4 minutters lesing 7 sep. 2020
Hvordan oppnå den nødvendige informasjonsflyten for sammenhengende tjenester?

Hvordan oppnå den nødvendige informasjonsflyten for sammenhengende tjenester?

Av Kine R. Olsen

Lead Enterprise Architect og Leder av Arkitektur, EY Norge

Brenner for virksomhetstransformasjon og strategisk arkitektur. Bor i skogen og lader batteriene med friluftsaktiviteter i alle varianter.

Bidragsytere
4 minutters lesing 7 sep. 2020
Relaterte temaer Rådgivning Helse Digitalisering

Vis ressurser

I takt med den teknologiske utviklingen skapes stadig høyere forventninger til tjenesteutvikling og tjenestekonsumering.

Moderniseringen av helse- og velferdsteknologi har akselerert over flere år, og har nå også fått en ekstra dytt av COVID-19. Nytteverdien av sammenhengende og personlig tilpassede tjenester er udiskutabel, og behovet er tydeligere enn noensinne. Samtidig er dette ingen enkel sak å imøtekomme.

Det er en rekke små og store utfordringer knyttet til sammenkoblede tjenester, og blant de største er informasjonsarkitektur. Vi har gjort oss opp noen tanker om hva som må til på dette området for å best mulig utnytte teknologiske muligheter. To av våre ledere innen helse har skrevet en utdypende artikkel om temaet.

Morgendagens helsetjenester

Det er ingen tvil om at den teknologiske utviklingen allerede har hatt stor innvirkning på helse- og omsorgsområdet, og at dette vil fortsette å øke eksponentielt i tiden fremover. Vi har kommet til en tid hvor vi som privatpersoner får umiddelbar tilgang til stadig flere tjenester, med større og større grad av selvbetjening og personlig tilpasning. I alle slags bransjer har digitalisering og brukersentrisk tilnærming blitt skrevet inn i virksomhetsstrategien, og helsesektoren er intet unntak.

Utfordringene er ikke lenger nye, og på ingen måte unike for helse- og omsorgsområdet, men sektoren er blant de med spesielt komplekse IT-landskap. Samtidig er tiden nå mer enn moden for en ny tilnærming til helseinformasjonsarkitektur.

Ettersom teknologiske fremskritt visker ut tidligere grenser for helseindustrien, utvides brukerreisene og tjenestene blir bredere. Det vokser kontinuerlig frem nye sammenkoblinger på tvers av virksomheter, privathjem og lokalsamfunn, som muliggjør nye serier av løsninger, og nærer oppunder forventningen om et komplett sømløst system, hvor den enkelte selv utøver en aktiv rolle.

På samme måte forventes en endring i jobbene innenfor helsevesenet, slik vi allerede ser i så mange andre bransjer. Hovedformålet med den digitale utviklingen er typisk å frigjøre menneskelig kapasitet, slik at denne kan omfordeles til mer verdiskapende arbeid. Innenfor helse- og omsorg er dette behovet spesielt synlig. Det er en rekke områder hvor det ideelt sett skulle vært større grad av personlig oppfølging, men hvor tiden heller må prioriteres på oppgaver som kunne og burde vært utført av maskiner.

Informasjonsarkitektur i endring

Der ny teknologi gir utallige muligheter i teorien, er arkitekturen ikke rigget for det i praksis. De fleste av dagens løsninger er ikke opprinnelig bygget for å understøtte dataflyt på tvers. For å få til dette har man derfor bygget integrasjoner i alle varianter opp igjennom, som har resultert i alt fra spagettinettverk til døde punkter, og et forvaltningsregime deretter. I mangel av felles språk går ressurser til oversettelse mellom systemer, hvor standarder som Fast Healthcare Interoperability Resources (FHIR) benyttes, for å øke graden av interoperabilitet.

Utfordringene er ikke lenger nye, og på ingen måte unike for helse- og omsorgsområdet, men sektoren er blant de med spesielt komplekse IT-landskap. Samtidig er tiden nå mer enn moden for en ny tilnærming til helseinformasjonsarkitektur.

For å best mulig imøtekomme fremtidens behov kreves et moderne miljø for sammenkobling og deling av data på tvers av systemer. I tråd med vår tids industrielle revolusjon må det jobbes frem en åpen og modulær plattform, med innhold skilt fra teknologi, hvor data kan samles inn og kobles sammen uavhengig av kilde. Det fordrer naturligvis korresponderende innholdsstyring og sikkerhetsmekanismer, teknisk så vel som menneskelig. En lagarkitektur med tydelig separering av oppgaver, hvor raske endringer i de øvrige lagene ikke påvirker datastrukturen, gir en grad av fleksibilitet som muliggjør god dataflyt og utnyttelse av moderne teknologi.

Dagens løsninger er ikke bygget for å understøtte dataflyt på tvers. Dermed; integrasjoner i alle varianter, som har resultert i alt fra spagettinettverk til døde punkter, og et forvaltningsregime deretter.
Kine R. Olsen
Lead Enterprise Architect og Leder av Arkitektur, EY Norge

Videre vil det måtte tilrettelegges for sameksistens av gamle og nye systemer, med videreføring av de byggeklossene (eksempelvis APIer) som fortsatt vil gjøre seg gjeldene i lang tid fremover, om enn på nye måter. Eksisterende løsninger må ivaretas og kommuniseres med i parallell, gjennom gradvis utvikling av en moderne arkitektur.

Avslutningsvis bør det presiseres at arkitekturendringer ikke kan foregå i et vakuum. Med data og teknologi i sentrum, er informasjonsarkitektur med på å prege både forretningsstrategier og samfunnsutvikling. Utdaterte forretningsmodeller og anskaffelsesprosesser må redesignes etter datadreven tilnærming, med sikte på et fremtidsrettet økosystem.

Sammendrag

I utnyttelse av digitale teknologier, og sammenkoblede helsesystemer, står informasjonsarkitektur helt sentralt. I dag er det ingen mangel på dataproduksjon, snarere tvert imot, men verdien av data avhenger av hvordan den brukes. For å nyttiggjøre oss de enorme mengdene informasjon vi samler inn, kreves en arkitektur som sørger for hensiktsmessig organisering og deling av data.

Om denne artikkelen

Av Kine R. Olsen

Lead Enterprise Architect og Leder av Arkitektur, EY Norge

Brenner for virksomhetstransformasjon og strategisk arkitektur. Bor i skogen og lader batteriene med friluftsaktiviteter i alle varianter.

Bidragsytere
Relaterte temaer Rådgivning Helse Digitalisering