7 minutt lesing 23 mar 2020
Network administrator in server room

Koronakrisen og finansiell rapportering i første kvartal i 2020

med

EY Norge

Et tverrfaglig kompetansehus

EY Norge er et globalt oppkoblet, tverrfaglig kompetansehus drevet av vårt formål: «Building a better working world» - for våre kunder, våre ansatte og samfunnene vi opererer i.

7 minutt lesing 23 mar 2020
Relaterte temaer Assurance COVID-19

vis ressurser

Koronautbruddet fortsetter og det er for tiden vanskelig å se hvor omfattende de økonomiske og driftsmessige virkningene vil bli for norske selskap. Selskapene har som et resultat av dette større utfordringer enn på lenge når det første delårsregnskapet for 2020 skal avlegges.

For de fleste selskaper er koronautbruddet en hendelse etter balansedagen uten regnskapsmessig konsekvens for 2019-regnskapene. Det er dermed i stor grad kun snakk om tilleggsopplysninger i årsregnskapene for 2019. Delårsregnskapet for første kvartal 2020 skal imidlertid snart avlegges, og dette blir i langt større grad direkte berørt. Selskapene sliter med tapte inntekter og utfordringer med tilgangen på innsatsfaktorer til produksjonen, likviditetsutfordringer og overholdelse av lånebetingelser, en kronekurs på historisk lave nivåer og en svært lav oljepris, for å nevne noen av utfordringene. Myndighetene har så langt iverksatt en rekke tiltak for å bøte på situasjonen, og har også varslet at flere kommer.

Delårsrapporteringen gir en god anledning til å oppdatere markedet på selskapets vurdering av konsekvensene av koronautbruddet. For veldig mange selskap vil delårsregnskap for første kvartal 2020 være en av de mest utfordrende regnskapsavleggelsene noen gang. Først og fremst på grunn av den ekstreme usikkerheten som er skapt gjennom utbruddet og de påfølgende myndighetstiltakene, ikke bare i Norge, men i hele verden. Nettopp derfor er også dette kvartalsregnskapet en av de viktigste rapporteringene mange selskap har gjort på veldig lang tid.

Ved avleggelse av delårsregnskapet for første kvartal 2020 vil blant annet følgende måtte nøye vurderes:

Nedskrivninger varige driftsmidler

For mange selskaper representerer koronautbruddet den største risikoen med hensyn til fremtidig drift og finansiering. Koronautbruddet vil for veldig mange selskaper føre til utslag på nedskrivningsindikatorene. Det vil derfor måtte gjennomføres grundige nedskrivningsvurderinger allerede ved avleggelsen av første delårsregnskap i 2020. Den ekstreme usikkerheten som for mange gjelder både med hensyn til etterspørsel etter selskapets varer og tjenester og tilgang på innsatsfaktorer på både kort og lengre sikt, og mulighetene for ytterligere myndighetstiltak, avhengig av koronautbruddets videre utvikling, tilsier at det å utarbeide et rimelig estimat på både bruksverdi og virkelig verdi fratrukket salgsutgifter, blir en særs krevende øvelse. I mange tilfeller kan det være behov for å involvere kompetente verdsettelseseksperter.

Andre verdimålingsposter

Det forventes også at andre regnskapsmessige målinger vil påvirkes og at disse derfor må gjennomgås nøye i forbindelse med rapporteringen i 2020. Dette gjelder blant annet eiendeler/forpliktelser som måles til virkelig verdi, og spørsmålet om klassifisering og måling av finansielle eiendeler, herunder forventet tap etter IFRS 9. På samme måte som nevnt over vil slike verdimålinger kunne bli særs komplekse gitt den enorme usikkerheten som hersker rundt de sentrale verdiforutsetningene i mange bransjer.

Skattefordeler

Myndighetene er i ferd med å gjennomføre endringer i skattereglene i respons til koronautbruddet, herunder nye regler for anvendelse av skattemessig underskudd i 2020. De nye reglene vil for mange kunne medføre balanseføring av skattefordeler som uten regelendringene ikke hadde kvalifisert for balanseføring. For øvrig vil effektene av koronautbruddet kunne medføre at balanseførte skattefordeler i 2019-regnskapet ikke lenger kan forsvares balanseført. Det blir derfor veldig viktig at selskapene gjør gode vurderinger rundt balanseføring av skattefordeler i delårsregnskapene for 2020.

Sikringsbokføring

Sikringsbokføring er et annet område som potensielt kan bli påvirket av situasjonen som preger selskapet for tiden. Transaksjoner kan som en konsekvens av koronautbruddet bli redusert i omfang, eventuelt utsatt eller kansellert, noe som igjen vil kreve at grunnlaget for å la slike forventede transaksjoner inngå i en kontantstrømsikringsvurdering må revurderes.   

Valuta

Den norske kronen har svekket seg veldig mye de siste ukene mot sentrale valutaer som Euro og Dollar. Dette vil få regnskapsmessige konsekvenser for selskap med transaksjoner eller investeringer i annen valuta.

Endring i estimater og skjønnsmessige vurderinger

Det er sannsynlig at estimering og skjønnsmessige vurderinger som ble gjort i forbindelse med utarbeidelsen av 2019-regnskapet må gjentas og justeres for ny informasjon i første kvartal. Eksempelvis vil variable vederlag i salgsinntektskontrakter og avskrivningstid for varige driftsmidler og immaterielle eiendeler måtte bli gjenstand for grundige vurderinger når første delårsregnskap i 2020 skal avlegges.

Tapskontrakter

Kontrakter som per årsskiftet hadde en forventet positiv margin, kan ha blitt tapskontrakter i 2020, og en må derfor nøye vurdere behovet for avsetninger.

Modifikasjoner av leieavtaler

I noen tilfeller endres leieavtalene for å bidra til å lette situasjonen for leietaker, og det må følgelig tas stilling til om dette representerer modifikasjoner som endrer størrelsene i regnskapet.

Innregning av forsikringsoppgjør

I mange tilfeller vil det oppstår forsikringskrav i kjølvannet av koronautbruddet. Regnskapsføring av forsikringsoppgjør ved driftsavbrudd mv. reiser en rekke regnskapsmessige problemstillinger, både med hensyn til tidspunkt for innregning og presentasjon av forholdet.

Fortsatt drift

For en del selskap vil usikkerheten omkring fortsatt drift være av en slik art at det vil være krav om informasjon om dette i delårsregnskapet. For enkelte vil det kanskje også være aktuelt å vurdere om det er grunnlag for å utarbeide et fortsatt drift-regnskap. I motsatt fall må en vurdere hvilke innregnings-, måle- og presentasjonsprinsipper som er mest formålstjenlig. IFRS gir i så måte ingen eksplisitt veiledning, men en viss praksis er etablert og kan dras veksler på.

Opplysninger om koronarelaterte forhold

 

Enkelte selskap har en praksis med å skille ut såkalte «uvanlige» eller «spesielle» poster. Selska som ikke har gjort dette tidligere kan finne det formålstjenlig å gjøre det i denne situasjonen, om den anses tilstrekkelig gjennomgripende for den operasjonelle og finansielle situasjonen. Det som er krevende i så måte er imidlertid å identifisere effekter som er koronavirusskapt, og særlig siden en del effekter er indirekte. Det er derfor særs viktig at et hvert forsøk på å skille ut koronavirusskapte effekter skjer på en så tydelig og transparent måte som mulig.

Andre noteopplysninger

Som nevnt innledningsvis vil koronautbruddet for mange selskap begrense seg til en noteopplysning om hendelser etter balansedagen i 2019-regnskapet. IAS 34 Delårsrapportering forutsetter at en skal gi all informasjon som er nødvendig for å forstå endringene i finansiell stilling og inntjening siden siste årsregnskap. Det betyr at selskapene i første kvartal 2020 må gi utfyllende informasjon om effektene av koronautbruddet i første delårsregnskap, selv om de benytter et sammendratt format. IAS 34 inneholder konkrete opplysningskrav for blant annet:

-        nedskrivninger av varelager, kundekontraktseiendeler, varige driftsmidler og immaterielle eiendeler,

-        endringer i forretningsvirksomhet og økonomiske omstendigheter,

-        mislighold av lån eller brudd på låneavtaler,

-        transaksjoner med nærstående parter,

-        overføringer mellom nivåene i virkelig verdi-hierarkiet for finansielle instrumenter, og

-        uvanlige hendelser

Selv om ovenstående, som for mange vil være særlig relevant for første kvartal 2020, er særskilt nevnt i standarden, gir den ikke eksplisitte opplysningskrav på lik linje med øvrige standarder. Etter vår vurdering vil det imidlertid alltid være relevant å se hen til de øvrige standardene, selv om regnskapet avlegges i sammendratt format. For eksempel er det formålstjenlig å se hen til IAS 36 Verdifall på eiendeler og kravene til opplysninger om nedskrivninger og nedskrivningsvurderinger i denne. Den standarden stiller blant annet krav til sensitivitetsanalyse dersom en endring innenfor et rimelig mulighetsområde av en forutsetning, vil medføre nedskrivning av eiendelene eller den kontantstrømgenererende enheten. Gitt den ekstreme usikkerheten som vil gjelde for veldig mange selskap per utgangen av første kvartal 2020, vil en slik analyse mest sannsynlig være høyst relevant for brukerne. Hva som anses som et rimelig mulighetsområde vil for øvrig typisk være større i dagens situasjon enn det som historisk sett har vært tilfellet.

For en utfyllende omtale disse og andre relevante temaer for avleggelsen av delårsregnskap og årsregnskap for 2020, se vår publikasjon «Applying IFRS – Accounting considerations of the coronavirus outbreak. Updated March 2020».

COVID-19-utbruddet reiser mange utfordringer ved avleggelsen av årsregnskapet for 2019 og delårsregnskaper i tiden som kommer. Mange av vurderingene krever utstrakt bruk av skjønn, preget av høy usikkerhet og raske endringer.

Våre eksperter i EY jobber tett sammen med selskapene for å navigere i de krevende omstendighetene og å finne gode rapporteringsløsninger.

Ved spørsmål om temaene omtalt i denne publikasjonen, eller andre regnskapsmessige problemstillinger, henvend deg til din EY-kontakt.

Kontaktpersoner:

Steinar Sars Kvifte, Partner, Leder Nordisk IFRS-desk, Tlf 90 98 45 17

Anne-Cathrine Bernhoft, Associate Partner, Leder Fagavdeling regnskap/IFRS-desk, Tlf 91 35 79 60

Ankit Puri, Partner, Financial Accounting Advisory Services, Tlf 41 57 94 18

 

Sammendrag

Selskapene har som et resultat av koronaviruset større utfordringer enn på lenge når det første delårsregnskapet for 2020 skal avlegges. Her ser vi nærmere på hva som må vurderes i den sammenheng.

om denne artikkelen

med

EY Norge

Et tverrfaglig kompetansehus

EY Norge er et globalt oppkoblet, tverrfaglig kompetansehus drevet av vårt formål: «Building a better working world» - for våre kunder, våre ansatte og samfunnene vi opererer i.

Relaterte temaer Assurance COVID-19