Hvem er den rette til å ta over familieselskapet?

Det krever innstas over tid å skape godt samarbeid i familier der flere skal overta et selskap sammen. Men når det er felles verdier i bunn har sett svært gode resultater for familier som satser på å eie i fellesskap.

Arv er et vanskelig tema i mange familier. Gamle mønstre preger oss, og følelser tar lett overhånd. Det var enklere beslutninger før, da eierskapet alltid ble overdratt til den eldste gutten. I dag strever flere med å peke på den rette arvtakeren.

I EYs kompetansesenter for familieselskaper arbeider vi sammen med selskapene for å sikre godt samarbeid innad i familien og for at neste generasjon skal bli gode eiere.

Spørsmålet om avtakere en gjenganger: Bør den dyktigste av barna få eierskapet? Hvem er den dyktigste? Bør den eldste overta?  Skal søsken, fettere og kusiner dele eierskapet likt, eller er den beste løsningen å splitte opp selskapet og formuen, for å unngå konflikt mellom arvingene?

Det finnes mange løsninger: Å gi storparten av eierskapet videre til én og samme arving kan gi ro, bidra til å holde familieselskapet samlet og føre tradisjoner videre. Men det kan også føre til at utenforstående begynner å stille spørsmål, fordi en slik fordeling bryter med moderne arveskikk. Dessuten kan det oppleves vond for de arvingene som ikke blir eiere, og derfor føler seg tilsidesatt – noe som skaper varige sår i familien.

I noen familier hender det at enkelte litt motvillig arver hele selskapet. Også det kan skape utfordringer over tid. Vi har møtt arvinger som føler seg presset inn i roller de ikke var klare for. De kjenner at de aldri fikk noe valg.

Det finnes ingen fasit for hvordan eierskap i et familieselskap skal fordeles. Hver familie må finne sin egen ordning.

Fordel å eie sammen

Vi som jobber med familieselskaper i EY har sterk tro på en løsning hvor flere familiemedlemmer står sammen på eiersiden. Å eie i fellesskap kan være komplisert, men det har sine klare fordeler. I mange år har vi bistått de største familieselskapene i landet. Vi har erfart at både den enkelte arving, familien, selskapet og samfunnet som helhet kan ha mye å vinne på at selskapet overdras til en gruppe arvinger, i stedet for at det splittes opp eller overdras til én enkelt.

Det krever innsats over tid i familien for å lykkes med dette, men det at familiemedlemmer eier sammen er samtidig den største styrken et selskap kan ha. De familiene som klarer å ha gode samtaler, bygger tillit og tar ansvar sammen, har en bedre helhet i selskapet enn der én person eier alene.

I større grad enn andre selskaper, kan familieselskaper ta raske beslutninger og langsiktige valg. Mange familier har mulighet til å stå uten utbytte i perioder, hvis det trengs. Disse selskapene har også en helt annen kraft til å omstille seg, noe som er viktig for å skape et bærekraftig selskap og på sikt, et mer bærekraftig samfunn.

For å lykkes må arvingene lære seg å eie og ta beslutninger sammen. De må bygge tillit til hverandre og lære å jobbe sammen som et team med én stemme utad. EYs kompetansesenter for familieselskaper bistår mange familier for å få dette til.

En vanlig problemstilling er nemlig at arvtakere i utgangspunktet ønsker ulike ting med sitt eierskap. Noen har kanskje mer kunnskap og engasjement enn andre. Vi har møtt arvinger som ser på selskapet som sin egen «pengesekk», mens andre, på sin side, føler at de ikke har fortjent denne arven. Å eie sammen uten avklarte roller, forventninger og kunnskap, kan – i verste fall – skape mistillit mellom søsken, eller føre til at fettere og kusiner ikke lenger er på talefot. Mange ber oss derfor om råd om hvordan de skal løse dette.

Start samtalene tidlig

Vår klare anbefaling er å starte samtalene med barna tidlig. Enkelte familier får dessverre unødvendige utfordringer fordi den eldre generasjonen venter for lenge med å involvere neste generasjon.

Vi ser at mange familier trenger hjelp til å starte de viktige samtalene. Dette er vanskelige samtaler som mange unngår i det lengste. Det er følsomt og krevende å gå ut av sine vante roller i familien. Man er redd for å såre hverandre og for å si noe feil. Svært få klarer å starte disse samtalene uten hjelp utenfra.

Sammen med familiemedlemmene klarer vi å skape strukturerte, konstruktive og åpne samtaler. Vi har erfart at arvekonflikter og usikkerhet kan unngås, dersom eierne i den eldre generasjonen tidlig involverer neste generasjon – både i driften av familieselskapet, og i samtalene om hvem som skal eie i framtiden.

Målet er å skape trygge rammeverk for å eie godt sammen på tvers av generasjonene: Man går fra å være foreldre og barn til å se hverandre som forretningspartnere.

Ofte er familiemedlemmer tilsynelatende veldig ulike, men grunnverdiene har de gjerne til felles.  Når den eldre og yngre generasjon bruker tid på å snakke sammen, blir det som regel tydelig at de egentlig vil mye av det samme. De har de samme familieverdiene i bunn.

Dette ser vi også gjelder i storfamilier, mellom tanter og onkler, fettere og kusiner. Samtalene gir begge generasjoner viktig kunnskap både om hverandre og om selskapet, noe som igjen gir familieselskaper en solid grunnmur de kan bygge videre på.

Familieselskaper som ønsker å få den yngre generasjonen med seg, bør arbeide for å få til følgende:

• Gi neste generasjon et felles eierspråk, bevissthet om eierrolle og ansvar.
• Sette de unge godt inn i hva familien egentlig eier, og hvorfor de eier dette.
• Skape en felles forståelse av hva som er familiens historie, verdier og mål.

Dette gjør at neste generasjon kan starte samtalen om hva de ønsker for seg og sitt eierskap. Dette er gode spørsmål å starte med:

• Hvorfor skal vi eie dette sammen?
• Hva er fordelene og ulempene ved å eie sammen?
• Hvordan må det vi eier se ut om ti år, for at vi fremdeles skal ønske å eie sammen?
• Hvilke muligheter finnes det for meg i selskapet? Hvor skal jeg starte?
• Hvilken kunnskap trenger jeg?
• Hva er våre forventninger? Hva forventer jeg av meg selv som eier? Hva forventer – for eksempel – mine foreldre av meg? Hva forventer de andre i familien av meg?