19 mar 2020
Koronautbruddet – regnskapsmessige vurderinger

Koronautbruddet – regnskapsmessige vurderinger

Av

EY Norge

Et tverrfaglig kompetansehus

EY er et globalt, tverrfaglig kompetansehus drevet av vårt formål: «Building a better working world» - for våre kunder, våre ansatte og samfunnene vi opererer i.

19 mar 2020
Relaterte temaer Assurance COVID-19

Utbruddet av Covid-19 og myndighetenes tiltak for å begrense dets spredning har medført betydelig økonomisk usikkerhet både i Norge og resten av verden.

Utbruddet fortsetter å utvikle seg og det er krevende å kunne si noe om hvor store effektene blir, både driftsmessig og finansielt. Dette fører til at det er en rekke utfordringer ved avleggelsen av årsregnskapet for 2019, for de som ennå ikke har avlagt det, som gjelder uansett om regnskapet avlegges etter IFRS eller god regnskapsskikk (GRS). Videre vil utbruddet og den usikkerhet som er skapt ventelig ha betydelig innvirkning på delårsregnskap som avlegges i løpet av den nærmeste tiden.

For mer utfyllende informasjon viser vi til publikasjonen «Applying IFRS – IFRS accounting considerations of the Coronavirus outbreak».

Hendelser etter balansedagen

Under både IFRS og GRS er hendelser etter balansedagen definert som de hendelser, både gunstige og ugunstige, som finner sted mellom balansedagen og det tidspunktet styret vedtar at finansregnskapet skal fremlegges for godkjenning av generalforsamlingen.

Det skilles mellom to typer hendelser; hendelser som gir kunnskap om forhold som eksisterte på balansedagen og som skal ha regnskapsmessig konsekvens (Type A), og hendelser som vedrører forhold som oppstod etter balansedagen og som det ikke skal tas hensyn til i innregningen og målingen i regnskapet for inneværende periode (Type B).

Utbruddet av Covid-19 var per 31. desember 2019 begrenset – kun et par titalls smittetilfeller var kjent, de første offisielle dødsfall hadde ikke inntruffet, og viruset hadde fortsatt ikke spredd seg til andre land enn Kina. Kina varslet for øvrig WHO om viruset først den 31. desember 2019. 

Det enkelte foretak må selv vurdere om effektene av Covid-19-utbruddet representerer hendelser etter balansedagen Type A eller Type B, men basert på kunnskapen om utviklingen av viruset og de påfølgende myndighetstiltakene som er iverksatt, forventes det at dette vil være en Type B-hendelse i 2019-regnskapet for nær alle foretak med balansedag 31. desember 2019.

Gitt utviklingen som skjer, daglig, vil avgrensningen mellom Type A- og Type B-hendelser for delårsregnskapet for første kvartal 2020 ventelig bli krevende. Selv om prinsippet er tydelig, så er det ingen tvil om at gjennomføringen i praksis vil kreve betydelig skjønnsutøvelse.

Noteopplysninger
Selv om et foretak konkluderer med at virkningene av Covid-19-utbruddet er en hendelse etter balansedagen som det ikke skal tas hensyn til i 2019-regnskapet, må det gis opplysninger om hendelsen i regnskapet. Dersom virkningene er vesentlige, skal foretaket opplyse om både hendelsens art og gi et estimat på den finansielle effekten. Dersom det er for stor usikkerhet til at den finansielle effekten kan estimeres, skal foretaket opplyse om dette.

I en del tilfeller vil en også måtte vurdere å innarbeide informasjon om den usikkerheten som har oppstått i øvrig noteinformasjon. Dette gjelder eksempelvis informasjon om usikre estimater. Tilsvarende for sensitivitetsanalyser der informasjon om effekten av «rimelig mulige» endringer i forutsetninger skal gis, der hva som anses som «rimelig mulig» i noen tilfeller kan bli påvirket av usikkerheten som Covid-19-utbruddet har medført.

Nedskrivning av driftsmidler

Det følger av regnskapsreglene at et foretak skal vurdere om det finnes indikasjoner på verdifall ved slutten av hver rapporteringstidsperiode. Dersom det foreligger indikasjoner på verdifall må foretaket gjennomføre en nedskrivningstest. Ettersom Covid-19-utbruddet var svært beskjedent i omfang per 31.12.19 forventer vi at det kun i et fåtall tilfeller vil gi indikasjoner på verdifall per årsskiftet, jfr. også omtalen av hendelser etter balansedagen over.

I noen tilfeller vil det imidlertid kunne være vanskelig å skille mellom hva som er ny informasjon om forholdene på balansedagen (Type A) og informasjon om forhold som representerer hendelser etter balansedagen uten regnskapsmessig virkning (Type B). I slike situasjoner må et skille mellom de to etableres ved bruk av skjønnsutøvelse.

Fortsatt drift

Et svekket driftsresultat eller en svakere finansiell stilling etter balansedagen kan indikere at det er nødvendig å vurdere om forutsetningen om fortsatt drift fremdeles kan legge til grunn. Hvorvidt grunnlaget for fortsatt drift er til stede må dermed vurderes helt frem til tidspunktet for regnskapsavleggelsen, og alle konsekvenser som følge av Covid-19-utbruddet og myndighetenes mottiltak må tas med i betraktningen.

Ved vesentlig usikkerhet om fortsatt drift, men der fortsatt drift likevel legges til grunn i regnskapet, skal selskapet gi opplysninger om denne usikkerheten.

Hvor krevende de nevnte vurderingene blir, og hvilken konklusjon en kommer til avhenger av omstendighetene til foretaket. Det samme gjelder behovet for tilleggsopplysninger i regnskapet. Årsaken er at ikke alle foretak vil bli påvirket av koronautbruddet og myndighetenes tiltak på samme måte. Det innebærer at det kreves at selskapets ledelse foretar vesentlige skjønnsmessige vurderinger, og at man løpende oppdaterer vurderingene etter hvert som utbruddet utvikler seg og graden av usikkerhet endres.

Øvrige regnskapsmessige vurderinger

Ved avleggelsen av regnskapet for 2019 og delårsregnskaper i 2020 vil det kunne være andre regnskapsmessige problemstillinger som er relevante. Dette omfatter blant annet:

  • Måling av virkelig verdi
  • Forventede tap på finansielle eiendeler
  • Noteopplysninger om usikkerhet i estimater
  • Estimater knyttet til
    • variabelt vederlag (IFRS 15),
    • netto salgsverdi for varelager,
    • grunnlaget for å kunne balanseføre utsatt skattefordel,
    • gjenværende økonomisk levetid for varige driftsmidler og immaterielle eiendeler, samt for balanseførte leieavtaler, og
    • avsetninger for tapskontrakter

Avsluttende kommentarer

COVID-19 utbruddet reiser en del utfordringer ved avleggelsen av årsregnskapet for 2019 og delårsregnskaper i tiden som kommer. Mange av vurderingene krever utstrakt bruk av skjønn under omstendigheter preget av høy usikkerhet og raske endringer.

Våre eksperter i EY jobber tett sammen med foretakene for å navigere gjennom den uoversiktlige situasjonen og finne gode rapporteringsløsninger.

Ved spørsmål om temaene omtalt i denne publikasjonen, eller andre regnskaps- og selskapsrettslige problemstillinger, ta gjerne kontakt med din EY kontakt.

Kontaktperson:
Anne-Cathrine Bernhoft, Associate Partner, leder fagavdeling regnskap EY, Tlf. 91 35 79 60
Ankit Puri, Partner, Financial Accounting Advisory Services, Tlf. 415 79 418

Sammendrag

Covid-19 og usikkerheten den forårsaker fører til en rekke utfordringer ved avleggelsen av årsregnskapet for 2019 samt delårsregnskapet som skal avlegges den nærmeste tiden. I denne artikkelen ser vi nærmere på ulike regnskapsmessige vurderinger.

Om denne artikkelen

Av

EY Norge

Et tverrfaglig kompetansehus

EY er et globalt, tverrfaglig kompetansehus drevet av vårt formål: «Building a better working world» - for våre kunder, våre ansatte og samfunnene vi opererer i.

Relaterte temaer Assurance COVID-19