Kryptovaluta får stadig større utbredelse og blir oftere brukt til legitime transaksjoner.
Private penger kommer i sirkulasjon, eksempelvis gjennom Facebook Libra, og snart ser vi også digitale sentralbankpenger (DSP). Med nye teknologier kommer nye juridiske utfordringer. Her følger en kortfattet beskrivelse av reguleringer, jus og teknologier.
Identifisering av reelle rettighetshavere kan være en utfordring
Stortinget har bestemt at det skal opprettes et register over reelle rettighetshavere. Registeret skal være offentlig og bidra til transparens omkring eierskapet til juridiske sammenslutninger. Derfor er det av interesse å forstå hva som menes med reelle rettighetshavere, også med hensyn til kryptovaluta og nye verdiobjekter. Det følger av hvitvaskingsloven § 2 bokstav e: «reell rettighetshaver: fysisk person som i siste instans eier eller kontrollerer kunden, eller som en transaksjon eller aktivitet gjennomføres på vegne av».
Ordlyden i paragrafen favner vidt. Ytterligere presiseringer fremgår av hvitvaskingsloven og dens forarbeider, samt av EU-direktiver og forarbeider til lov om register over reelle rettighetshavere. I hvitvaskingsloven § 14 fremkommer det nærmere angitte kriterier for vurderingen av hvem som er en reell rettighetshaver. Utgangspunktet er at en fysisk eller juridisk person som direkte eller indirekte eier eller kontroller mer enn 25 % av et selskap er en reell rettighetshaver. Eierskapet fremgår av aksjonærboken eller et aksjeregister, og det er styret i et aksjeselskap som innhenter og registrerer dokumentasjon om direkte og indirekte aksjeeierskap. I tillegg skal selskaper innhente dokumentasjon over posisjoner som holdes gjennom fast enighet eller avtale.
Det er her man støter på en av utfordringene, ettersom aksjonæravtaler kan være konfidensielle. Hvordan skal en da finne ut av hva som fremgår av disse? I Norge følger Finansdepartementet løsningen fra Storbritannia og Nord-Irland, der opplysningskravet til registreringspliktige er fysiske personer med en kontrollfunksjon dersom ‘some form of stability’ kan identifiseres. Et konsistenskrav kan trolig etableres basert på aksjonæravtale, selv om også disse vil kunne endres. Identifisering av tilstrekkelig kontroll kan være vanskelig dersom den indirekte følger av flerleddede derivatavtaler og kodende smartkontrakter på lukkede blokkjede-baserte plattformer (Decentralised Autonomous Companies-plattformer).
Formålet med registrering av opplysninger om kontrollposisjoner er å fange opp tilfeller der fysiske personer har større innflytelse over et selskap enn det eierandelen eller stemmerettighetene skulle tilsi. Utfordringen er hvor mye ressurser som skal brukes på å identifisere uformelle kontrollkonstellasjoner i et selskap der slike ikke er så fremtredende eller i tilfeller hvor det aktivt søkes å unngå publisitet om kontrollkonstellasjoner.
Ved siden av plikten til å vite hvem som kontrollerer eget foretak, gjelder en særskilt plikt til å vite hvem som er reelle rettighetshavere for rapporteringspliktige, jf. hvitvaskingsloven §§ 14 og 2 i lys av kjenn-din-kunde-prinsippet. Rapporteringspliktige er eksempelvis banker, advokater, revisorer og eiendomsmeglere, og de er ansvarlige for å innhente informasjon om de registreringspliktige.
Hvitvaskingsdirektiv (EU) 2018/843
EUs femte hvitvaskingsdirektiv trådte i kraft 10. januar 2020. Dette er første gang et hvitvaskingsdirektiv regulerer kryptovaluta og tilretteleggere av krypto-transaksjoner. Før ikrafttredelsen av direktivet var kryptovaluta gjenstand for sparsommelig regulering, med unntak av enkelte medlemsland som innført egne regimer, slik som Malta og Estland.
Direktivet definerer virtuelle valutaer ut ifra fire kjennetegn:
- Et digitalt uttrykk for verdi, som ikke er utstedt eller garantert fra sentralbank eller annen offentlig myndighet
- Ikke nødvendigvis bundet til en lovlig opprettet valuta. (Virtuelle valutaer kan være koblet til underliggende Fiat-valuta eller andre formues objekter, referert til som «stablecoins».)
- Innehar ikke rettslig status som valuta eller penger, slik som elektroniske penger
- Aksepteres av fysiske og/eller juridiske personer som betalingsmiddel og kan overføres, lagres og handles elektronisk
For å klassifisere noe som en virtuell valuta må følgelig de utstede tokens være akseptert som et betalingsmiddel som kan overføres fra en blokkjede-bruker til en annen. Videre må de kunne lagres i f.eks. digitale lommebøker (‘wallet’), og de må kunne kjøpes og selges elektronisk på kryptobørser og kryptomarkedet. Definisjonen innebærer at tokens med «lock-up»- begrensninger for overførbarhet til andre fysiske og/eller juridiske personer ikke omfattes.
Enkelte virtuelle valutaer kan holdes anonymt, noe som representerer en fare for misbruk av kriminelle. En viktig utvikling ved det femte hvitvaskingsdirektiv er at to nye grupper av tilretteleggere gis rapporteringsplikt, nemlig vekslingstjenester mellom krypto og fiat og forvaltere av wallet-nøkler (custodian). Ved å inkludere slike tjenester i direktivet, vil kjenn-din-kunde-prosedyrer gjelde med løpende risikovurdering av transaksjoner og identifisering av reelle rettighetshavere. Det stilles også krav om at vekslingsaktører er registrert hos relevante tilsynsmyndigheter.
I EUs sjette hvitvaskingsdirektiv, som allerede trer i kraft 3. desember 2020, styrkes grenseoverskridende samarbeid på hvitvaskingsområdet ytterligere. Dette ved opprettelse av eget EU-organ for overvåking og en egen EU-påtalemyndighet. En styrket rolle legges også til det europeiske banktilsynet i den videre bekjempelsen av økonomisk kriminalitet.
Digitale tokens øker transparens i pengestrømmer
Bankene må selv etterleve reguleringer og melde om mistenkelige transaksjoner, og Økokrim er ansvarlig for å etterforske. Noen banker endrer prosesser og datasystemer med en gang myndighetene kommer med nye regler, mens andre banker er sene med å gjøre endringer. Noen få gjør muligens ikke endringer i det hele tatt.
Banker pådrar seg en risiko når et av leddene i betalingskjeden befinner seg i et «usikkert» land, noe som har gjort at mange banker ikke har korrespondentbanker i slike land. Antallet korrespondentbanker i verden ble redusert med 20 % mellom 2011 og 2018, ifølge Den internasjonale oppgjørsbanken (BIS). Det bidrar til at penger finner andre og uoversiktlige veier, som igjen gjør antihvitvasking og bekjempelse av terrorfinansiering mer utfordrende.
En blokkjedeteknologi-mynt er en digital token. I likhet med en pengeseddel, har også en digital token ofte et nummer. Dette nummeret følger en token til den blir slettet. Det gjør det enklere å følge verdiene fra den ene rettighetshaver til den andre. For eksempel kan myndigheter gå inn på en konto og se hvor hver token har befunnet seg tidligere med tidsstempel. Dette gjør det enkelt å se hvem som har sendt penger til skatteparadis.
Det vil også være enkelt å følge penger inn og ut av butikker for å sjekke at moms er riktig beregnet. I token-økonomien basert på blokkjeder finnes smartkontrakter som gjør det mulig å programmere penger. Denne muligheten gir mange fordeler, blant annet gjør den bekjempelse av hvitvasking, skatteunndragelse og korrupsjon enklere for bankene og myndighetene.
