15 minutters lesing 13 mai 2020
Skatte- og avgiftsendringer i revidert nasjonalbudsjett for 2020

Skatte- og avgiftsendringer i revidert nasjonalbudsjett for 2020

Av

EY Norge

Et tverrfaglig kompetansehus

EY er et globalt, tverrfaglig kompetansehus drevet av vårt formål: «Building a better working world» - for våre kunder, våre ansatte og samfunnene vi opererer i.

15 minutters lesing 13 mai 2020
Relaterte temaer COVID-19 Skatt

Revidert nasjonalbudsjett for 2020 ble lagt frem 12. mai. Budsjettet inneholder flere mindre endringer på skatte- og avgiftsområdet.

Mest overraskende – og skuffende – er det at Finansdepartementet vil skape ny usikkerhet rundt spørsmålet om såkalte skattefrie «fisjonssalg».

Selskapsskatt

Innføring av startavskrivninger for skip og maskiner mv.

På bakgrunn av anmodninger fra Stortinget foreslås det endringer i startavskrivninger for driftsmidler i saldogruppe d. Det foreslås også en forskriftshjemmel til å innføre en foreløpig saldogruppe for nyervervede skip i såkalt «nærskipsfart».

Departementet foreslår å innføre 10 % startavskrivninger for nyervervede driftsmidler i saldogruppe d (biler, maskiner mv.) for inntektsåret 2020. Dette gjelder også påkostning på eldre driftsmidler som skjer i 2020. Den skattemessige avskrivingen i inntektsåret 2020 blir da 30 % i stedet for 20 % for disse driftsmidlene. 

Innføring av en foreløpig saldogruppe for skip i nærskipsfart med avskrivingssats på 20 % (mot normalt 14 %) for nyervervede skip i 2020 er også vurdert. Pga. kompleksitet i skattesystemet og forholdsmessig høye administrative kostnader anbefaler imidlertid departementet at forslaget ikke blir gjennomført. Departementet foreslår på tross av dette at blir gitt en forskriftshjemmel slik at Finansdepartementet eventuelt kan gjennomføre tiltaket.

De økte avskrivningssatsene skal ikke gjelde for driftsmidler som er ervervet fra nærstående (eierskap eller kontroll på minst 50 %).

Omgåelsesregelen: Departementet skaper ny uklarhet om skattefrie «fisjonssalg»

Finansdepartementet gir i forslaget til revidert nasjonalbudsjett uttrykk for sitt syn på en viktig problemstilling vedrørende anvendelsesområdet for den generelle omgåelsesregelen i skatteloven § 13-2. Synspunktet er kontroversielt og svært praktisk viktig.

Omgåelsesnormen ble lovfestet i skatteloven § 13-2 med virkning fra 1. januar 2020. Lovfestingen innebar også visse endringer av rettstilstanden sammenlignet med den tidligere ulovfestede normen. Et punkt i Finansdepartementets proposisjon til Stortinget om den nye regelen (Prop. 98 L (2018-2019)) skapte særlig mye usikkerhet hos skattytere. Dette gjaldt proposisjonens punkt 7.4.6 om betydningen av omtale av omgåelsesmuligheter i forarbeider, hvor det ble uttalt at det ikke skulle tale i skattyters favør at en omgåelsesmulighet var nevnt i forarbeidene, uten at det er fulgt opp med spesielle omgåelsesregler. Uttalelsen var i særlig grad foranlediget av Høyesteretts dom i Rt. 2014 s. 227 (ConocoPhillips III)

ConocoPhillips III-dommen gjaldt salg av aksjene i et selskap som eide et kontorbygg. Selskapet som eide kontorbygget hadde også noen andre eiendeler. Etter at avtale om salg var inngått, men før overdragelse av aksjene til kjøper, ble alle andre eiendeler i selskapet fisjonert ut, slik at bare kontorbygget var igjen. Salget av aksjene var omfattet av fritaksmetoden i sktl. § 2-38 og utløste således ikke noen umiddelbar beskatning for selger, mens et salg av eiendommen som sådan ville utløst umiddelbar beskatning (og formodentlig også gitt kjøper et høyere avskrivningsgrunnlag). Skatteetaten ønsket å gjennomskjære transaksjonen og skattlegge den som et eiendomssalg.

Høyesterett kom til at transaksjonen ikke kunne gjennomskjæres, og begrunnet blant annet dette med at Finansdepartementet hadde vært godt kjent med asymmetrien mellom aksje- og innmatssalg, men valgt – i flere omganger – å ikke gjøre noe med det. Høyesterett la i den forbindelse også vekt på hensynet til forutberegnelighet for skattyter. Det var også et viktig moment i Høyesteretts begrunnelse at den forutgående fisjonen ikke var i strid med formålet bak fritaksregelen for fisjon av aksjeselskap. Dommen ble i etterkant lagt til grunn av skattemyndighetene også for lignende typetilfeller, men hvor annet enn eiendom ble overdratt. Dommen var en svært viktig avklaring.

Finansdepartementets uttalelser i forarbeidene til omgåelsesnormen, medførte at det ble stilt spørsmål ved om den lovfestede omgåelsesnormen satt resultatet i ConocoPhillips III til side.

Usikkerheten forslaget skapte, ble også tema ved behandlingen av forslaget i Stortingets finanskomité. Finanskomiteen sendte blant annet et brev til Finansdepartementet om saken. I sitt svar i brev av 24. juni 2019, viste departementet til at praksis som dommen etablerer for disse typetilfellene ikke nødvendigvis burde endres:

«Selv om de begrunnelsene som gis i dommen i Rt. 2014 s. 227 etter departementets vurdering er uheldige, legger departementet til grunn at den praksis som dommen etablerer for disse typetilfellene, ikke nødvendigvis bør endres. Ut i fra en mer spesifikk vurdering av sakskomplekset i dommen i Rt. 2014 s. 227, mener departementet det kan være grunnlag for å videreføre den praksis som er etablert gjennom dommen. Dette er basert på en samlet vurdering av saksforholdet, nøytralitetsegenskaper i den norske selskapsbeskatningen og hensynet til forutberegnelighet for skattyterne»

Finanskomiteens flertall uttalte så i sine merknader i Innst. 24 L (2019-2020) blant annet at:

«Den praksis som er etablert for denne typen transaksjoner, er det etter flertallets syn ikke grunn til å endre. Flertallet legger med dette til grunn at rettstilstanden for denne typen transaksjoner ikke vil bli endret som følge av vedtakelsen av en ny bestemmelse i § 13-2 i skatteloven.»

Etter vedtakelsen av lovforslaget var det en utbredt oppfatning at resultatet i ConocoPhillips III ikke ble fraveket, både som følge av merknadene til Finanskomiteens flertall og brevet fra Finansdepartementet. Oppfatningen var at det ikke ville bli noen endring for transaksjoner som benyttet samme transaksjonsmønster, uavhengig av om det som ble overdratt var fast eiendom eller noe annet (f.eks. virksomhet). Dette ble ansett som samme type transaksjoner. Vår oppfatning er at merknadene også ble oppfattet slik av Skatteetaten.

Departementet uttaler nå i forslaget til revidert nasjonalbudsjett at:

«På denne bakgrunn legg departementet til grunn at omgåingsregelen kan nyttast på vanleg måte når anna enn fast eigedom vert overdrege på tilsvarande vis som i Rt. 2014. s 227.»

Finansdepartementet mener altså at Finanskomiteens merknader kun gjelder transaksjoner som innebærer overdragelse av fast eiendom.

Etter vår oppfatning er Finansdepartementets tolkning av regelen ikke i samsvar med Finanskomiteens merknader til lovforslaget. Slik merknadene er formulert, må det være klart at de gjelder transaksjoner som benytter samme fremgangsmåte som i ConocoPhillips III, uavhengig av hva som faktisk overdras – det er dette som er «den praksis som er etablert». Det er uansett svært uheldig for næringslivet at Finansdepartementet bidrar til å skape vesentlig usikkerhet om de skattemessige virkningene av det som har blitt en svært vanlig transaksjonsform. Det blir nå spennende å se om Finanskomiteen på Stortinget vil kommentere Finansdepartementets uttalelse ved behandlingen av revidert nasjonalbudsjett. Dersom dette blir stående vil dette få konsekvenser for andre transaksjoner enn fast eiendom som benytter samme fremgangsmåte som i ConocoPhillips III med virkning fra 1. januar 2020, uten at det er noen god begrunnelse for en slik forskjellsbehandling.

Det er svært uheldig for næringslivet at Finansdepartementet bidrar til å skape vesentlig usikkerhet om de skattemessige virkningene av det som har blitt en svært vanlig transaksjonsform.
Johannes Beck
Senior manager
Endringer i opsjonsskatteordningen for små oppstartsselskap i lys av Covid-19

I forbindelse med statsbudsjettet for 2018 vedtok Stortinget en ny ordning for beskatning av opsjoner i arbeidsforhold for små oppstartsselskap, med utsatt beskatning av opsjonsfordelen til aksjene senere ble solgt. Ordningen er avgrenset til selskap med 12 eller færre ansatte, og samlet driftsinntekter og balansesum som ikke overstiger MNOK 16 i året før tildeling av opsjoner. I forbindelse med økonomiske tiltak i møte med Covid-19 har Stortinget bedt regjeringen komme tilbake med forslag til ny modell for opsjonsbeskatning for oppstartsselskaper. Departementet foreslår nå å utvide den eksisterende ordningen i form av at vilkåret om maksimalt antall ansatte økes fra 12 til 25, og at grensen for samlede driftsinntekter og balansesum i selskapet økes fra maksimalt 16 millioner kroner til maksimalt 25 millioner kroner. Departementet foreslår også at alle ansatte i selskapet som ellers kvalifiserer seg for ordningen skal kunne delta – ikke bare de som er ansatt etter 1. januar 2018. 

Tidspunktet for iverksettelse av endringene er avhengig av EFTAs overvåkningsorgans (ESA) godkjennelse, så endringene iverksettes så snart godkjenningen foreligger. Da dette er et tiltak i lys av Covid-19 søker departementet en rask godkjenning.

Endring av selvfastsetting for rederibeskattede selskap.

Ved innføringen av skatteforvaltningsloven fikk skattytere mulighet til selv å endre opplysninger i skattemeldingen i inntil tre år etter leveringsfristen for skattemeldingen, jf. skatteforvaltningsloven § 9-4. Adgangen til endring av selvfastsetting gjelder generelt, med noen få unntak. Rederiskatteordningen i skatteloven kapittel 8 er ikke nevnt blant unntakene.

Skatteforvaltningsloven synes derfor å åpne opp for at selskap som kvalifiserer for beskatning under rederiskatteordningen innenfor treårsfristen selv kan velge å tre inn eller ut av ordningen gjennom en endring av selvfastsetting. Finansdepartementet mener at dette ikke er tilsiktet, og at valg om å tre inn eller ut av ordningen som hovedregel er bindende ved levering av skattemeldingen. Det foreslås derfor å presisere dette i skatteforvaltningsloven § 9-4 (1) nytt femte punktum.

Forslaget foreslås å få virkning fra det er vedtatt og sanksjonert. Dette er en endring fra høringsnotatet, hvor det var foreslått at endringen skulle gjelde allerede fra datoen for høringsnotatet 25. februar 2020.

For ordens skyld nevnes at rederibeskattede selskap fremdeles vil ha adgang til å rette feil/andre forhold i skattemeldingen gjennom en endring av selvfastsetting.

3 % inntektsføring av utdelinger fra selskap med deltakerfastsetting (SDF) og NOKUS

Det har vært en viss rettslig usikkerhet om et selskap med deltakerfastsetting (ANS, DA mv.) skal inntektsføre 3 % av mottatte utdelinger fra et underliggende SDF. Departementet legger til grunn at dette har vært gjeldende rett, og foreslår lovtekniske presiseringer for å klargjøre at det skal inntektsføres 3 % av utdelinger fra et SDF til et annet SDF og til et NOKUS-selskap.

Avgift

Utvidelse av merverdiavgiftsfritaket for aviser

Merverdiavgiftsfritaket for aviser, både i trykt og elektronisk format, er i dag avgrenset til aviser som har en bred dekning av nyheter og aktualitetsstoff. Departementet foreslår at avgiftsfritaket for aviser utvides til også å omfatte aviser som har en dyptgående dekning av nyheter og aktualitetsstoff. Det er foreslått at endringen skal gjennomføres ved en utvidelse av merverdiavgiftsloven § 6-1 om fritak for aviser, slik at fritaket for trykte papiraviser også skal omfatte elektroniske aviser.

Det varsles at de nærmere kravene til hva som skal anses som en avis i merverdiavgiftslovens forstand vil bli regulert i forskrift. Forslaget legger opp til at det med avis menes redaktørstyrt medium som blir publisert en gang i uken eller oftere, og som er rettet mot allmenheten. I tillegg legger departementet opp til at avisen enten må ha en bred journalistisk produksjon og i hovedsak publisere nyheter og aktualitetsstoff fra ulike samfunnsområder, eller dyptgående journalistisk produksjon og i hovedsak publisere nyheter og aktualitetsstoff fra et avgrenset samfunnsområdet. 

Utvidelsen planlegges innført med virkning fra 1. juli 2020.

Utsatt frist for foreldelse av krav om merverdiavgiftskompensasjon

Grunnet økt arbeidsmengde i kommunene som følge av Covid-19 foreslår Regjeringen å gi kommuner og fylkeskommuner utsatt frist for å levere skattemelding (RF-0009) for første termin (januar-februar) 2020 etter merverdiavgiftskompensasjonsloven. Fristen/foreldelsen foreslås endret fra 10. juni 2020 til 31. august 2020. Andre kompensasjonsberettigede enn kommuner og fylkeskommuner har lengre frister for levering av skattemelding og er derfor ikke omfattet av endringsforslaget. 

Endingen foreslås gjennomført ved at Finansdepartementet gis forskriftshjemmel til å gi regler om avvikende foreldelsesfrist.

Arbeidsgiveravgift: satsreduksjon og betalingsutsettelser

Det foreslås at arbeidsgiveravgiften for 3. termin 2020 (mai og juni) reduseres med 4 prosentpoeng. Arbeidsgivere i sone V, som har nullsats på arbeidsgiveravgift, skal få et tilskudd på 4 prosent av arbeidsgiveravgiftsgrunnlaget i denne sonen for samme termin.

Regjeringen foreslår at reduksjonen av arbeidsgiveravgift for tredje termin blir gjennomført ved at skatteetaten korrigerer kravet på avgiften før den forfaller til betaling. Satsene for arbeidsgiveravgift som blir benyttet i a-meldingen blir ikke endret, og arbeidsgiverne skal også for tredje termin rapportere inn arbeidsgiveravgift i tråd med de alminnelige satsene.

Samtidig utsettes fristen for betaling av arbeidsgiveravgiften for 3. termin fra 15. juli 2020 til 15. oktober 2020.

Særavgifter

Redusert sats på elektrisk kraft til utvinning av kryptovaluta

Stortinget vedtok i 2019 at elektrisk kraft som brukes til utvinning av kryptovaluta i store datasentre, ikke lenger skal ha redusert sats. Dette vedtaket oppheves med umiddelbar virkning og elektrisk kraft til utvinning av kryptovaluta i store datasentre skal fortsatt omfattes av redusert sats. Dette skyldes blant annet at det er problemer knyttet til avgrensninger mot annen drift i datasentret, at det er EØS-rettslig usikkert og kan medføre store ekstra administrative kostnader for de avgiftspliktige kraftleverandørene.

Fritak for Co2-avgift for kvotepliktige virksomheter

Fra 1. april 2020 fritas naturgass og LPG til kjemisk reduksjon/elektrolyse og metallurgiske og mineralogiske prosesser fra Co2-avgift. Regjeringen tar sikte på en gradvis opptrapping av avgiften med henholdsvis 25 % i 2021, 50 % i 2022, 75 % i 2023 og full avgift fra 2024.

Produksjonsavgift på laks/ørret og regnbueørret

Regjeringen vil i statsbudsjettet for 2021 foreslå å innføre en produksjonsavgift på 40 øre per kg produsert laks, ørret og regnbueørret. Avgiften vil innføres med virkning fra 1. januar 2021 og innbetales som en etterskuddspliktig skatt i 2022. Avgiften utbetales til havbrukskommunene og -fylkeskommunene i 2022.

Tiltak for olje og gass-sektoren

Regjeringen varslet 30. april 2020 en midlertidig tiltakspakke for den norske olje- og gassnæringen. Forslagene som ble fremmet 12. mai 2020 inneholder ingen store endringer i forhold til de tidligere varslede tiltakene, kanskje med unntak for at det foreslås å begrense fradragsretten for rentekostnader i særskattegrunnlaget (56 %).

De foreslåtte tiltakene kan oppsummeres som følger:

Oljeselskaper skattlegges med 22 % på alminnelig sokkelinntekt og 56 % på særskattepliktig inntekt. Ifølge forslaget vil disse selskapene kunne avskrive 100 % av investeringer som gjøres i 2020 og 2021, mot særskattegrunnlaget (56 %). Forslaget omfatter investeringer i henhold til planer for utbyggingsprosjekter som er innsendt før 1. januar 2022 og godkjent av myndighetene før 1. januar 2023 frem til produksjonsstart. Forslaget vil uansett ikke gjelde investeringer som gjøres etter utløpet av 2024.

Ifølge forslaget, skal også fradragsretten for rentekostnader beregnes på grunnlag av skattemessig nedskrevet verdi av driftsmidlene i særskattegrunnlaget. I sammenheng med forslaget om umiddelbar avskrivning av 100 % av investeringene i særskattegrunnlaget, betyr dette at oljeselskapene kun vil kunne kreve 22 % fradrag for rentekostnader knyttet til investeringer som omfattes av de midlertidige tiltakene.

Regjeringen foreslår også å redusere ekstrafradraget i særskattegrunnlaget («friinntekt») fra 20,8 % (5,2 % årlig over 4 år) til 10 % (kun) i investeringsåret. Selv om fradragsretten mot særskattegrunnlaget for investeringene dermed fremskyndes til år 1, vil likevel den totale friinntekten og samlet skattefradrag for investeringer reduseres sammenlignet med de ordinære reglene.

Det foreslås videre at selskap kan søke om refusjon (78 %) av skattemessig underskudd i 2020 og 2021 (med totalt 78 %). I likhet med den nåværende leterefusjonsordningen, vil kravet kunne fremsettes i skattemeldingen for de aktuelle årene. Regjeringen foreslår også å gjøre det lovlig å pantsette slike refusjonskrav og på den måten åpne opp for løpende (bank-) finansering i denne perioden.

Vi minner om at forslagene er fremmet av en mindretallsregjering og at Fremskrittspartiet og Senterpartiet har varslet at de er kritiske til forslaget og i utgangspunktet stiller seg bak bransjens eget forslag (som blant annet vil gi umiddelbart fradrag i begge skattegrunnlag for en lengre tidsperiode og hvor det heller ikke er en reduksjon i friinntekten). Endelig avklaring ventes å foreligge i løpet av juni.

Nye regler for utsatt betaling av skatt, avgift mv.

Utsatt betaling mv. etter søknad

Hittil har betalingsutsettelser pga. Covid-19 vært rentefrie fordi betalingsfristen er utsatt. Foretak med betalingsproblemer som følge av Covid-19 og smitteverntiltakene, bør fremdeles få mulighet til å utsette betaling av skatt og avgift. Etter dagens regler kan en skyldner få utsatt betaling med renter etter skattebetalingsloven, men vilkårene for utsatt betaling er strenge. Videre skal det normalt regnes vanlig forsinkelsesrente (p.t. 9,5 % per år) fra forfall og frem til betaling.

Finansdepartementet foreslår mer fleksible regler for foreløpig betalingsutsettelse. Reglene skal åpne for en mer skjematisk vurdering av søknader om utsatt betaling for skatt og avgift mv., slik at flere skyldnere raskt kan få utsatt betaling.

Departementet foreslår at betalingsutsettelser skal kombineres med en lavere forsinkelsesrente i perioden betaling er utsatt. Departementet foreslår å sette den lavere forsinkelsesrenten til 6 % per år.

Ordningen skal i første omgang gjelde frem til 31. desember 2020.

Redusert forsinkelsesrentesats uten søknad

For å redusere behovet for søknader om nedsettelse av forsinkelsesrenten foreslår departementet å sette ned forsinkelsesrenten i perioden 1. juli til 31. desember 2020 for skatte- og avgiftskrav som kan kreves inn etter skattebetalingsloven, unntatt forskuddstrekk og erstatningskrav der det vil gjelde en ordinær forsinkelsesrente. Ordningen vil omfatte eldre restanser og nyere forfalte krav, og den vil gjelde uten hensyn til om skyldneren har fått utsatt betaling eller ikke.

Du finner mer Informasjon om flere skatte- og avgiftsendringer som følge av Covid-19 på våre Covid-19-sider.

Sammendrag

I denne artikkelen kan du lese om skatte- og avgiftsendringene i revidert nasjonalbudsjett for 2020.

Om denne artikkelen

Av

EY Norge

Et tverrfaglig kompetansehus

EY er et globalt, tverrfaglig kompetansehus drevet av vårt formål: «Building a better working world» - for våre kunder, våre ansatte og samfunnene vi opererer i.

Relaterte temaer COVID-19 Skatt