6 minutters lesing 6 mai 2020
Blurry images of graphs

IASB foreslår et nytt resultatregnskap

Av EY Norge

Et tverrfaglig kompetansehus

EY er et globalt, tverrfaglig kompetansehus drevet av vårt formål: «Building a better working world» - for våre kunder, våre ansatte og samfunnene vi opererer i.

6 minutters lesing 6 mai 2020
Relaterte temaer Assurance

IASB har skiftet fokus fra «getting the numbers right» til «making the numbers understandable».

Denne artikkelen er et utdrag av artikkelen «Nytt resultatregnskap» (Kvifte) som ble publisert i Revisjon og Regnskap nr. 3/2020.

De senere årene har det blitt reist stadig sterkere kritikk mot regnskapene som beslutningsgrunnlag, ikke nødvendigvis fordi tallene er feilaktige, men mer fordi den relevante informasjonen om innholdet i tallene, og hva de representerer, i bare begrenset grad er tilgjengelig for brukerne av regnskapet.

I 2015 bestemte derfor IASB seg for at «making the numbers understandable» skulle være hovedprioritet fremover, og dette kommer nå til uttrykk i det såkalte «Better Communication Theme». Prosjektet har allerede ledet til en rekke endringer, herunder enkelte avgrensede justeringer i IAS 1 Presentasjon av finansregnskap, IAS 7 Oppstilling av kontantstrømmer og IAS 8 Regnskapsprinsipper, endringer i regnskapsmessige estimater og feil.

I tillegg er en praksisuttalelse om utøvelse av skjønn i vesentlighetsvurderinger (PS2) utgitt, samt at IASB for tiden jobber med utvikling av et nytt rammeverk for fastsettelse av noteopplysningskrav (operasjonalisert ved bruk av IAS 19 Ytelser til ansatte og IFRS 13 Måling til virkelig verdi) og bearbeiding av praksisuttalelsen om ledelsesberetninger (PS1).

I desember 2019 sendte i tillegg IASB et forslag til ny standard om presentasjon på høring. Denne standarden vil erstatte IAS 1 og deler av IAS 7 og IAS 8. Endringsforslagene gjelder først og fremst resultatregnskapet, selv om enkelte endringer også foreslås for balansen og kontantstrømoppstillingen. Noen av endringene gjelder presentasjonen i selve resultatoppstillingen, mens andre gjelder tilleggsopplysninger om de enkelte resultatpostene. I det følgende oppsummeres noen av de mer sentrale endringsforslagene som gjelder resultatregnskapet.

 «Seksjonering» og delsummer

I høringsutkastet er et av de mer sentrale endringsforslagene at resultatregnskapet skal «seksjoneres» på samme måte som kontantstrømoppstillingen. Det betyr en inndeling i drift, investering og finans. For hver seksjon skal det være en delsum – driftsresultat, resultat før finansiering og skatt og resultat før skatt.

IASB foreslår imidlertid, i motsetning til hva som gjelder for kontantstrømoppstillingen, at andel resultat fra «integrerte» tilknyttede foretak og felleskontrollert virksomhet skal representere en egen seksjon, mellom drift og investering, mens andel resultat fra tilsvarende, men ikke-integrerte investeringer skal inngå i investeringsseksjonen.

Oppsettet nedenfor illustrerer forslaget i høringsutkastet.

  Driftsinntekt
Driftskostnader
Driftsresultat
+ Resultatandel fra integrerte egenkapitalmetodeinvesteringer
Driftsresultat og resultatandel fra integrerte egenkapitalmetodeinvesteringer
+ Resultatandel fra ikke-integrerte egenkapitalmetodeinvesteringer
+ Inntekt fra investeringer
Resultat før finansiering og inntektsskatt
+ Renteinntekt fra kontanter og kontantekvivalenter 
Kostnader fra finansieringsaktiviteter 
Reversering av diskontering av pensjonsforpliktelser og avsetninger
Resultat før inntektsskatt

Innføringen av driftsresultat fremstår kanskje ikke som særlig nytt, men faktum er at det ikke er krav i gjeldende IFRS om å definere og presentere et driftsresultat. I praksis gjør imidlertid nesten alle norske foretak det. Det er derfor litt overraskende at IASBs egen praksisanalyse (vedlagt høringsutkastet) viste at en tredjedel av foretakene i utvalget (100 store foretak på tvers av tolv bransjer og 26 land) ikke bruker driftsresultat. Med andre ord vil dette forslaget, dersom det blir vedtatt, få betydning for en rekke foretak.

Kostnadsanalyse

 Gjeldende standard krever at kostnader skal presenteres i regnskapsoppstillingen, enten basert på deres funksjon eller deres art. Dersom kostnadsanalysen i resultatregnskapet er basert på funksjon, skal arten opplyses om i note. I praksis aksepteres en blanding av funksjons- og artsanalyse i regnskapsoppstillingen, så fremt artsanalysen er fullstendig, dersom informasjonen i resultatoppstillingen og noter kombineres. I høringsutkastet foreslås et forbud mot blandet kostnadsanalyse i resultatoppstillingen, og at artsanalysen skal gis i én note, og ikke spres mellom ulike noter, i den grad en funksjonsanalyse gis i resultatoppstillingen.

Uvanlige poster

I høringsutkastet foreslås innføring av et krav til å gi noteopplysninger om såkalte «uvanlige» poster. Uvanlige poster defineres som poster med begrenset predikasjonsverdi fordi det er rimelig å forvente at tilsvarende eller like poster ikke vil oppstå før etter «flere fremtidige rapporteringsperioder». Tilsvarende eller like poster er de som er like med hensyn til art og beløp.

Det har overrasket enkelte at IASB velger å kreve informasjonen om uvanlige poster i regnskapet. Et alternativ, for å oppnå det samme, ville vært å stille minimumskrav til de opplysninger som gis dersom et foretak selv valgte å opplyse om uvanlige poster, men uten å kreve at opplysningene gis.

Kombinasjonen av uvanlige poster og forbudet mot blandet kostnadsanalyse, innebærer at presentasjon av uvanlige poster i resultatoppstillingen i mange tilfeller ikke kan gjøres siden uvanlige poster ofte er av ulik art eller har ulik funksjon.

Ledelsesdefinerte resultatmål

Høringsutkastet foreslår at foretak skal opplyse om ledelsesdefinerte resultatmål i en note til regnskapet. Ledelsesdefinerte resultatmål er definert som resultatmål som publiseres utenfor regnskapet og som representerer summer eller delsummer.

I høringsutkastet fremkommer en rekke krav til noteopplysninger om disse resultatmålene, som definisjon, begrunnelse for bruken, og avstemming mot nærmeste sum eller delsum i resultatregnskapet.

Høringsutkastet forbyr ikke presentasjon av ledelsesdefinerte resultatmål i resultatoppstillingen, men som for uvanlige poster vil presentasjon av disse målene begrenses av forbudet mot blandet kostnadsanalyse.

Måten ledelsesdefinerte resultatmål er avgrenset på, gjør at alternative resultatmål (APM-er) som gjelder andre størrelser enn summer/delsummer og/eller som ikke publiseres utenfor regnskapet, ikke omfattes av forslaget til tilleggsopplysninger. Om det betyr at slike APM-er ikke er tillatt å bruke i regnskapet, eller om det betyr at de kan brukes uten nærmere spesifiserte begrensninger og opplysningskrav, er uklart.

Avsluttende kommentarer

Det er ingen tvil om at IASBs forslag til ny standard om presentasjon og tilleggsopplysninger vil kunne få store konsekvenser for regnskapspraksis. Alle berørte parter, herunder regnskapsprodusenter, revisorer, og ikke minst brukere – som investorer, banker, analytikere og andre – bør derfor sette seg grundig inn i utkastet og benytte sjansen til å melde tilbake eventuelle innspill og forslag til IASB innen høringsfristen, 30. september 2020.

Det som kanskje er det mest kontroversielle på et overordnet plan, i tillegg til at IASB helt tydelig strammer inn på selskapenes fleksibilitet og mulighet til å organisere regnskapene sine etter eget skjønn og preferanser, er forslaget om å innarbeide ikke-IFRS-informasjon som ledelsesdefinerte resultatmål i et IFRS-regnskap. For mange er nok dette en høyst uønsket utvikling, men på den andre siden er den neppe uventet. Kritikken mot regnskapenes nytteverdi kombinert med fremveksten av alternativ ledelsesrapportering og betydningen av denne, tilsier at IASB er åpne for endringer i sitt eget «virkeområde» – noe som bekreftes av dette høringsukastet.

Kontakt

Steinar Sars Kvifte, Partner, Leder Nordisk IFRS-desk, Tlf 90 98 45 17

Sammendrag

IASB sendte i desember 2019 ut et forslag til ny standard om presentasjon av finansregnskaper på høring. Endringsforslagene gjelder først og fremst resultatregnskapet, men omfatter også balansen og kontantstrømoppstillingen, samt krav om tilleggsopplysninger.

Om denne artikkelen

Av EY Norge

Et tverrfaglig kompetansehus

EY er et globalt, tverrfaglig kompetansehus drevet av vårt formål: «Building a better working world» - for våre kunder, våre ansatte og samfunnene vi opererer i.

Relaterte temaer Assurance