Hva er det største problemet for kvinnelige ledere: glasstaket eller glassklippen?

med

Beth Brooke-Marciniak

Former EY Global Vice Chair – Public Policy

Former sponsor of Diversity and Inclusiveness at EY. Advancing women’s leadership in business. Former basketball player. Wife.

13 mar 2019

vis ressurser

Man kan ikke gjøre fremskritt hvis kvinner ansettes når alt er tapt og sparkes når alt er ordnet

Hva er nøkkelen til innovasjon i denne transformative tidsalderen? Du trenger mangfold. Du trenger menn. Og du trenger kvinner. Likestilling mellom kjønnene er ikke bare en grunnleggende menneskerettighet, det er også knyttet til et lands generelle økonomiske prestasjoner. Organisasjoner der kvinner utgjør om lag 30 % av lederstillingene har opptil 6 % mer i nettomarginer.

Å overse mangfold som en del av en forretningsstrategi er derfor ikke fornuftig fra et forretningsmessig synspunkt. Faktisk reduserer dette mulighetene for vedvarende økonomisk vekst, innovasjon og sosiale fremskritt.

Hvis kvinner er avgjørende for innovasjon og vekst på lang sikt, hvorfor er vi fortsatt anslagsvis 202 år fra å oppnå likestilling mellom kjønnene i arbeidslivet?

En kamp i motbakke

Til tross for at kjønnsgapet har blitt litt mindre i løpet av det siste året i henhold til Verdens økonomiske forums Global Gender Gap Report 2018, møter fortsatt kvinner motbakke når det gjelder lederstillinger. Og det viser seg at jo høyere kvinner klatrer, jo flere fordommer, utfordringer og stereotypier står de overfor. 

Det er imidlertid interessant at når kvinner faktisk blir valgt til toppjobber, er det vanligvis i krisetider – når en organisasjon strever økonomisk eller med andre utfordringer, eller til og med er i ferd med å kollapse. Dette fenomenet ble gitt navnet «glassklippen» av de britiske akademikerne Michelle Ryan og Alex Haslam, som i 2004 publiserte funn fra en omfattende studie av FTSE 100-selskaper der de fant en tendens til at kvinner blir utnevnt til å lede sviktende organisasjoner.

Selv om mange kvinner bryter gjennom glasstaket ved å si ja til stillinger i bedrifter med problemer eller i utfordrende tider for myndighetene, risikerer de ofte å bli holdt ansvarlige for resultater som har sitt utspring i ting som skjedde lenge før de tok over ansvaret.

Her er noen eksempler som er verdt å merke seg:

  • Jóhanna Sigurdardóttir ble Islands første kvinnelige statsminister og verdens første åpent homofile regjeringsleder midt i de negative økonomiske og politiske ettervirkningene av den globale finanskrisen. Hun stabiliserte Islands økonomi på relativt kort tid.
  • Tidligere administrerende direktør for Xerox, Anne Mulcahy, anses ofte som «glassklippens» suksesshistorie. Hun tok over som administrerende direktør i 2001 da Xerox var på randen av konkurs i henhold til kapittel 11 i USAs konkurslover. Ett år senere, etter en aggressiv restrukturering, kunne selskapet rapportere et positivt driftsresultat.
  • Det er oppmuntrende å se at kvinner blir bedt om å lede i krisetider – og at de lykkes på høyeste ledernivå. Men selv om de lykkes får de fortsatt sparken – selv etter at de har løst problemet.

Faktisk er sannsynligheten ca. 45 % høyere for at en kvinnelig administrerende direktør blir avskjediget fra sitt eget selskap enn at en mannlig blir det. Og underlig nok, mens bedre organisatorisk ytelse kan beskytte en mannlig administrerende direktør mot å få sparken, gjelder ikke det samme for kvinner. Med andre ord står kvinner overfor større utfordringer når de blir utnevnt til lederstillinger, og de får færre muligheter til å utvikle og prøve ut sine lederegenskaper.

Frelsereffekten

Når en kvinnelig administrerende direktør får sparken, blir hun vanligvis erstattet av en mann. Dette er hva noen akademikere kaller «frelsereffekten». Vi har sett denne historien i nyhetsoverskrifter gjentatte ganger.

Tidligere adm.dir. for Reddit, Ellen Pao, er ett eksempel.

I henhold til flere kilder hadde Pao kun stillingen i åtte måneder før hun ble byttet ut med Steve Huffman. Reddits sjefsingeniør, som trakk seg etter bare to måneder, sa at hun mente Pao hadde blitt plassert på en glassklippe.

En annen artikkel beskriver Patricia Russo som et eksempel på glassklippen og frelsereffekten. Russo ledet Lucent Technologies (senere Alcatel-Lucent) gjennom tre år med negativt utbytte for aksjonærene, før styret ansatte nederlenderen Ben Verwaayen.

En artikkel med tittelen Theresa May er den siste kvinnelige lederen som ble utnevnt i en krise og dømt til å mislykkes fremhever nok et glassklippescenario, der andre overskrifter tyder på at kandidatene som sannsynligvis vil erstatte May alle er menn. 

Til tross for at manglende likestilling mellom kjønnene får større oppmerksomhet, fortsetter kvinner å kjempe i oppoverbakke. Det er mer sannsynlig at de ansettes når alt er tapt, og det er likevel mer sannsynlig at de får sparken enn menn

Heldigvis finnes det noen praktiske måter å bidra til å skape mer rettferdige forhold for kvinner i lederstillinger.

  • Sørg for at styret ditt har likevekt mellom kjønnene og er mangfoldig sammensatt. Dette mangfoldet av perspektiver gir bedre sjanser for at ubevisste fordommer dempes, og for at ledere kan vurderes på en rettferdig måte.
  • Identifiser hvor det finnes stereotypier i organisasjonen din. Bruk dataanalyser til å avdekke ubevisste skjevheter i rekruttering, forfremmelsesbeslutninger, prestasjonsvurderinger og lønn.
  • Bruk en strategisk tilnærming til etterfølgerplanlegging, der lederstillinger og kandidater kartlegges mot et formål og en målsetning om å drive langsiktig verdi. På denne måten drives ikke lederskifter av reaksjoner på en krise eller kortsiktige resultater.

La dette være en påminnelse når administrerende direktører og toppledere samles i Davos neste måned. Til vi gjør noe med de underliggende skjevhetene som holder kvinner tilbake, vil kjønnsgapet bestå. Og som et resultat vil inngrodde skjevheter og mangel på mangfold fortsatt stå i veien for vedvarende økonomisk vekst, innovasjon og sosiale fremskritt.

Hva er mulig i den transformative tidsalderen? Diskuter dette og alle de nødvendige økonomiske og sosiale spørsmålene sammen med EY mens vi ser frem til Verdens økonomiske forums årsmøte for 2019 – fra 22. til 25. januar. Bli med i debatten gjennom ey.com/wef og ved å bruke #WEF19 og #BetterWorkingWorld.

En versjon av denne artikkelen ble opprinnelig publisert på Verdens økonomiske forums agenda

Sammendrag

Glasstaket har ikke blitt knust overalt, men der kvinner har smadret det og gått inn i lederstillinger kan de ofte bli offer for «glassklippen»: et fenomen der kvinnelige ledere får færre muligheter til å vise hva de duger til og mindre anerkjennelse for sine prestasjoner som ledere.  Å bli klar over de ubevisste fordommene bak denne trenden er det første steget for å gjøre noe med den.

om denne artikkelen

med

Beth Brooke-Marciniak

Former EY Global Vice Chair – Public Policy

Former sponsor of Diversity and Inclusiveness at EY. Advancing women’s leadership in business. Former basketball player. Wife.