Regjeringen fremmet 12. mai sitt forslag til revidert statsbudsjett for 2022.
Forslaget inneholder ingen store nyheter innenfor skatte- og avgiftsområdet som får virkning for inneværende år. Det varsles innføring av merverdiavgift på elbiler fra 2023 og gis en oppdatering på status i arbeidet med OECD/G20s BEPS 2.0-prosjekt. Vi har også inkludert en kort omtale av Finansdepartementets høringsnotat av 9. mai om nye regler for skattlegging av privat konsum i selskaper.
Skatte- og avgiftsnyheter
Formuesskatt
I statsbudsjettet for 2022 vedtok Stortinget å øke formuesskattesatsen til staten for personlige skattytere og dødsbo fra 0,15 til 0,25 %. Nå foreslår regjeringen at satsen på 0,25 % for 2022 også skal gjelde for upersonlige skatteytere, som for eksempel samvirkeforetak, stiftelser og sparebanker.
Skattlegging av store flernasjonale konsern - OECD/G20s BEPS 2.0
Arbeidet med skattlegging av den digitaliserte økonomien består av to pilarer. Pilar 1 gjelder hvordan retten til skattlegging av selskapsoverskudd skal fordeles mellom land. Disse reglene skal i henhold til Inclusive Frameworks ambisiøse tidsplan, innføres med virkning allerede fra 2023. Her gjenstår det mye arbeid og modellregler er foreløpig ikke klare. Departementet uttaler at «om det er praktisk mulig å følge tidsplanen med innføring fra 2023, avhenger derfor av fremdriften i arbeidet med modellregler og de tekniske løsningene for det internasjonale samarbeidet.»
Når det gjelder pilar 2 og regler om global minimumsskatt for store flernasjonale konsern, er det internasjonale arbeidet kommet forholdsvis langt, og både modellregler og kommentarer er publisert. Det er likevel mye som gjenstår. Departementet skriver at «Det vil være svært krevende å skulle innføre Pilar 2 fra 2023. Etter departementets syn bør målsettingen være å innføre regelverket fra 2023. I tråd med dette tar departementet sikte på å fremme et høringsnotat med utkast til regler i løpet av våren 2023.» Hensyntatt kompleksiteten i regelverket er også dette et ambisiøst mål ikke bare for departementet som skal utarbeide lovforslaget, men også for de selskapene som omfattes som på kort tid må forberede ny og svært komplisert rapportering.
Oppheving av karensperiode ved søknad om arbeidsavklaringspenger
Arbeidsavklaringspenger skal sikre inntekt for personer som har behov for og får aktiv behandling, arbeidsrettede tiltak eller annen oppfølging med sikte på å få eller beholde arbeid. Varigheten av arbeidsavklaringspenger er avgrenset til maksimalt tre år, med mulighet for at det i nærmere spesifiserte situasjoner kan gis ytterligere forlengelse i maksimalt to år. Har en person mottatt arbeidsavklaringspenger ut maksimal stønadsperiode har hen per i dag ikke ny rett til arbeidsavklaringspenger før etter en karensperiode på 52 uker.
Regjeringen foreslår nå å oppheve regelen om karensperiode med virkning fra 1. juli 2022. Det er også foreslått å etablere en overgangsordning for å sikre at mottakere ikke blir stående uten ytelse inntil eventuell rett til arbeidsavklaringspenger etter nye regler har blitt vurdert. Overgangsordningen er foreslått å gjelde fra 1. juli til 31. oktober 2022.
Elbiler
Regjeringen vil i statsbudsjettet for 2023 foreslå å erstatte merverdiavgiftsfritaket for elbiler med en tilskuddsordning. Tilskuddsordningen skal speile et merverdiavgiftsfritak for kjøpsbeløp opp til 500 000 kroner. Dette vil ifølge regjeringen gjøre at normale elbiler ikke vil endre pris, mens dyre elbiler kan få en prisøkning.
350 kroners-grensen og VOEC
Departementet vil sende på høring forslag til regelendringer for å øke andelen av korrekt merkede VOEC-forsendelser og forenkle deklareringsprosessen for varene som ikke er merket med et VOEC-nummer. I sum vil disse tiltakene legge til rette for at det midlertidige deklareringsunntaket for varer med verdi under 350 kroner kan avvikles. Avvikling skal skje innen 2023.
Høringsnotat om skattlegging av privat konsum i selskap
Finansdepartementet kom 9. mai med et høringsnotat om skattlegging av privat konsum i selskap. I notatet foreslås nye regler hvor poenget er å ramme de tilfellene der personlig selskapseier og selskapet kan oppnå en urettmessig gunstig beskatning ved å la selskapet dekke eiers private kostnader. Forslaget innebærer en betydelig innstramming sammenlignet med gjeldende rett.
Etter forslaget anses en personlig skattyter med bestemmende innflytelse i et selskap som eier eller disponerer boligeiendom, fritidseiendom, båt, fly eller helikopter for å ha hatt disposisjonsrett til formuesobjektet hele året. Den skattemessige fordelen disposisjonsretten utgjør fastsettes sjablongmessig. Selskapet skal uttaks-beskattes for fordelen og eier utbytte beskattes. Selskapsskattesatsen ligger nå på 22 % og utbytteskatten på 35,2%.
Sjablongene som brukes ved fastsettelse av den skattepliktige fordelen er foreslått satt høyere enn markedsverdi, slik at reglene vil fungere som «stoppregler» for privat konsum i selskaper. Fordelen fastsettes som en prosentandel av beregningsgrunnlaget. For boligeiendom er beregningsgrunnlaget det høyeste av anskaffelseskostnad tillagt påkostninger og omsetningsverdi. For båt, fly og helikopter er beregningsgrunnlaget anskaffelseskostnad tillagt påkostninger. Beregningsgrunnlaget settes likt på selskapets og eiers hånd. Sjablongen for bolig- og fritidseiendom settes til 0,5 % per uke, tilsvarende 26 % av beregningsgrunnlaget per år, og sjablongen for båt, fly og helikopter settes til 2% per uke, tilsvarende 104 % per år. Det er skattyter som må dokumentere verdien, også der objektet leies/leases.
Ved beregningen av fordelen medregnes ikke perioder der skattyter dokumenterer at formuesobjektet er benyttet i selskapets inntektsgivende aktivitet. Der eier betaler leie for bruk gjøres det fradrag i den skattepliktige fordelen, krone for krone.
Det foreslås også særregler for overdragelse av omfattede formuesobjekter fra selskap til eier ellers eiers nærstående.
Høringsfristen er satt til 1. august 2022.
Redaksjonen i EY
Ansvarlig utgiver: Egil Jakobsen, +47 922 88 885 – Partner, Business Tax Services
Redaktør: Johannes Beck, +47 410 00 365 – Senior Manager, Business Tax Services
Redaksjonen har for øvrig bestått av:
- Jarle Nordal – Senior Manager, Indirect Tax
- Jørgen Lluka-Martinsen – Senior Manager, People Advisory Services
- Margrethe S Haagensen – Manager, People Advisory Services
- Tone Marit Frøland Hagen – Senior Manager, International Tax and Transaction Services
