5 minutters lesing 18 okt. 2021
Lyslykter på himmelen

Åpenhetsloven trer i kraft fra sommeren 2022: slik kan selskaper sikre etterlevelse

Skrevet av
Hanne Thornam

Partner og leder av Climate Change and Sustainability Services, EY Norge

Hanne har mer enn 14 års erfaring med å bistå næringslivet med å utvikle strategier, tiltak og rapportering knyttet til klima og bærekraft.

Kim Smeby

Manager, Climate Change and Sustainability Services, EY Norge

Manager for bærekraftstjenester ved EYs kontor i Trondheim. 15 års arbeidserfaring med bærekraft fra tre kontinenter. Brenner for sosial bærekraft og kontinuerlig forbedring.

Cecilie Kjeldsberg

Manager, Climate Change and Sustainability Services, EY Norge

Alt vi har skapt kan vi også forandre. Dette sitatet tatoverte jeg rundt ankelen da jeg jobbet i Nepal. Sitatet er en påminner om at likestillingsbevegelsen skal gagne menn på lik linje med kvinner.

5 minutters lesing 18 okt. 2021

Stortinget har vedtatt åpenhetsloven. Norske bedrifter får strengere krav til å forhindre brudd på menneskerettighetene i hele virksomheten.

Oppsummert
  • Stortinget har vedtatt åpenhetsloven.
  • Store og mellomstore bedrifter møter nå strengere krav til å forhindre brudd på menneskerettighetene.
  • EY har lang erfaring med menneskerettighetsarbeid. Ta kontakt for en prat om hvordan din bedrift kan løse de nye kravene.

Regjeringens forslag om «Lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold1», åpenhetsloven i kortform, ble endelig vedtatt i Stortinget 14. juni i år. Loven trer i kraft fra 1. juli 2022 og nærmere 9000 bedrifter vil måtte oppfylle nye og betydelig strengere krav til hvordan menneskerettigheter etterleves i alle deler av virksomheten, inkludert leverandørkjeden.

Hva er nytt med åpenhetsloven?

Overordnet setter åpenhetsloven krav til berørte bedrifter på tre forskjellige områder:

  1. Etterleve menneskerettigheter og legge til rette for anstendige arbeidsforhold i forbindelse med produksjon av varer og levering av tjenester. Dette gjelder alle deler av virksomheten, inkludert hele leverandørkjeden. Loven er tydelig på at måten dette skal gjøres på er gjennom aktsomhetsvurderinger.
  2. Rapportere om arbeidet med å kartlegge innvirkning på menneskerettigheter og iverksette tiltak for å rette opp eventuelle negative konsekvenser av virksomhetens aktiviteter. Denne informasjonen skal være allment tilgjengelig, for eksempel på selskapets nettside eller i årlig rapportering. Det innebærer en betydelig utvidelse av rapporteringskravene om samfunnsansvar som ble introdusert i regnskapsloven i 2013 (§ 3-3 c), og loven ser disse i sammenheng.
  3. Gi tilgang til informasjon om hvordan bedriften håndterer negative konsekvenser av sitt virke for menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. Loven gir alle rett til informasjon fra selskapene på en måte som minner om innsynsretten i offentlige institusjoner gjennom Offentleglova. Alle kan be om informasjon om hvordan en bedrift har jobbet for å kartlegge negative effekter på menneskerettigheter i virksomheten, og de har rett til et svar innen tre uker. Loven åpner for noen unntak, men de er svært begrensede.

Hvem er omfattet av åpenhetsloven?

Åpenhetsloven gjelder for store og mellomstore bedrifter i Norge. Bedrifter registrert i Norge som selger varer eller yter tjenester i utlandet er også berørt. Det samme er utenlandske selskaper som tilbyr varer og tjenester i Norge og er skattepliktige her til lands.

Selskaper som er definert som store foretak etter regnskapsloven § 1-5 omfattes. Det betyr at blant annet allmennaksjeselskaper og selskaper notert på regulert marked er omfattet, uansett størrelse.

Utover dette gjelder åpenhetsloven også for selskaper som oppfyller to av de tre følgende kravene på balansedagen:

  • Salgsinntekt: over 70 millioner kr.
  • Balansesum: over 35 millioner kr.
  • Gjennomsnittlig antall ansatte i regnskapsåret: over 50 ansatte

Selskaper som er morselskap i et konsern, må se på hele konsernet under ett når de skal vurdere om de er omfattet av disse kriteriene.

Hvordan kan berørte bedrifter etterleve kravene i åpenhetsloven?

Åpenhetsloven staker ut en kurs for hvordan bedriftene skal oppfylle kravene om å respektere menneskerettigheter. Den er tydelig på at bedriftene skal benytte aktsomhetsvurderinger i denne prosessen. Denne metoden har sitt utspring i FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter2 og setter praktiske standarder for tiltakene bedrifter må iverksette for å vurdere sin faktiske og potensielle innvirkning på menneskerettigheter.

OECD har utarbeidet en veileder for aktsomhetsvurderinger, og åpenhetsloven er klar på at vurderingene skal gjøres i tråd med denne. Stegene i OECDs veileder kan oppsummeres slik:

Tilpasset fra OECD Due Diligence Guidance for Responsible Business Conduct (2018)3

For de aller fleste bedriftene som er berørt, vil dette kreve betydelig innsats. Få norske bedrifter har rutinene som OECD anbefaler per dags dato, langt mindre den systematiske tilnærmingen som retningslinjene legger opp til. Det er særlig kravene til å vurdere dette i leverandørkjeder og forretningsforhold som vil kreve mye tid og ressurser for de fleste bedrifter, og dette vil være kontinuerlig arbeid der vurderinger og tiltak må oppdateres og tilpasses med jevne mellomrom.

Hva er konsekvensene av manglende etterlevelse?

Forbrukertilsynet får i oppgave å føre tilsyn med bedrifters etterlevelse av åpenhetsloven. Både manglende aktsomhetsvurderinger, manglende forebygging og gjenopprettelse så vel som mangel på å etterkomme informasjonskrav kan i teorien bli sanksjonert. Dette vil bli klarere når loven settes ut i live.

Åpenhetsloven er imidlertid tydelig på at selskaper kan ilegges dagbøter ved manglende etterlevelse. Enkeltpersoner kan også straffes med bøter ved overtredelser.

Veien videre

Det er som nevnt uklart når åpenhetsloven trer i kraft. Men den viser vei mot krav som trolig også vil styrkes over tid. Stortinget sier i sin innstilling at loven skal evalueres etter en tid. Et av kravene fra mindretallet var at bedriftene skulle pålegges en plikt til å oppgi produksjonssted for alle varer. Flertallet var i utgangspunktet positive til dette, men ønsker det ytterligere utredet.

Tilsvarende lover i andre europeiske land inkluderer dette, og EU-parlamentets resolusjon om aktsomhetsvurderinger 4 vedtatt i mars, et første steg mot et EU-direktiv på feltet, inkluderer også vurderinger av miljøskade.

Det er også verdt å merke seg at EU-resolusjonen tar til orde for en langt større verktøykasse for å sikre etterlevelse enn åpenhetsloven i sin nåværende form. Ekskludering fra offentlige anbudsprosesser og mulighet til å innføre importforbud på varer når det er konstatert rettighetsbrudd i produksjonen er blant virkemidlene EU ser for seg. EU-direktivet er ventet til høsten, og det vil da gi ytterligere føringer for hvordan norsk lovgivning på næringslivets etterlevelse av menneskerettigheter skal se ut.

EY kan bistå

I EY har vi jobbet med menneskerettigheter gjennom flere år. Vi har bistått forskjellige typer virksomheter med arbeid i egen produksjon så vel som i leverandørkjeder og andre forretningsforhold. Vi har bred erfaring fra menneskerettighetsarbeid i forskjellige sammenhenger, inkludert interesseorganisasjoner, statlig sektor, privat næringsliv og internasjonale organisasjoner og operasjoner som FN. 

Ta kontakt med oss for en prat om hvordan din bedrift best kan løse de nye kravene som kommer med åpenhetsloven.

Forfatter: 

Kim M. Smeby, Manager, Climate Change and Sustainability Services: +47 913 59 925

Kilder: 

  1. Stortinget.no
  2. Ohchr.org (pdf)
  3. Mneguildlines.oecd.org (pdf)
  4. Europarl.europa.eu

Sammendrag

Stortinget har vedtatt åpenhetsloven. Store og mellomstore bedrifter møter nå strengere krav til å forhindre brudd på menneskerettighetene. Det er særlig krav til bedrifter på tre områder:

  1. Etterleve menneskerettigheter
  2. Rapportere om arbeidet bedriften gjør med å kartlegge innvirkning på menneskerettigheter
  3. Gi tilgang til informasjon om hvordan negative konsekvenser håndteres

EY har lang erfaring med menneskerettighetsarbeid. Ta kontakt for en prat om hvordan din bedrift kan løse de nye kravene.

Om denne artikkelen

Skrevet av
Hanne Thornam

Partner og leder av Climate Change and Sustainability Services, EY Norge

Hanne har mer enn 14 års erfaring med å bistå næringslivet med å utvikle strategier, tiltak og rapportering knyttet til klima og bærekraft.

Kim Smeby

Manager, Climate Change and Sustainability Services, EY Norge

Manager for bærekraftstjenester ved EYs kontor i Trondheim. 15 års arbeidserfaring med bærekraft fra tre kontinenter. Brenner for sosial bærekraft og kontinuerlig forbedring.

Cecilie Kjeldsberg

Manager, Climate Change and Sustainability Services, EY Norge

Alt vi har skapt kan vi også forandre. Dette sitatet tatoverte jeg rundt ankelen da jeg jobbet i Nepal. Sitatet er en påminner om at likestillingsbevegelsen skal gagne menn på lik linje med kvinner.