7 minutters lesing 1 apr 2020
Looking through board room door at business strategy meeting

Omgjøring av utbytte

Av

EY Norge

Et tverrfaglig kompetansehus

EY er et globalt, tverrfaglig kompetansehus drevet av vårt formål: «Building a better working world» - for våre kunder, våre ansatte og samfunnene vi opererer i.

7 minutters lesing 1 apr 2020
Relaterte temaer Assurance Jus COVID-19
Siden situasjonen og utsiktene har endret seg dramatisk på kort tid vil det for mange foretak kunne være aktuelt å endre foreslåtte eller allerede vedtatte utbytter. Et sentralt spørsmål er om det må utarbeides nytt årsregnskap dersom utbytteutdelingen fraviker styrets forslag. Under ser vi nærmere på noen ulike scenarier.

Bør selskapets styre unnlate å foreslå utbytte?

For selskaper der styret fortsatt ikke har avholdt styremøte og vedtatt regnskapet for fremleggelse, vil den klart enkleste løsning være at styret ikke foreslår noe utbytte, men i stedet ber generalforsamlingen gi styret en fullmakt til å beslutte utbytteutdeling innen en gitt ramme. Det er da ikke behov for ny generalforsamling for å beslutte utbyttet. Fullmakten skal registreres i Foretaksregisteret før styret kan bruke den.

Ved denne fremgangsmåten fremgår ikke utbyttet av årsregnskapet for 2019.  Utbyttet som besluttes av styret blir et tilleggsutbytte som får virkning og regnskapsføres på det tidspunkt styret benytter seg av fullmakten til å vedta et utbytte på grunnlag av årsregnskapet for 2019.

Har styret plikt til å omgjøre sin anbefaling om utbytte?

Selv om styret har avlagt årsregnskapet og besluttet å foreslå utdeling av utbytte før de forhold som kan true selskapets likviditet og/eller egenkapital oppsto, har styret et løpende ansvar for å sikre forsvarlig forvaltning, forsvarlig egenkapital og forsvarlig likviditet, jf aksjelovens kapittel 3.

Styrets forslag om utbytteutdeling fremlegges på generalforsamlingen. Dersom styret endrer sitt forslag til utbytteutdeling før eller i generalforsamlingen, som følge av en uforutsett hendelse eller utvikling, er det det endrede forslaget som presenteres. Etter vår forståelse har ikke styret plikt til å utarbeide nytt regnskap når de velger å endre utbytteforslaget som fremkommer av regnskapet.

Oslo Børs har for øvrig gjort oppmerksom på flere forhold foretak med aksjer og egenkapitalbevis notert på Oslo Børs, Oslo Axess og Merkur Market må hensynta i forbindelse med kansellering eller endring av tidligere annonsert utbytte, herunder at styremøter hvor slike vedtak fattes avholdes utenfor børsens åpningstid, at informasjon om kansellert eller endret utbytte offentliggjøres straks det er besluttet og at børsmeldingens overskrift tydelig angir om utbyttet er kansellert eller endret. Slike vedtak må også reflekteres i innkallingen til generalforsamling mv., og foretak notert på Oslo Børs eller Oslo Axess må i tillegg offentliggjøre oppdatert nøkkelinformasjon dersom tidligere kommunisert utbytte endres.

Styret har foreslått et utbytte, men generalforsamlingen ønsker å endre det

Det følger av aksjeloven og allmennaksjeloven[1] at det tilfaller styret å legge frem forslag om utbytte til generalforsamlingen. Styrets forslag til utbytteutdeling vil fremgå som en disponering og en gjeldspost i et GRS-regnskap, og gjennom noteopplysning i et regnskap avlagt etter IFRS.

Det hører imidlertid under generalforsamlingens kompetanse å beslutte utbyttet.

[1] For banker og finansieringsforetak følger dette av finansforetaksloven. 

Generalforsamlingen har ikke selv kompetanse til å avlegge et årsregnskap; det er det styret som gjør. Generalforsamlingens kompetanse er i utgangspunktet begrenset til godkjenning av regnskapet. Det er imidlertid generalforsamlingen som vedtar utbyttet, og generalforsamlingen står fritt til å beslutte et lavere utbytte enn det styret har foreslått. Dersom et lavere utbytte besluttes vil det ikke lenger være samsvar mellom dette og utbyttet som fremgår av regnskapet. Et vedtak om lavere utbytte ligger innenfor generalforsamlingens kompetanse. Vår forståelse er at det da ikke foreligger plikt for styret til å utarbeide og avlegge et nytt årsregnskap eller ny årsberetning.

Regnskapsloven krever at det fastsatte regnskapet skal sendes inn til Regnskapsregisteret i Brønnøysund. Vi legger til grunn at det i slike tilfeller vil være tilstrekkelig å sende inn årsregnskapet slik det er avlagt av styret og med tilhørende revisjonsberetning og vedlagt utskrift fra protokoll for generalforsamlingens vedtak om utbytteutdeling som informasjon om foreslått og vedtatt utbytte.

Kan selskapet velge å avlegge nytt regnskap, og hva blir i så fall konsekvensene av det?

Selskapets styre kan likevel velge å avlegge et nytt regnskap i tilfeller der generalforsamlingen beslutter et utbytte som er lavere enn det som styret foreslo. Det må da innkalles til ny generalforsamling der godkjenning av det nye regnskapet behandles.

Dersom nytt regnskap avlegges, vil konsekvensen være at selskapets ledelse og styre må ta stilling til informasjon om hendelser etter balansedagen som har tilkommet selskapet i perioden fra det styremøtet der regnskapet ble opprinnelig vedtatt for fremleggelse, frem til tidspunktet for det nye styremøtet. Dette innebærer at det vil kunne bli behov for å oppdatere informasjonen om hendelser etter balansedagen, gjøre en fornyet vurdering av fortsatt drift-forutsetningen, vurdere behovet for øvrig tilleggsinformasjon etc.

Generalforsamlingen har besluttet utbytte, men ønsker å omgjøre sin beslutning

Etter en gyldig og bindende beslutning om utbytteutdeling har hver enkelt aksjonær krav på utbetaling av sin andel av utbyttet i tråd med beslutningen.  Aksjonærenes utbyttefordring står i prinsippet ikke i en annen stilling enn andre krav mot selskapet. En eventuell omgjøring av beslutningen krever derfor tilslutning fra samtlige aksjonærer.

Det skatterettslige utgangspunkt er at utbyttet anses innvunnet og dermed skattepliktig ved utdelingsbeslutningen.  Skattedirektoratet har imidlertid uttalt at skattlegging vil unnlates dersom det skjer en omgjøring i 2020 for å sikre kravet til forsvarlig kapital og likviditet som følge av koronaepidemien, forutsatt at omgjøringen er fattet av kompetent selskapsorgan, er selskapsrettslig lovlig og skjer før utbetalingen gjennomføres.

Omgjøring av utbyttebeslutningen grunnet i betalingsvanskeligheter hos selskapet har også tidligere vært akseptert av skattemyndighetene dersom omgjøring skjer i samme år som utbyttet ble vedtatt og før utbetalingen finner sted.

Dersom selskapet ikke har tilstrekkelige midler til å dekke sine forpliktelser, herunder plikt til å utbetale utbyttet, må styret iverksette tiltak for å sikre at selskapet får tilstrekkelig egenkapital.

Kontaktpersoner:

Anne-Cathrine Bernhoft, Associate Partner, Leder Fagavdeling regnskap/IFRS desk, Tlf 91 35 79 60

Hanne Skaarberg Holen, Advokat (H) / Partner, Business Tax Services. Tlf 91 12 09 51

 

 

Sammendrag

Det vil for mange foretak være aktuelt å endre foreslåtte eller allerede vedtatte utbytter. Et sentralt spørsmål er om det må utarbeides nytt årsregnskap dersom utbytteutdelingen fraviker styrets forslag. Under ser vi nærmere på noen ulike scenarier.

Om denne artikkelen

Av

EY Norge

Et tverrfaglig kompetansehus

EY er et globalt, tverrfaglig kompetansehus drevet av vårt formål: «Building a better working world» - for våre kunder, våre ansatte og samfunnene vi opererer i.

Relaterte temaer Assurance Jus COVID-19