Pressemelding

14 aug 2020 Oslo, NO

Greenspot Mongstad med ambisjoner om å ta den grønne ledertrøyen i industriutvikling

Et videreutviklet Mongstad kan bli fremtidens kraftsenter for å møte kravet til omstilling og CO2-reduksjoner som følge av Parismålene.

Pressekontakt

Ole Kristian Lunde

Head of PR Norway

Kommunikasjonsentusiast. Brenner for et fag hvor en aldri mangler utfordringer og det alltid er mer å lære. Teknologi- og fremtidsoptimist. Bassist, men ikke minst: kan håndtere en gitar.

Et videreutviklet Mongstad kan bli fremtidens kraftsenter for å møte kravet til omstilling og CO2-reduksjoner som følge av Parismålene.

Greenspot Mongstad er et strategisk initiativ for å utvikle området rundt Mongstad, Norges største forsyningsbase, travleste havn og største raffineri, til en allsidig, grønn industripark. En ny studie utført av rådgivnings- og revisjonsselskapet EY viser potensialet.

Den viser at Mongstad Industripark er godt posisjonert for alle «sjø møter land»-type industrier og området kan ta en ledende posisjon i hydrogenøkonomien gjennom å sette sammen nye verdikjeder og allianser i en kobling mellom eksisterende selskaper i industriparken og nye aktører. Området har allerede 59 selskaper med 2400 arbeidsplasser.

EY har i mulighetsstudien på oppdrag fra Greenspot Mongstad konkludert med at det er et stort potensial for videre verdiskapning og grønn omstilling for denne industriparken gjennom strategisk satsning på blant annet hydrogen, bærekraftig drivstoff og landbasert oppdrett.

Greenspot er et offentlig privat-samarbeid og et strategisk initiativ mellom aktører som Vestland Fylkeskommune, Alver kommune, Industriutvikling Vest og Nordhordland Næringslag, i tillegg til ledende næringslivsaktører på Mongstad.

Det første viktige steget i omstillingen av energiklyngen på Mongstad ble tatt da BKK i samarbeid med Equinor, Air Liquide, Wilhelmsen-gruppen og flere partnere offentliggjorde planene om å investere til sammen 1,7 milliarder kr i Norges første produksjonsanlegg for flytende grønt hydrogen på Mongstad.

– Tempoet i det grønne skiftet er altfor lavt. Skal Norges ambisjoner om å bygge ny bærekraftig industri lykkes, krever dette innovasjon gjennom nye verdikjeder, strategiske allianser og økt samarbeid på tvers av bransjer, verdikjeder og geografi. Vi vil se at industrier som skal endre sine produksjonsprosesser for å redusere miljøavtrykk og energiforbruk vil få helt nye kostnadskurver. Lokaliseringsvalg vil i stor grad bli påvirket av tilgang på verdifulle ressurser som energi, varmt vann, rent vann og biprodukter fra andre, sier Maria B. Helsengreen, som har ledet arbeidet med EY-studien.

Med basis i verdensledende kompetanse og nye samarbeidskonstellasjoner vil Mongstad som landets største industrielle energiklynge ha helt spesielle forutsetninger for å være et senter for utvikling av hydrogenøkonomien i Norge.  Mongstad har en unik konkurransekraft globalt og er Norges sterkeste kort i det grønne skiftet. Scenariene som er utviklet er basert på at Mongstad har industri med kompetanse og infrastruktur til å teste og iverksette ny virksomhet.

– Mongstad kan bidra til raskere omstilling dersom vi greier å skape en klynge der flere jobber sammen og i fellesskap utvikler de nye verdikjedene, sier Helsengreen.

Widar Salbuvik, leder av interimsstyret i Grenspot Mongstad, sier at et utgangspunkt for scenariene har vært at konkurranseevnen for havindustriene øker gjennom industrielt samspill.

– Hydrogen er en av fellesnevnerne for de dramatiske endringene vi vil se i produksjonsprosesser og resirkulering av biprodukter som er sentrale i overgangen til en karbonnøytral økonomi. Eksempler på dette er nye bærekraftige drivstoff og lavere miljøavtrykk fra akvakultur på land gjennom gjenbruk/resirkulering av varmt vann. På Mongstad ligger alt til rette for å bli et tyngdepunkt for disse nye initiativene som vil utløse nye arbeidsplasser, økt verdiskapning og fremtidsrettet entreprenørskap. Vi kan utvikle nye verdikjeder gjennom å utnytte kompetanse og biprodukter fra én bedrift i neste ledd. Når bedrifter og bransjer samarbeider kan vi skape muligheter og store synergier på tvers, sier Salbuvik.

Han understreker at kompetansefortrinnet som oljeindustrien har i dag må utnyttes for å ta ledelsen i den grønne omstillingen.

– Oljeindustrien vil være en sentral byggekloss og sentrale aktører vil kunne føre an i omstillingen til det grønne skiftet. Hvem skal gjøre karbonlagring om ikke de som kan Nordsjøen og dypvannsopera­sjoner? Vi må passe oss for å ødelegge dette og heller styre mot en reindustrialisering av Norge basert på ressurser i eksisterende industri. Vi må bruke denne industrien til å bygge videre, sier Baste Tveito, prosjektleder for Greenspot Mongstad.

Han nevner – foruten karbonfangst (CCS) – håndtering av gass og flytendegjøring av hydrogen som noen av de mest aktuelle temaene på Greenspot Mongstad.

– Utfordringen i analysene og fremtidsscenariene har vært at alt henger sammen med alt, og alt vil endres dramatisk gjennom det grønne skiftet. Vi har måtte koble makrobildet, megatrender som f. eks. EUs Green deal-program, med mikrobildet på hva vi kan lykkes med basert på dagens kompetanse i bedriftene. På denne arenaen konkurrerer vi internasjonalt og har møtt stor interesse både fra etablerte aktører på Mongstad og svært mange nye internasjonale aktører som ønsker å ta del i det samarbeidet og den utviklingen av muligheter på tvers av bransjer vi vil representere, sier Tveito.

Se også artikkel om saken i Finansavisen fra 14. august.

For spørsmål, kontakt:

Maria Helsengreen, ansvarlig for EY-studien, mob. 957 42 213

Widar Salbuvik, leder av interimstyret i Grenspot Mongstad, mob. 901 80 060

Baste Tveito, prosjektleder for Greenspot Mongstad, mob. 916 69 641