1 apr 2020
COVID-19 tiltak mot  det norske næringsliv

COVID-19 tiltak mot det norske næringsliv

Av

EY Norge

Et tverrfaglig kompetansehus

EY er et globalt, tverrfaglig kompetansehus drevet av vårt formål: «Building a better working world» - for våre kunder, våre ansatte og samfunnene vi opererer i.

1 apr 2020
Relaterte temaer Jus COVID-19

Covid-19s fremvekst i Europa har slått til for fullt, med store ringvirkninger i det norske og internasjonale næringsliv.

Flere selskaper erfarer nå betydelig inntektsbortfall og likviditetsutfordringer – på tross av nye permitteringsregler må fortsatt husleie, strøm og gjeldsrenter betales mens inntekten bortfaller. 

Regjeringen har nå lansert tiltak i form av kontanttilskudd, låne- og garantiordninger, støtteordninger og forsknings- og innovasjonsmidler. 

I tillegg er statens obligasjonsfond (re)etablert for å bidra til økt likviditet og kapital til obligasjonsmarkedet.

Tiltak rettet mot større, norske virksomheter 

For de største virksomhetene er statens obligasjonsfond (re) etablert, og fondets mandat er publisert. Statens obligasjonsfond skal bidra til økt likviditet og kapital til kredittobligasjonsmarkedet, og skal forvaltes av Folketrygdfondet. Investeringsrammen er på NOK 50 milliarder. 

Hvordan fondsmidlene skal investeres:

Fondet skal investere i obligasjoner utstedt av norske selskaper notert på Oslo Børs. For den delen av fondet som skal investere i obligasjonsmarkedet, skal 50-100 % investeres i ikke-finansielle selskaper, mens 0-50 % skal investeres i banker og andre finansielle institusjoner. 

Opptil 50% av fondet kan bli investert i obligasjoner kredittvurdert til karakteren BB+ eller lavere, men over karakteren CCC+. Fondet skal investere sammen med investorer og må dokumentere markedspris (minst 50 % i førstehåndsmarkedet og 70 % i annenhåndsmarkedet). 

Hvilke instrumenter fondsmidlene skal investeres i:

Folketrygdfondet er gitt mandat til å investere i rentebærende instrumenter og kontantinnskudd. Disse er begrenset til:

  1.  Omsettelige obligasjoner og andre omsettelige gjeldsinstrumenter utstedt av norske selskaper
  2.  Kontantinnskudd, i den grad det er nødvendig for å sikre en effektiv drift av forvaltningen
  3.  Finansielle derivater og valutainstrumenter som henger naturlig sammen med obligasjoner 

Tiltak rettet særlig mot norske SMB’er, start-ups og gründermiljøer

Låne-, garanti- og støtteordninger fra staten må være innenfor statsstøttereglene. Derfor vil selskaper som får garanterte lån i mange tilfeller ikke kunne få kontantstøtte eller andre midler, og vica versa. Omfanget av lån/støtte kan påvirke dette – gå i dialog med bankene!

Låne- og garantiordning: 

SMB’er, dvs. selskaper med i) færre enn 250 ansatte, og ii) enten har en omsetning på maks EUR 50 millioner eller samlet balanse på maks EUR 43 millioner), kan nå søke om banklån på det laveste av a) to ganger lønnskostnader b) 25 % av omsetning eller c) NOK 50 millioner. Det må altså regnes på både alternativ a) og b) for å vite hvilket av de tre alternativene som legges til grunn. Lånet gis per bedrift og med inntil 3 års løpetid. Staten garanterer for 90 % av beløpet i nye lån innen 1. juni 2020 for både nye og eksisterende bank-kunder. Selskapsgrupper vil som hovedregel konsolideres, med mindre eierskapet er en finansiell investering uten at eier forvalter eierskapet utover aksjonærrettigheter.

Ordningen gjelder lån til bedrifter som forventes å være lønnsomme under normale markedsforhold, og ikke var i økonomiske vanskeligheter den 31. desember 2019. I tillegg kreves det at virksomheten opplever akutt likviditetsmangel, hvor hovedårsaken til likviditetsmangelen direkte eller indirekte skyldes innvirkningen av Covid-19 utbruddet.

  • Kontantstøtte: Selskaper som er sterkt påvirket av de strenge smitteverntiltakene skal kunne få kompensert faste kostnader. Det vil opprettes en digital søknadsportal, der selskaper skal kunne søke og få utbetalt midler raskt. Ordningen skal i første omgang vare ut mai og koste 20 milliarder per måned, men kan utvides. Mer detaljer er varslet 3. april. 
  • Innovasjonslån: Innovasjon Norge har allerede nedjustert renten på eksisterende innovasjonslån (med 1% på lavrisikolån og 1,25% for risikolån) og økt oppstartslån til maks kr. 2 millioner uten økte krav. Nå økes i tillegg innovasjonsrammen til 3 milliarder for å delfinansiere prosjekter. 
  • Rentestøttefond: Et nytt rentestøttefond opprettes på kr. 300 millioner for å hjelpe bedrifter med rente- og avdragsutsettelser på eksisterende eller nye innovasjonslån, eller distriktsrettede risikolån. 
  • FoU støtte: Det bevilges kr. 250 millioner til nye FoU aktiviteter i næringslivet, sammen med næringsspesifikke støtteordninger til bl.a. oljenæringen, karbonfangst og grønn skipsfart. 
  • Tilskudd til start-ups og vekstselskaper: Det bevilges kr. 2,5 milliarder til start-ups og vekstselskaper som innovasjonstilskudd. 
  • Tilskudd til gründermiljøer: Det bevilges kr. 50 millioner til innovasjons- og gründermiljøer for å opprettholde tilbud til start-ups.
  • Investinor: Investinors investeringskapital økes med 1 milliard for å bedre tilgang til kapital i tidlig-fase selskaper. 

Med unntak av låne- og garantiordningen for SMB’er kontantstøtten, som allerede er vedtatt, skal tiltakene nevnt over behandles i stortinget. Vi i EY følger utviklingen tett og kan hjelpe deg med å finne de tiltakene som treffer ditt selskap.

Hva skjer videre?

I disse særlig utfordrende tider for det norske næringsliv generelt, er det viktig at større virksomheter, SMB’er, start-ups og gründermiljøer har en klar plan A, B og C for hvordan selskapet og miljøene skal sikres på kort og lang sikt. Dere bør i den forbindelse stille følgende spørsmål: 

  • Er det rom for å forhandle med långivere/kreditorer om en utsettelse eller midlertidig stans i avdrag, renter og andre faste kostnader? 
  • Har aksjonærer mulighet til å skyte inn mer kapital som lån eller egenkapital, alternativt konvertere eksisterende gjeld til aksjer for å få ned gjeldsgraden?
  • Foreligger det noen hindre i eksisterende låneavtaler for at selskapet kan søke på noen av regjeringens nye garanti- eller låneordninger? 
  • Skyldes likviditetskrisen midlertidig stans i etterspørsel eller er det mer langsiktige årsaker?

Vi er sparringspartnere for selskaper i den vanskelige tiden – ta kontakt for en uformell prat om hvordan vi kan hjelpe ditt selskap.

Kontakt

Ingvild O. Kågen, Assosiert Partner, +47 93 44 12 16
Mads Ribe, Senioradvokat, +47 99 22 71 56
Mathias Anker Paulsen, Advokatfullmektig, +47 99 12 53 29

Sammendrag

Covid-19s fremvekst i Europa har slått til for fullt, med store ringvirkninger i det norske og internasjonale næringsliv. Regjeringen har nå lansert tiltak i form av kontanttilskudd, låne- og garantiordninger, støtteordninger og forsknings- og innovasjonsmidler. I tillegg er statens obligasjonsfond (re)etablert for å bidra til økt likviditet og kapital til obligasjonsmarkedet.

Om denne artikkelen

Av

EY Norge

Et tverrfaglig kompetansehus

EY er et globalt, tverrfaglig kompetansehus drevet av vårt formål: «Building a better working world» - for våre kunder, våre ansatte og samfunnene vi opererer i.

Relaterte temaer Jus COVID-19