7 minutters lesing 11 mai 2021
Folkeliv på Aker brygge i solnedgang

Revidert statsbudsjett 2021

Av EY Norge

Et tverrfaglig kompetansehus

EY er et globalt, tverrfaglig kompetansehus drevet av vårt formål: «Building a better working world» - for våre kunder, våre ansatte og samfunnene vi opererer i.

7 minutters lesing 11 mai 2021
Relaterte temaer Skatt

Regjeringen fremmet 11. mai revidert statsbudsjett for 2021.

Regjeringens forslag til revidert statsbudsjett inneholder få konkrete endringsforslag, men som ventet foreslås enkelte tilpasninger av de nye reglene om kildeskatt på rente-, royalty- og visse leiebetalinger til spesielle forhold ved NOKUS-selskap. I tillegg er det enkelte justeringer av regler relatert til covid-19. Det varsles flere viktige endringer fremover i tid, blant annet en ny opsjonsskatteordning for selskap i oppstarts- og vekstfasen, samt endringer i reglene for beskatning av vindkraft. Det skal også utredes endringer i den mye omtalte skatteamnesti-ordningen. 

Sykkel i solnegang på gaten
(Chapter breaker)
1

Kapittel 1

Personbeskatning

Foreslåtte endringer i reglene om personbeskatning

Ny opsjonsskatteordning for selskap i oppstarts- og vekstfasen sendes snart på høring

Regjeringen foreslår en helt ny opsjonsskatteordning for selskap i oppstarts- og vekstfasen, med det formål å styrke norsk eierskap i vekstbedrifter.

Istedenfor å lappe på eksisterende ordning ønsker nå regjeringen å fremme en splitter ny ordning, som er enklere, mer gunstig og som gir en mer forutsigbar skattlegging. Forslaget, som sendes ut på høring denne våren innebærer at verken tildelingen eller innløsningen av opsjonen utløser skatteplikt. Skattlegging skjer først når aksjene realiseres, og da fullt ut som aksjeinntekt. Det vil si at i stedet for dagens ordning hvor verdistigningen av opsjonene fra tildeling til innløsning blir skattlagt som lønnsinntekt, så skattlegges opsjonene først ved realisasjon, og da fullt ut som aksjeinntekt. Med andre ord ingen lønnsbeskatning, noe som vil gjøre beskatningen betydelig gunstigere for dem som faller inn under den eventuelle nye ordningen. 

Hovedpunktene i regjeringens nye forslag:
  • Skattlegging skjer først når aksjen realiseres, og da fullt ut som aksjeinntekt.
  • Det skjer ingen skattlegging før aksjesalg selv om den ansatte slutter i selskapet etter opsjonsinnløsning.
  • Grensen for selskapets alder i tildelingsåret økes fra seks til ti år.
  • Opsjonen kan, som i dag, innløses i aksjer tidligst tre og senest ti år etter tildeling.
  • Selskapet kan ha inntil 50 årsverk og 80 millioner kroner i omsetning og balansesum, mot 25 årsverk og 25 millioner kroner i omsetning og balansesum under gjeldende ordning. Hvis selskapet er del av et konsern, gjelder begrensningene for konsernet som helhet.
  • Aksjene tilknyttet opsjonen må verdsettes ved tildelingen. Den avtalte innløsningskursen for opsjonen kan ikke settes lavere enn markedsverdien av aksjen ved tildelingen.
  • Selskapet må rapportere tildeling av opsjoner til Skatteetaten.

Regjeringen tar sikte på å fremlegge ny ordning for ansattopsjoner i selskap i oppstarts- og vekstfasen i statsbudsjettet for 2022, etter at høringen er gjennomført.

EY mener det er grunn til å minne om at dette forslaget skal ut på høring og at det er det nye Stortinget etter valget i høst som eventuelt skal vedta ordningen. Om det blir regjeringsskifte er det grunn til å være usikker på om dette forslaget faktisk blir vedtatt.

EY ønsker også å bemerke at det ikke bare er vekstselskaper som er viktige for å fremme økonomisk vekst i samfunnet fremover. Det meste av veksten skjer jo allerede i de store etablerte selskapene, og det kan være uheldig at de nye reglene bare vil gjelde for oppstartsselskaper. Regjeringen har imidlertid uttalt at erfaringene med den eventuelle nye modellen for ansattopsjoner i selskap i oppstarts- og vekstfasen, kan komme til nytte i en eventuell fremtidig vurdering av skattereglene for ansattopsjoner.

Ordningen med tilskudd ved avbrutt permittering foreslås forlenget

Ordningen med tilskudd ved avbrutt permittering ble innført våren 2020. Arbeidsgivere som tok tilbake permitterte ansatte i juli og august 2020, kunne søke om tilskudd for disse månedene. Ordningen ble deretter videreført for månedene oktober, november og desember 2020.

En ny ordning om tilskudd ved avbrutt permittering ble innført for perioden 15. mars til 30. juni 2021, og nå foreslår regjeringen å forlenge ordningen til å gjelde også for juli og august 2021.

Lønnsstøtteordningen innebærer at kriserammede bedrifter får inntil 25 000 kroner per måned i støtte per ansatt de tar tilbake fra permittering. En arbeidsgiver kan få støtte for inntil 108 dager per permittert som hentes tilbake, og kan maksimalt motta 21,9 millioner kroner i støtte i løpet av ordningens varighet, det vil si perioden 15. mars 2021 til 31. august 2021.

Permitteringsregelverket for øvrig

Det var planlagt å innføre en arbeidsgiverperiode II fra 1. juni 2021, hvor arbeidsgivere som har hatt ansatte permittert i mer enn 30 uker sammenhengende skulle få plikt til å betale lønn i fem nye dager for å kunne fortsette permittering. I lys av utviklingen i pandemien og situasjonen for bedrifter med langvarige permitteringer foreslår regjeringen at det likevel ikke blir innført noen arbeidsgiverperiode II.

Regjeringen foreslår på bakgrunn av utsikt til gjenåpning at maksimal fritaksperiode for arbeidsgiver blir 26 uker for nye permitteringer etter 30. juni 2021 dersom forholdene ligger til rette for det.

Grensen på 26 uker telles innenfor en periode på 18 måneder. Slik regelen er vil mange i noe tid framover ha brukt hele eller deler av retten til permittering gjennom 2020 og 2021, som følge av pandemien. For å sikre at permitteringsmuligheten blir reell når vi går over i en normalsituasjon, foreslår regjeringen å telle forbruket av de 26 ukene fra og med 1. juli i år, for nye tilfeller. Det vil si at permitteringsuker før 1. juli i år, ikke regnes med i 18-månedersperioden, for nye tilfeller.

Skatteamnesti-ordningen (omtalesak)

Skatteamnesti-ordningen har eksistert siden 1950 og fikk sin nåværende form i 2010. Ordningen innebærer at en skattyter som frivillig retter manglende rapportering av inntekt og formue, kan slippe straff og tilleggsskatt.

Regjeringen varsler i revidert statsbudsjett at Finansdepartementet i samarbeid med Skatteetaten vil gjøre en vurdering av endringer i skatteamnesti-ordningen. Bakgrunnen for ønsket om endringer er utviklingen i det internasjonale regelverket og samarbeidet mellom skattemyndighetene i flere land, som gjør informasjonstilgangen bedre enn tidligere.

Omtalen sier ikke noe konkret om hvilke endringer som vil komme i ordningen, men det er sannsynlig at endringene vil innebære en innskjerping av vilkårene for frivillig retting og kanskje også at virkningene blir mindre gunstige. For skattepliktige som ikke har rapportert all formue- og inntekt og som kan oppfylle vilkårene i den någjeldende skatteamnesti-ordningen, er det liten grunn til å vente med å sende inn søknaden.

Øvrig

  • Regjeringen foreslår å øke satsen for minstefradraget i pensjonsinntekt fra 32 til 37 pst. Dette for at pensjonister med minstenivå i alderspensjon for enslige ikke skal betale inntektsskatt dersom pensjonen er den eneste inntekten. Endring foreslås iverksatt straks og med virkning fra og med inntektsåret 2021.
  • Regjeringen vil åpne for at innestående på BSU-konto også kan brukes til å påkoste og vedlikeholde egen bolig. Etter gjeldende regler kan midler på BSU-konto kun brukes til å dekke kostnader til å skaffe seg egen bolig og betale ned boliglånet. Etter praksis kan midlene likevel også brukes til å dekke kostnader til å føre opp garasje og tilbygg innen fem år etter ervervet av boligen. Departementet ser ingen god grunn til å skille mellom slike kostnader og andre kostnader til heving av standarden og vedlikehold av bolig. I forslaget stilles det heller ikke krav til tidsmessig sammenheng mellom påkostningen og boligkjøpet.
Oljeplattform i solnedgang
(Chapter breaker)
2

Kapittel 2

Selskapsbeskatning

Foreslåtte endringer i reglene om bedriftsbeskatning

Endringer i reglene om kildeskatt på renter, royalty og visse leiebetalinger betalt til nærstående i lavskatteland

Stortinget har tidligere vedtatt å innføre 15 % kildeskatt på rente- og royaltybetalinger til nærstående i lavskatteland fra og med 1. juli 2021. Fra 1. oktober 2021 skal det også ilegges kildeskatt på leie av skip, fartøy, rigger og helikopter betalt til nærstående i lavskatteland. Nå foreslår Finansdepartementet følgende endringer og presiseringer i reglene for å unngå utilsiktede negative konsekvenser av de opprinnelig vedtatte reglene:

  • Norske deltakere i NOKUS-selskap får fradrag i inntektsskatt og trinnskatt for sin forholdsmessige del av den norske kildeskatten betalt av NOKUS-selskapet i løpet av inntektsåret.
  • Unntak fra kildeskatt på betalinger til NOKUS-selskap hvor samtlige deltakere er skattemessig hjemmehørende i Norge på betalingstidspunktet.
  • Presisering av nærståendebegrepet.

Endringene foreslår å tre i kraft straks.

NOKUS-selskap med både norske og utenlandske deltakere

Et NOKUS-selskap er et norskkontrollert utenlandsk aksjeselskap som er hjemmehørende i et lavskatteland. Norske skattytere som er deltakere i NOKUS-selskapet pr. 31. desember i inntektsåret skattlegges for sin forholdsmessige andel av NOKUS-selskapets inntekt i løpet av inntektsåret. Den forholdsmessige delen av rente-, royalty- og/eller leieinntekten som hører til norske deltakere skattlegges dermed to ganger: først i form av kildeskatt på betalingstidspunktet, og deretter i forbindelse med NOKUS-skattleggingen.

Det foreslås derfor at norske deltakere får fradrag i norsk inntektsskatt og trinnskatt for den forholdsmessige delen av kildeskatten som allerede er betalt til Norge i løpet av inntektsåret. Fradraget gis selv om NOKUS-selskapet ikke har skattepliktig overskudd.

Dersom den norske deltakerens andel av kildeskatten er høyere enn deltakerens inntektsskatt og trinnskatt, kan det ubenyttede beløpet fremføres i fem år. På samme måte som ved kreditfradrag må årets fradrag benyttes først før den eldste fremførte kildeskatten kan fradras.

Hvis skattyteren derimot kan dokumentere at vedkommende ikke vil bli skattepliktig til Norge de neste fem årene, f.eks. på grunn av utflytting, likvidasjon eller død, kan ubenyttet fradrag for kildeskatten tilbakeføres mot inntekt betalt foregående inntektsår.

Dersom skattyter også har krav på fradrag for skatt betalt i utlandet etter de ordinære kreditreglene, skal dette fradraget kreves før det kreves fradrag for kildeskatt betalt i Norge. Den norske kildeskatten anses i denne forbindelse ikke som en utenlandsk skatt betalt i et annet land enn hvor NOKUS-selskapet er skattemessig hjemmehørende. Ved beregningen av maksimalt kreditfradrag anses ikke den norske kildeskatten som en norsk skatt på utlandsinntekten. Maksimalt kreditfradrag blir derfor ikke økt av den norske kildeskatten. 

NOKUS-selskap med kun norske deltakere

Dersom samtlige deltakere i NOKUS-selskapet er skattemessig hjemmehørende i Norge på betalingstidspunktet, foreslår Finansdepartementet at rente-, royalty- og/eller leiebetalingen skal unntas fra kildeskatt ettersom hele inntekten uansett er skattepliktig til Norge på deltakernes hånd.

Dersom eiersammensetningen i NOKUS-selskapet i ettertid endrer seg slik at betalingen prinsipielt ikke skulle vært ilagt kildeskatt, f.eks. ved at selskapet er heleid av norske skattytere pr. 31. desember i inntektsåret, kan de norske deltakerne isteden kreve fradrag for sin forholdsmessige del av kildeskatten i henhold til reglene nevnt i punktet ovenfor.

Dersom et NOKUS-selskap som var heleid av norske skattytere på betalingstidspunktet ikke lenger er det pr. 31. desember i inntektsåret, skulle betalingen vært ilagt kildeskatt. Finansdepartementet varslet at det kan komme regler som gjør NOKUS-selskapet pliktig til å betale inn kildeskatten i ettertid. Eventuelle tilpasninger for å unngå kildeskatt ved å endre eiersammensetningen etter betalingstidspunktet, kan på visse vilkår rammes av den lovfestede gjennomskjæringsregelen.

Overgangsregel ved definisjon av nærstående

Reglene om kildeskatt på rente-, royalty- og visse leiebetalinger gjelder i utgangspunktet dersom betaler og mottaker direkte eller indirekte er under samme eierskap og kontroll med minst 50 % på noe tidspunkt i inntektsåret før betalingen er tidfestet.

Finansdepartementet foreslår i denne forbindelse at reglene om kildeskatt på disse betalingene ikke skal gjelde dersom kravet til eie eller kontroll kun er oppfylt før reglene trer i kraft for den konkrete betalingsstrømmen henholdsvis 1. juli 2021 og 1. oktober 2021. 

Beskatning av vindkraft (omtalesak)

Det har i en periode vært diskusjon om beskatningen av vindkraft, herunder om vindkraft bør beskattes hardere og om kommunene der vindkraftverkene blir bygget bør ha en større andel av provenyet. Både vindkraftbransjen og kommunesektoren har kommet med synspunkter på disse spørsmålene, i tillegg til at Stortinget har fattet flere anmodningsvedtak.

Vindkraftnæringen har i en del år vært omfattet av støtteordninger i form av elsertifikatordningen og gunstige avskrivningsregler. Dette er tidsavgrensede ordninger og vil som planlagt bli avviklet ved utløpet av 2021. Som ledd i revidert statsbudsjett vurderer regjeringen om skatten på vindkraft bør endres også på andre punkter.

Regjeringen skisserer flere mulige måter å endre beskatningen. Et av alternativene som vurderes er en grunnrenteskatt, slik som større vannkraftverk er omfattet av. Regjeringen mener imidlertid at den svake lønnsomheten i næringen tilsier at det ikke er aktuelt å innføre en grunnrenteskatt nå.

Større vannkraftverk er også omfattet av en naturressursskatt, som overfører en del av skatteprovenyet fra staten til kommunene uten at den har som hensikt å øke det totale provenyet til det offentlige. Regjeringen mener imidlertid at en slik skatt ikke er aktuelt når det ikke innføres en grunnrenteskatt, fordi naturressursskatten etter regjeringens syn prinsipielt sett bør trekkes fra en grunnrenteskatt.

Regjeringen foreslår i stedet at det innføres en moderat produksjonsavgift fra 2022. Det tas forbehold om at avgiften er i samsvar med EØS-avtalen. Etter planen skal inntektene fra avgiften tilfalle staten, men skal fordeles til vertskommunene.

Regjeringen vil vurdere konkret utforming av avgiften frem mot statsbudsjettet for 2022 og forslag til regelverk vil bli sendt på høring. Nivået på avgiften og fordeling av inntektene mellom kommuner vil også vurderes nærmere. Det legges opp til at avgiften skal omfatte både eksisterende og nye vindkraftverk.

Rederibeskatning (omtalesak)

Finansdepartementet arbeider med å følge opp anmodningsvedtak fra Stortinget der regjeringen ble bedt om å utrede og vurdere endringer i rederiskatteordningen slik at selskaper innenfor ordningen, i tillegg til virksomhet som kvalifiserer for rederibeskatning, også kan drive virksomhet som skal beskattes ordinært.

En slik endring i ordningen vil medføre større fleksibilitet for rederiene, blant annet med hensyn til utnyttelsen av fartøyer. Finansdepartementet har vært i dialog med EFTAs overvåkingsorgan (ESA) om saken, og arbeider med sikte på å få på plass et forslag som kan notifiseres til ESA så snart det lar seg gjøre. Departementet tar sikte på å sende et forslag på høring i løpet av sommeren 2021, der det legges opp til at endringene kan tre i kraft i 2022.

Avvikling av ordning med utsatt betaling av skatte- og avgiftskrav m.m. (omtalesak)

Regjeringen innførte i juni 2020 en midlertidig ordning med midlertidig utsettelse av betaling av skatte- og avgiftskrav for å dempe likviditetsbelastningen for selskaper og næringsdrivende som følge av koronapandemien. Ordningen har ved flere anledninger blitt revidert. Etter de någjeldende reglene vil skattytere kunne få betalingsutsettelse frem til 30. juni 2021 for skatte- og avgiftskrav, med unntak for krav på merverdiavgift med forfall etter 12. april 2021. Krav som er omfattet av ordningen får en avdragsordning hvor skatte- eller avgiftskravet betales over seks avdrag f.o.m. 30. juli 2021. Ordinær forsinkelsesrente påløper på kravene.

I revidert nasjonalbudsjett foreslår regjeringen en løsning for å avvikle den midlertidige ordningen. Dette er blant annet begrunnet i at samfunnet etter hvert vil normaliseres og at behovet for å tilføre likviditet gjennom skatteutsettelse vil bli mindre.

Forslaget innebærer at ordningen fases ut for alle nye skatte- og avgiftskrav fra 30. juni 2021. Merverdiavgiftskrav er allerede faset ut fra 12. april 2021. Oppstart av avdragsbetalingene utsettes med tre måneder til 31. oktober 2021 og avdragsperioden økes fra seks til tolv måneder. 

Fisk og oppdrett i solnedgang i norge
(Chapter breaker)
3

Kapittel 3

Merverdiavgift

Foreslåtte endringer i reglene om merverdiavgift

Forlengelse av midlertidig reduksjon av lav merverdiavgiftssats

Regjeringen foreslår å forlenge den midlertidige reduksjonen av den lave merverdiavgiftssatsen fra 12 % til 6 % frem til og med 30. september 2021. Regjeringen skriver at formålet med reduksjonen har vært å lette avgiftsbelastningen under pandemien for å gi næringslivet økt etterspørsel, men at tiltaket har vært lite målrettet. Nå som samfunnet gradvis gjenåpner mener Regjeringen at redusert merverdiavgiftssats vil kunne gi næringslivet et ekstra løft. Fra 1. oktober 2021 foreslås det å øke den lave merverdiavgiftssatsen fra 6 % til 12 %.

Merverdiavgiftsplikt for akupunktur, naprapati og osteopati

Omsetning og formidling av alternativ behandling ble merverdiavgiftspliktig med virkning fra 1. januar 2021. For omsetning og formidling av osteopati og naprapati ble det vedtatt at avgiftsplikten først skulle inntre 1. juli 2021, mens omsetning og formidling av akupunktur skulle bli avgiftspliktig fra 1. oktober 2021. Bakgrunnen var at det utredes om disse tre gruppene skal kunne autoriseres i medhold av helsepersonelloven. Behandlinger utført av autorisert helsepersonell innenfor sitt fagområde omfattes av unntaket fra merverdiavgift for helsetjenester.

En eventuell lovendring som innebærer at akupunktører, naprapater og osteopater kan autoriseres i medhold av helsepersonelloven vil ikke kunne vedtas innen 1. juli 2021. Regjeringen foreslår derfor at unntaket for merverdiavgift for disse gruppene videreføres frem til 1. januar 2022.

Registrering av britiske avgiftssubjekter i Merverdiavgiftsregisteret

Departementet foreslår å endre regler i merverdiavgiftsloven for å forenkle registrering av avgiftssubjekter hjemmehørende i Storbritannia. Forslaget innebærer at avgiftssubjekter hjemmehørende i Storbritannia fortsatt skal ha mulighet til direkte registrering i Merverdiavgiftsregisteret uten representant. Departementet foreslår også at i den grad avgiftssubjekter fra Storbritannia benytter seg av representant, så skal ikke representanten bli ansvarlig for å betale merverdiavgift.

Forslaget er i samsvar med de lempninger som gjelder for avgiftssubjekter hjemmehørende i EØS-stater og er derfor en fortsettelse av ordningen som gjaldt for avgiftssubjekter hjemmehørende i Storbritannia da Storbritannia fortsatt var medlem i EU.

Avviklingen av 350-kronersgrensen – overgangsordningen

Ved innføring av VOEC-systemet (VAT On E-Commerce), som pålegger utenlandske tilbydere å oppkreve merverdiavgift ved visse salg til norske forbrukere, ble det innført en overgangsregel i Merverdiavgiftsforskriften § 11-2-1 (2) for at utenlandske tilbydere skulle gis tid til å innrette seg etter de det nye regelverket. Overgangsregelen innebærer et begrenset ansvar for innbetaling av norsk merverdiavgift dersom tilbyderen bl.a. tar rimelige og nødvendige skritt for å beregne og betale merverdiavgift, samt gir tollmyndighetene opplysninger om VOEC-nummeret i forsendelsesinformasjonen. Regjeringen foreslår nå å fjerne denne ansvarsbegrensningen ved at det ikke blir mulig å søke om slik begrensning etter 1. juli 2021, og at aktører som er innrømmet ansvarsbegrensning per 1. juli 2021, gis en siste frist til å etterleve regelverket 30. september 2021.

sparkesykkel i oslos gater
(Chapter breaker)
4

Kapittel 4

Særavgifter – utvalgte forslag til endringer

Foreslåtte endringer i reglene om særavgifter

Viltlevende marine ressurser

Det foreslås å innføre avgift på viltlevende marine ressurser. Forslaget innebærer en fiskal særavgift på førstehåndsomsetning av viltlevende marine ressurser. Avgift skal betales med 0,42 pst. av avgiftsgrunnlaget, som er brutto salgsbeløp minus sektoravgift som skal betales til fiskesalgslaget. Avgiften foreslås innført fra 1. juli 2021.

Nikotinvarer

Det foreslås at nye nikotinvarer som for eksempel e-sigaretter og nikotinsnus uten tobakk blir avgiftspliktige etter stortingsvedtaket om avgift på tobakksvarer mv. Endringen foreslås å tre i kraft fra 1. juli 2021 i forbindelse med at forbudet mot innførsel og omsetning av nye tobakks- og nikotinvarer oppheves fra samme dato.

Skandinavia fly i solnedgang
(Chapter breaker)
5

Kapittel 5

Kompensasjonsordningen

Foreslåtte kompensasjonsordninger

Endret beregning av tilskudd under kompensasjonsordningen

Regjeringen foreslår å endre beregningen av tilskudd under kompensasjonsordningen fra juli 2021. Etter gjeldende regler beregnes tilskuddet for virksomheter ved at relevante faste, uunngåelige kostnader multipliseres med virksomhetens omsetningsfall og en justeringsfaktor.

Endringen innebærer en justering der tilskuddsbeløpet stiger lineært fra null ved terskelen for tilskudd (30 % omsetningsfall) og opp til et visst nivå der virksomheten er helt stengt og ikke har omsetning. Formålet med endringen er å redusere uheldige insentivvirkninger rundt terskelverdien på 30 %, trappe ned det samlede tilskuddsnivået, men samtidig opprettholde et akseptabelt tilskuddsnivå for virksomheter som er helt stengt ned.

Regjeringen foreslår å regne ut tilskuddet ved å multiplisere de relevante faste kostnadene med omsetningsfall utover en nærmere fastsatt grense. Forslaget innebærer at man fra juli 2021 skal trekke fra 30 prosentpoeng fra omsetningsfallet beregnet i prosent. Forutsetningen om at virksomheten må ha hatt et fall i omsetning på minst 30 % for å falle inn under ordningen gjelder fremdeles. Følgende justerte formel legges til grunn:

Tilskudd = Faste, uunngåelige kostnader × (omsetningsfall i prosent - 30)/100 × justeringsfaktor

Justeringen gjennomføres ved en endring av ordlyden i § 6 i lov om midlertidig tilskuddsordning for foretak med stort omsetningsfall etter august 2020. Regjeringen foreslår at lovendringen, som gir en ordlyd som dekker både nåværende og ny formel for beregning av støtte, trer i kraft straks. Endringen i formelen vil antakelig få virkning fra og med 1. juli 2021.

Redaksjonen i EY

Ansvarlig utgiver: Egil Jakobsen, +47 922 88 885 – Partner, Business Tax Services

Redaktør: Johannes Beck, +47 410 00 365 – Senior Manager, Business Tax Services

Redaksjonen har for øvrig bestått av:

  • Jarle Nordal – Senior Manager, Indirect Tax
  • Jørgen Lluka-Martinsen – Senior Manager, People Advisory Services
  • Margrethe S Haagensen – Manager, People Advisory Services
  • Tone Marit Frøland Hagen – Senior Manager, International Tax and Transaction Services
  • Petter Aasrum Bjørklund – Senior Manager, Business Tax Services
  • Benjamin J Hamnes – Manager, Business Tax Services

Sammendrag

Forslaget til revidert statsbudsjett inneholder få konkrete forslag til lovendringer, men det er flere praktisk viktige omtalesaker som vil kunne få betydning fremover. Særlig viktig er den nye modellen for opsjonsbeskatning for selskap i oppstarts- og vekstfasen og mulige endringer i skattereglene for vindkraft.

Om denne artikkelen

Av EY Norge

Et tverrfaglig kompetansehus

EY er et globalt, tverrfaglig kompetansehus drevet av vårt formål: «Building a better working world» - for våre kunder, våre ansatte og samfunnene vi opererer i.

Relaterte temaer Skatt