et tidligere tidspunkt i et annet dokument og opplysningene oppfyller kravene i APM-retningslinjene, er det tilstrekkelig med en direkte henvisning til dette dokumentet. Dette gjelder imidlertid ikke for prospekter. Referanseprinsippet som angitt kan imidlertid ikke brukes ved oppfyllelse av følgende opplysningskrav i retningslinjene:
    • Sammenligningstall
    • Meningsfulle beskrivelser av APM-ene
    • Prominens og presentasjon av APM-ene
    • Konsistens
  • Driftsresultat anses som en APM i henhold til APM-retningslinjene, med mindre det anvendte rammeverket for finansiell rapportering definerer eller spesifiserer dette begrepet.

Nye notekrav knyttet til finansieringsaktiviteter i kontantstrømmer

I januar 2016 publiserte IASB endringer i IAS 7 Oppstilling over kontantstrømmer med det formål å forbedre noteopplysningene om endringer i forpliktelser som oppstår fra finansieringsaktiviteter. Endringene gjelder for regnskapsperioder som starter 1. januar 2017 eller senere.

Kravet er at et selskap skal gi brukerne opplysninger som gjør dem i stand til å vurdere endringer i selskapets forpliktelser som skyldes kontantoppgjør og ikke-kontantoppgjør (som for eksempel valutakursdifferanser). Forpliktelser som oppstår fra finansieringsaktiviteter er forpliktelser som var, eller vil bli, klassifisert som finansieringsaktiviteter. Notekravene gjelder også for endringer i finansielle eiendeler hvis kontantstrømmene fra de finansielle eiendelene var, eller vil bli, klassifisert som finansieringsaktiviteter. Et eksempel på dette er eiendeler som benyttes til sikring av forpliktelser som stammer fra finansieringsaktiviteter.

I den grad det er nødvendig for å tilfredsstille notekravet, skal det gis opplysninger om følgende endringer i forpliktelser som oppstår fra finansieringsaktiviteter:

  • endringer i kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter
  • endringer oppstått som følge av at foretaket får kontroll eller mister kontroll over et datterselskap eller annen virksomhet
  • virkningen av endringer i valutakurser
  • endringer i virkelig verdi, og
  • andre endringer

Det er ikke krav om at opplysningene gis i form av en tabellarisk avstemming. Kravet er at selskapet skal gi tilstrekkelig informasjon til at brukerne skal kunne forstå endringene i finansieringsaktivitetene. Det er heller ikke krav om sammenligningstall for tidligere perioder ved førstegangs anvendelse.

Regnskapsnyheter oktober 2017

IFRS Core Tools

IFRS Core Tools er en samling av verktøy som kan brukes for å vurdere virkningene av endringer i IFRS. Disse omfatter IFRS Update, som gir en lettfattelig oversikt over endringer i IFRS-er som fortsatt ikke har trådt i kraft, eksempelregnskapet Good Group samt en notesjekkliste som gir en oversikt over notekrav for årsregnskap og delårsregnskap. IFRS Core Tools finner du her.

IFRS Update

Publikasjonen «IFRS Update of standards and interpretations in issue at 30 June 2017» gir en oversikt over de forestående endringene i standarder og tolkninger. Publikasjonen fokuserer i all hovedsak på endringer som er vedtatt frem til 30. juni 2017.

IFRS eksempelregnskap

EY har i mange år utarbeidet eksempelregnskap basert på det fiktive konsernet «Good Group». En oppdatert utgave av Good Group (International) Limited – Illustrative Consolidated Financial Statements er tilgjengelig her.

Eksempelregnskapene våre er utarbeidet i henhold til standarder som gjelder for regnskapsår som starter 1. januar 2017 eller senere (IASB ikrafttredelsesdato), og er utarbeidet i henhold til IFRS-ene slik de foreligger per 31. august 2017.

IFRS notesjekkliste

«International GAAP Disclosure Checklist – August 2017» er tilgjengelig her. Sjekklisten er oppdatert per 31. august 2017 og omfatter noteopplysninger etter IFRS som foretakene må gi eller oppfordres til å gi. Den inkluderer standarder som gjelder for regnskapsperioder som avsluttes 31. desember 2017 eller senere.

Regnskapsnyheter oktober 2017

Kontakt oss



Anne-Cathrine Bernhoft

Anne-Cathrine Bernhoft

Ansvarlig redaktør

Anne-Cathrine Bernhoft er statsautorisert revisor, autorisert finansanalytiker og arbeider som executive director hos EY. Hun leder fagavdeling regnskap og er en del av EY Nordic IFRS Desk.

Terje Havn

Terje Havn

Publikasjonsansvarlig

Terje Havn er statsautorisert revisor og arbeider som manager hos EY. Han er en del av EY Nordic IFRS Desk.