12 okt. 2021
Kveldsbilde fra Oslo bro Bjørvika

Statsbudsjettet 2022

Av EY Norge

Et tverrfaglig kompetansehus

EY er et globalt, tverrfaglig kompetansehus drevet av vårt formål: «Building a better working world» - for våre kunder, våre ansatte og samfunnene vi opererer i.

12 okt. 2021
Relaterte temaer Skatt

Regjeringen fremmet 12. oktober sitt forslag til statsbudsjett for 2022.

Forslaget til statsbudsjett for 2022 inneholder få store regelendringer på skatte- og avgiftsområdet, men verdt å merke seg er særlig de nye reglene om skattlegging av ansatteopsjoner i selskap i oppstarts- og vekstfasen, justeringer i grunnrenteskatten for vannkraftverk og regler om grensekryssende konsernbidrag.

Forslaget er det siste statsbudsjettet som legges frem av regjeringen Solberg. Arbeiderpartiet og Senterpartiet skal presentere sin regjeringsplattform allerede i morgen (onsdag). Vi kommer tilbake med nærmere informasjon når den nye regjeringens forslag til endringer i forslaget til statsbudsjett foreligger. Det blir interessant å se hvilke av regjeringen Solbergs forslag den nye regjeringen slutter seg til og hvilke som forkastes. Som mindretallsregjering vil den nye regjeringen være avhengig av å få tilstrekkelig støtte fra andre partier på Stortinget. 

Kveldsbilde fra Tromsø
(Chapter breaker)
1

Kapittel 1

Personbeskatning

Foreslåtte endringer i reglene om personbeskatning.

Skattlegging av ansatteopsjoner i selskap i oppstarts- og vekstfasen

I EYs nyhetsbrev om revidert nasjonalbudsjett for 2021 i mai i år omtalte vi at forslag til ny opsjonsordning for selskap i oppstarts- og vekstfasen skulle ut på høring. Her er et utdrag fra hva vi skrev da:

«Istedenfor å lappe på eksisterende ordning ønsker nå regjeringen å fremme en splitter ny ordning, som er enklere, mer gunstig og som gir en mer forutsigbar skattlegging. Forslaget, som sendes ut på høring denne våren innebærer at verken tildelingen eller innløsningen av opsjonen utløser skatteplikt. Skattlegging skjer først når aksjene realiseres, og da fullt ut som aksjeinntekt. Det vil si at i stedet for dagens ordning hvor verdistigningen av opsjonene fra tildeling til innløsning blir skattlagt som lønnsinntekt, så skattlegges opsjonene først ved realisasjon, og da fullt ut som aksjeinntekt. Med andre ord ingen lønnsbeskatning, noe som vil gjøre beskatningen betydelig gunstigere for dem som faller inn under den eventuelle nye ordningen.» 

Høringen er gjennomført, og det konkrete forslaget er her.

Til tross for at den gjeldende opsjonsskatteordningen har blitt utvidet i flere omganger, har bruken vært beskjeden. Det kan skyldes at den oppleves som komplisert, og at den kan skape likviditetsutfordringer for den ansatte når opsjonen innløses i aksjer. Regjeringen foreslår derfor at den nå erstattes av en enklere og mer gunstig og forutsigbar ordning. Forslaget til ny ordning har vært på høring. Høringsinstansene stilte seg i hovedsak positive til forslaget. Forslaget som nå fremmes, er i tråd med høringsforslaget. I den nye ordningen vil verken tildeling eller innløsning av opsjonen utløse skatteplikt. Beskatning skjer i tråd med aksjonærmodellen først når aksjene realiseres, jf. skatteloven §§ 10-30 flg. Det er ingen lønnsbeskatning, slik det er i den eksisterende ordningen.

Regjeringen mener at begrunnelsen for ordningen ikke bare er relevant for små oppstartsselskap, men også selskap i en vekstfase. Det foreslås derfor at den nye ordningen gjøres tilgjengelig for flere slike selskap. Departementet foreslår at ordningen kan benyttes av ikke-børsnoterte aksjeselskap som er hjemmehørende i riket, eller et tilsvarende utenlandsk selskap med begrenset skatteplikt til Norge. Selskapets gjennomsnittlige antall årsverk kan være opptil 50, og verken samlede driftsinntekter eller balansesum kan være over MNOK 80 i inntektsåret før tildeling av opsjonen.

Selskapet kan være opptil ti år i tildelingsåret, medregnet stiftelsesåret. Den ansatte må i gjennomsnitt arbeide minimum 25 timer per uke i selskapet fra tildeling til innløsning av opsjonen. Den ansatte kan på tildelingstidspunktet maksimalt kontrollere 5 % av aksjene i selskapet. Ett eller flere offentlige organer kan alene eller til sammen ikke kontrollere 25 % eller mer av kapital- eller stemmeandelene i selskapet. For å ta i bruk den nye ordningen kan ikke innløsningskursen være lavere enn markedsverdien av de underliggende aksjene på tildelingstidspunktet. Opsjonen må tildeles den ansatte personlig, og kan ikke overdras til andre. Opsjonen kan innløses i aksjer tidligst tre og senest ti år etter at opsjonen er tildelt. Ordningen avgrenses mot selskap med enkelte typer næringsvirksomhet, som ikke anses å ha behov for en skattefavorisert opsjonsordning, samt virksomhet som etter EØS-retten ikke kan motta slik støtte. I tråd med EØS-retten avgrenses ordningen også mot selskap med utestående krav på tilbakebetaling av ulovlig tildelt statsstøtte eller som er i økonomiske vanskeligheter.

Det vil være en øvre grense på MNOK 60 på den samlede markedsverdien av underliggende aksjer som selskapet kan utstede i opsjoner under ordningen. Tilsvarende innføres det en øvre grense på MNOK 3  på den samlede markedsverdien av underliggende aksjer den enkelte ansatte kan ha opsjon på under ordningen. Disse grensene innebærer at de underliggende aksjene må verdsettes på tildelingstidspunktet. Selskapet må rapportere inn opplysninger ved tildelingen av opsjonene til skattemyndighetene og enkelte opplysninger ved innløsning av opsjonene.

Det vil innføres overgangsregler slik at opsjoner som er utstedt etter gjeldende regler, overføres til den nye ordningen.

For opsjoner som utstedes etter særreglene for små oppstartsselskap foreslår departementet at det fra og med 12. oktober 2021 gjelder tilleggsvilkår om at innløsningskursen på aksjene må være lik eller høyere enn markedsverdien ved tildelingstidspunktet, og at en enkelt ansatt ikke kan tildeles nye opsjoner som gjør at samlet markedsverdi på de underliggende aksjene overstiger 3 mill. kroner på tildelingstidspunktet. Grensen på MNOK 3 mill per ansatt inkluderer tidligere utstedte opsjoner under særordningen. For de tidligere utstedte opsjonene legges det til grunn at avtalt innløsningskurs tilsvarer markedsverdien. Verdien av underliggende aksjer fra opsjoner under særordningen for små oppstartselskap tildelt før 12. oktober 2021, skal inngå i denne beregningen, og verdien av underliggende aksjer for disse opsjonene skal settes lik innløsningskursen.

Den nye ordningen anses som statsstøtte og må utformes innenfor rammene av hva EFTAs overvåkningsorgan (ESA) kan godkjenne. Ordningen kan ikke iverksettes før den er godkjent av ESA.

Forslaget vil ha administrative konsekvenser både for selskapene og Skatteetaten. Skatteetaten må tilpasse den eksisterende innrapporteringsløsningen til den nye ordningen, samt bruke ressurser på veiledning, oppfølgning og manuell kontroll mv. Selskap som velger å ta i bruk ordningen, må sørge for at verdien av aksjer tilknyttet ordningen på selskapsnivå og ansattnivå ikke overskrider de fastsatte grensene på tildelingstidspunktet.

Etter de generelle reglene for beskatning av opsjoner i arbeidsforhold skal verdien av opsjonen, fratrukket det den ansatte betaler for opsjonen, skattlegges som lønnsinntekt på innløsningstidspunktet. Prinsipielt skulle den lønnsskattepliktige fordelen av opsjoner i arbeidsforhold være fastsatt til verdien av opsjonen på tildelingstidspunktet, fratrukket det den ansatte betaler for opsjonene. Gjeldende generelle regler innebærer imidlertid at også den delen av verdistigningen som prinsipielt sett skulle ha vært ansett som avkastning av investert kapital, skattlegges som lønnsinntekt. Regjeringen vil vurdere om det er mulig å finne en modell som gir et mer korrekt resultat og er administrativt håndterbar. Erfaringene med den nye modellen som nå foreslås for ansatteopsjoner i selskap i oppstarts- og vekstfasen, kan komme til nytte ved en slik vurdering.

Regjeringen foreslår at endringene trer i kraft straks med virkning fra og med 12. oktober 2021.

EY bemerket i nyhetsbrevet i mai at om det blir regjeringsskifte er det grunn til å være usikker på om dette forslaget faktisk blir vedtatt. Det blir derfor spennende å se hvordan dragkampen om dette forslaget blir i tiden som kommer.

EY ønsker også å bemerke at det ikke bare er vekstselskaper som er viktige for å fremme økonomisk vekst i samfunnet fremover. Det meste av veksten skjer jo allerede i de store etablerte selskapene, og det kan være uheldig at de nye reglene bare vil gjelde for oppstartsselskaper. Regjeringen har imidlertid uttalt at erfaringene med den eventuelle nye modellen for ansattopsjoner i selskap i oppstarts- og vekstfasen kan komme til nytte i en eventuell fremtidig vurdering av skattereglene for ansatteopsjoner. 

Endringer i opplysningsplikten 

Endringer i opplysningsplikten til skattemyndighetene ved bruk av utenlandske oppdragstakere og arbeidstakere

Departementet sendte i juni på høring forslag til endringer i opplysningsplikten til skattemyndighetene ved bruk av utenlandske oppdragstakere og arbeidstakere.

Per nå må opplysningene rapporteres innen 14 dager etter oppdragets start. Departementet foreslår følgende endringer i reglene om rapporteringsfristen:

  • For oppdrag mv. som påbegynnes mellom den 1. og den 19. i en kalendermåned, vil fristen for å rapportere oppdraget være den 5. i den påfølgende kalendermåneden.
  • For oppdrag mv. som påbegynnes mellom den 20. og den 30/31. i en kalendermåned, vil fristen være den 15. i den påfølgende kalendermåneden. 
Ny frist for første rapportering i a-ordningen

Etter hovedregelen skal opplysninger i a-ordningen gis senest den 5. i måneden etter den kalendermåneden opplysningene gjelder for. Departementet foreslår å samordne fristen for første rapportering i a-ordningen med de foreslåtte fristene for rapportering av det utenlandske oppdraget nevnt over. Forslaget innebærer at fristen for første rapportering i a-ordningen forlenges til den 15. i den påfølgende kalendermåneden dersom arbeidet påbegynnes etter den 20. i en kalendermåned.

Samlet rapportering i a-ordningen når det er innvilget trekkfritak etter skattebetalingsloven § 5-3

Etter skattebetalingsloven § 5-3 kan det gis fritak fra plikten til å foreta forskuddstrekk når det er åpenbart at skattyter ikke vil få fastsatt skatt. Unntaket er blant annet aktuelt når utenlandske oppdragstakere ikke er skattepliktige til Norge.

Departementet foreslår at arbeidsgivere som er opplysningspliktige etter skatteforvaltningsloven § 7-6, kan levere lønnsopplysninger for ansatte det er innrømmet trekkfritak for etter skattebetalingsloven § 5-3, samlet én gang i året, i stedet for månedlig slik som gjelder i dag.

Departementet foreslår å sette fristen til senest den 15. januar i året etter inntekståret, og at opplysningene skal gis for hver kalendermåned opplysningene gjelder for. 

Fritak fra plikten til å levere skattemelding for oppdragstakere som ikke er skattepliktige til Norge

Alle utenlandske foretak som utfører virksomhet i Norge, plikter å levere skattemelding. I praksis har imidlertid skattemyndighetene ikke sanksjonert manglende levering av skattemelding fra utenlandske foretak som ikke har fast driftssted i Norge. Disse har derfor i praksis fått et fritak fra leveringsplikten. Departementet foreslo i høringsnotatet å forskriftsfeste denne praksisen. Forslaget innebærer at skattekontoret får adgang til etter søknad å innvilge fritak fra plikten til å levere skattemelding for denne gruppen. Departementet opprettholder forslaget i høringsnotatet, men slik at skattemyndighetene også får hjemmel til å innhente nødvendig dokumentasjon for å behandle søknaden, herunder kontrakten mellom oppdragsgiver og oppdragstaker.

Endringene i opplysningsplikten nevnt over er foreslått med ikrafttredelse fra 1. januar 2022. 

Skattefri fordel ved ansattes kjøp av aksjer mv.

Regjeringen ønsker å stimulere ansatte til å bli medeiere i selskapet de jobber i, og foreslår å heve grensen for hvor stor fordel i form av aksjer til underkurs ansatte kan motta skattefritt.

Hvis ansatte på grunn av arbeidsforholdet erverver aksjer mv. i arbeidsgiverselskapet til underkurs, oppnås en fordel vunnet ved arbeid. Denne fordelen utgjør differansen mellom markedspris og det den ansatte betaler for aksjen, og er som hovedregel skattepliktig. Fordelen inngår i grunnlaget for arbeidsgiveravgift og føres til inntekt hos den ansatte det året den ansatte blir eier av aksjene. Etter skatteloven § 5-14 første ledd kan det likevel, på nærmere vilkår, gis en skattefri fordel i form av underkurs ved ansattes erverv av aksjer mv. i arbeidsgiverselskapet. Fordelen som kan mottas skattefritt, er inntil 25 % av aksjenes markedsverdi, og maksimalt 7 500 kroner per ansatt per inntektsår. Skattefritaket gjelder bare hvis tilbudet om aksjekjøp omfatter alle ansatte i selskapet, men det kan stilles vilkår om en viss minste ansettelsestid, eller aksjer kan fordeles etter ansiennitet. Aksjetegningen kan også skje proporsjonalt med lønnens størrelse.

Det er et ønske fra regjeringen at ordningen skal styrkes. Rabattsatsen foreslås nå økt fra 25 % til 30 % fra 2022. Departementet foreslår at endringen trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2022.

Reisefradrag

Gjennom reisefradraget gis det fradrag i alminnelig inntekt for skattyters utgifter til reiser mellom hjem og arbeidssted og for besøksreiser til hjemmet. Regjeringen ønsker å legge om reisefradraget på en måte som forenkler satsstrukturen og tar hensyn til at det er mindre fleksibilitet til å velge reisemåte i mindre sentrale områder av landet. Dette henger sammen med regjeringens forslag om å øke CO2-avgiften med 28 % utover prisstigning i 2022.

For å tilgodese personer som reiser langt i forbindelse med arbeid, foreslår regjeringen å erstatte dagens satsstruktur i reisefradraget med én felles sats på 1,65 kroner.

Beregnede reiseutgifter må være over et visst nivå (bunnbeløp) for at det skal gis reisefradrag. For å ta hensyn til at personer bosatt i mindre sentrale områder kan ha dårligere muligheter for å tilpasse seg den økte CO2-avgiften, foreslår regjeringen å differensiere bunnbeløpet i reisefradraget med utgangspunkt i SSBs sentralitetsindeks. For skattytere bosatt i kommuner med lavest sentralitet gis med forslaget et lavere bunnbeløp på 14 000 kroner. For skattytere bosatt i kommuner med høyere sentralitet videreføres gjeldende bunnbeløp på 23 900 kroner nominelt.

Av hensyn til våre EØS-forpliktelser foreslås det at skattytere bosatt i andre EØS-land, som ikke omfattes av SSBs sentralitetsindeks, får laveste bunnbeløp. For bosatte utenfor EØS foreslås det å videreføre høyeste bunnbeløp.

Departementet foreslår at endringene trer i kraft straks og med virkning fra og med inntektsåret 2022. 

Justering av regler om avgiftsplikt som følge av brexit

Som følge av at Storbritannia har trådt ut av EU foreslår departementet en justering i folketrygdlovens regler om avgifter for personer som er omfattet av norsk trygdelovgivning mv.

Storbritannias uttreden fra EU med virkning fra 1. januar 2021 innebar også at Storbritannia opphørte å være part av EØS-avtalen. Den såkalte separasjonsavtalen som er inngått mellom EØS/ EFTA-statene og Storbritannia, gjenspeiler i hovedsak de EØS/EFTA-relevante delene av utmeldingsavtalen mellom EU og Storbritannia. Separasjonsavtalen skal sikre opparbeidede rettigheter etter EØS-avtalen til britiske borgere og borgere av EØS/EFTA-stater som har benyttet seg av EØS-avtalens regler om fri bevegelighet før 1. januar 2021. For personer som er omfattet av separasjonsavtalens bestemmelser om trygd, vil trygdeforordningene (forordning (EF) nr. 883/2004 og 987/2009) komme til anvendelse også etter utløpet av overgangsperioden. For å sikre at personer som har tilknytning både til Storbritannia, en EU-stat og en EØS/ EFTA-stat skal beholde sine trygderettigheter, er det tatt inn bestemmelser i utmeldingsavtalen og separasjonsavtalen om at bestemmelsene om trygdekoordinering skal gjelde tilsvarende for henholdsvis borgere av EØS/EFTA-stater og unionsborgere. Videre er det inngått en avtale mellom EU og EØS/EFTA-statene om at rettighetene for britiske borgere skal koordineres på samme måte (trianguleringsavtalen).

Etter folketrygdloven § 23-4 a skal det svares arbeidsgiveravgift og trygdeavgift for ytelser til personer som er omfattet av norsk trygdelovgivning etter EØS-avtalens trygderegler eller annen avtale om trygd inngått med hjemmel i folketrygdloven § 1-3. Tilsvarende gjelder for ytelser til personer som har rett til helsetjenester i et annet EØS-land når Norge er kompetent stat etter EØS-avtalens trygderegler. Departementet foreslår at det presiseres i regelverket at det også skal svares arbeidsgiveravgift og trygdeavgift for ytelser til personer som har rettigheter i folketrygden etter separasjonsavtalen og trianguleringsavtalen.

Departementet foreslår at endringene trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2021.

Endringer i ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift

Satsen for arbeidsgiveravgift er differensiert hovedsakelig etter hvor arbeidsgiver er lokalisert. Ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift (DA-ordningen) innebærer at virksomheter i mindre sentrale strøk betaler en lavere avgift enn virksomheter i mer sentrale strøk.

Nye EØS-regler for regional statsstøtte trer i kraft 1. januar 2022. Norge må innen den tid notifisere og få godkjent en ordning som er i samsvar med det nye regelverket. Regjeringen ønsker å videreføre hovedtrekkene i gjeldende ordning. Forslaget til DA-ordning for 2022 innebærer mindre justeringer i satsene for arbeidsgiveravgift for noen kommuner som følge av at behovet for støtte har endret seg.

Det foreslås at det fra 2022 fortsatt skal kunne være flere satser for arbeidsgiveravgift innenfor enkelte kommuner som er slått sammen etter 1. juli 2014, men at soneinndelingen i disse kommunene skal følge grunnkretsene. Videre foreslår departementet at virkeområdet for reglene for ambulerende virksomhet utvides, slik at de omfatter alle tilfeller hvor hoveddelen av arbeidet utføres utenfor den sonen hvor arbeidsgiver skal være registrert i Enhetsregisteret.

Bakgrunnen for forslagene er å gjøre ordningen mer treffsikker og tilpasse reglene om ambulerende virksomhet til økt bruk av fjernarbeid. 

Justeringer i formuesskatten

Økt verdsettelsesrabatt på arbeidende kapital

Verdsettelsesrabatt på såkalt «arbeidende kapital» ble innført fra og med inntektsåret 2017. Dette innebærer at man får rabatt ved formuesverdsettelsen av for eksempel aksjer, aksjefond, næringseiendom og andre driftsmidler. Verdsettelsesrabatten har i perioden 2017 til 2021 økt fra 10 % til 45 %.

Departementet foreslår en ytterligere økning av verdsettelsesrabatten på aksjer og driftsmidler mv. til 50 % for inntektsåret 2022.

Økt verdsettelse av primærboliger

Etter dagens regler gis det 75 % verdsettelsesrabatt på primærbolig uavhengig av boligens verdi.

Departementet foreslår å begrense denne rabatten på primærbolig til kun å gjelde verdier opp til 15 millioner kroner, og at verdier utover dette gis 50 % verdsettelsesrabatt.

Det er foreslått at endringen gis virkning fra og med inntektsåret 2022.

For ordens skyld: Tilsvarende endring ble foreslått i statsbudsjettet 2021, uten at det ble vedtatt.

Økt verdsettelse av sekundærboliger

Etter dagens regler gis det 10 % verdsettelsesrabatt på sekundærboliger. Departementet foreslår å redusere rabatten til 5 %, slik at 95 % av beregnet eller dokumentert omsetningsverdi inngår i formuesskattegrunnlaget.

Det er forslått at endringen gis virkning fra og med inntektsåret 2022.

Økt verdsettelse av fritidsboliger

Formuesverdien på fritidsboliger fastsettes normalt én gang, og justeres deretter i takt med markedet med ujevne mellomrom. Siste justering skjedde fra inntektsåret 2013 til 2014 (10 % økning).

Departementet foreslår å oppjustere formuesverdien på fritidsboliger med 10 % fra inntektsåret 2021 til 2022.

For ordens skyld: Tilsvarende endring (men da 20 % økning) ble foreslått i statsbudsjettet 2021, uten at det ble vedtatt.

Endringer i bunnfradrag

Ved formuesbeskatningen gis det i dag et bunnfradrag i formuesskattegrunnlaget på MNOK 1,5 (MNOK 3 for ektefeller). Departementet foreslår å øke bunnfradraget til MNOK 1,6 (MNOK 3,2 for ektefeller).

Videre foreslår departementet også å forenkle reglene knyttet til den kommunale delen av bunnfradraget, slik at alle formuesskattepliktige har krav på bunnfradrag uten nærmere vilkår. Forenklingen gjelder imidlertid ikke for dødsbo i denne omgang.

Det er foreslått at endringene gis virkning fra og med inntektsåret 2022.

Kveldsbilde av Bergen
(Chapter breaker)
2

Kapittel 2

Selskapsbeskatning

Foreslåtte endringer i reglene om selskapsbeskatning.

Grunnrenteskatt for vannkraft – fradrag for selskapsskatt

I statsbudsjettet for 2021 ble grunnrenteskatten for vannkraft lagt om til en kontantstrømskatt med umiddelbar utgiftsføring for nye investeringer. Kontantstrømskatten ilegges sammen med ordinær selskapsskatt. Selskapsskatten er en vridende skatt i den forstand at en investering som er lønnsom før skatt ikke nødvendigvis er lønnsom etter skatt.

Kontantstrømskatten (grunnrenteskatten) tar sikte på å være en nøytral skatt (dvs. ikke vridende). For å oppnå at kontantstrømskatten ikke forsterker vridningene fra selskapsskatten, ønsker regjeringen at grunnrenteskatten fastsettes basert på kontantstrømmen etter selskapsskatt. regjeringen har derfor lagt frem forslag om at selskapsskatten fradragsføres i grunnlaget for grunnrenteskatten, det vil si at skattene fastsettes sekvensielt.

Det er bare en særlig beregnet selskapsskatt knyttet til grunnrenteskattepliktig virksomhet (grunnrenterelatert selskapsskatt) som skal trekkes fra i grunnlaget for grunnrenteskatt, og ikke den fastsatte selskapsskatten for selskapets samlede virksomhet. For å skille ut den grunnrenterelaterte selskapsskatten må en ta utgangspunkt i de samme inntekts- og kostnadsstørrelser som brukes ved fastsettelse av grunnrenteskatten. Driftsmidler i kraftproduksjon som utgiftsføres umiddelbart i grunnrenteskatten etter innføringen av kontantstrømskatt fra og med 2021, skal likevel avskrives i den grunnrenterelaterte selskapsskatten.

Grunnrenterelatert selskapsskatt skal beregnes per kraftverk av eiendomsskattemessige hensyn. Dersom grunnrenterelatert selskapsskatt er negativ, fradragsføres null dette året, og underskuddet fremføres (uten rente) til senere inntektsår.

Når grunnrenterelatert selskapsskatt fradragsføres, blir skattegrunnlaget i grunnrenteskatten lavere. Regjeringen foreslår derfor at grunnrenteskattesatsen oppjusteres fra 37 prosent til 47,4 prosent. En annen justering som gjøres er at negativt grunnlag for grunnrenteskatt fra før 2007 nedjusteres ved å multipliseres med 0,78 fordi det nå vil fradragsføres mot en høyere grunnrenteskattesats.

Vi forventer at hoveddelene av forslaget blir vedtatt av Stortinget. Det foreslås at endringene trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2021.

Avgift på landbasert vindkraft

Det har i en periode vært diskusjon om beskatningen av vindkraft, herunder om vindkraft bør beskattes hardere og om kommunene der vindkraftverkene blir bygget bør ha en større andel av provenyet. Både vindkraftbransjen og kommunesektoren har kommet med synspunkter på disse spørsmålene, i tillegg til at Stortinget har fattet flere anmodningsvedtak.

Vindkraftnæringen har i en del år vært omfattet av støtteordninger i form av elsertifikatordningen og gunstige avskrivningsregler. Dette er tidsavgrensede ordninger. Elsertifikatordningen vil bli avviklet ved utløpet av 2021 og de gunstige avskrivningsreglene gjelder ikke for driftsmidler som er ervervet etter inntektsåret 2021. Bortfall av disse ordningene vil skjerpe beskatningen av vindkraftverk. Regjeringen foreslår nå en særavgift som også vil skjerpe beskatningen av vindkraft noe. 

I henhold til forslaget skal avgiften være 1 øre per produsert kWh. Avgiften skal kun gjelde konsesjonspliktige landbaserte vindkraftverk og skal pålegges innehavere av konsesjon for vindkraftverk (konsesjonær).

Inntektene tilfaller statskassen, men fordeles til vertskommuner. Det legges til grunn at fordelingen til vertskommuner bør ta utgangspunkt i den geografiske plasseringen av vindkraftverkene, men regjeringen skal utrede den praktiske og formelle gjennomføringen nærmere.

Vindkraftverk til havs faller utenfor forslaget til særavgiften. Avgrensningen til landbaserte vindkraftverk kan reise EØS-rettslige spørsmål om offentlig støtte som bør avklares med EFTAs overvåkningsorgan (ESA) før avgiften trer i kraft. regjeringen foreslår derfor at avgiften trer i kraft fra den tid departementet bestemmer.

Forutsatt at avgiften kan tre i kraft i løpet av 2022, skal den første gang innbetales i 2023. Som for andre særavgifter vil systemet være basert på egenfastsetting fra de avgiftspliktige slik at de avgiftspliktige selv må kvalitetssikre avgiftsgrunnlaget og innbetale skyldig avgift.

Det har vært mye motstand fra næringen og kommunene mot forslaget som nå fremmes av regjeringen. Mange har under høringen i stedet ønsket en naturressursskatt som trekkes fra i utlignet selskapsskatt og/eller en konsesjonsavgift for nye anlegg. Det har også vært påpekt at den foreslåtte avgiften gir lite forutberegnelighet for kommunene. Det er derfor uklart om forslaget vil bli vedtatt av Stortinget eller ikke.

Konsernbidrag til utenlandsk datterselskap

Finansdepartementet sendte 13. august 2019 på høring et forslag om endring av konsernbidragsreglene, hvor det ble foreslått å innføre rett til fradrag for konsernbidrag til utenlandske datterselskap i tilfeller der det forelå et endelig tap hos datterselskapet.

Forslaget som fremmes i statsbudsjettet er i hovedsak i tråd med forslaget i høringsnotatet, men er justert på enkelte punkter. Forslaget innebærer at et morselskap som er skattemessig hjemmehørende i Norge kan kreve fradrag for konsernbidrag til dekning av et «endelig underskudd» i et datterselskap i utlandet. I tillegg til de alminnelige vilkårene for å yte konsernbidrag etter norsk rett, oppstilles følgende tilleggsvilkår:

  • Det mottakende selskapet må være hjemmehørende, reelt etablert og drive reell økonomisk aktivitet i en annen EØS-stat.
  • For at et underskudd skal kunne anses endelig, er det blant annet oppstilt vilkår om at det ikke er, har vært eller kan bli mulig for datterselskapet eller noen annen å få fradrag for underskuddet i den staten datterselskapet er hjemmehørende.
  • Det må senest umiddelbart etter utgangen av inntektsåret konsernbidraget ytes for, være satt i gang en prosess for å likvidere datterselskapet. Datterselskapet må som hovedregel være likvidert i løpet av dette året.
  • Eventuelle selskaper i eierkjeden mellom det norske morselskap og det utenlandske selskap kan bare være hjemmehørende i Norge eller datterselskapets hjemstat.
  • Det norske morselskapet må dokumentere at kravene er oppfylt.

Departementet foreslår at endringene trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2021.

Nedenfor gis det en kort oppsummering av de viktigste justeringene fra forslaget som ble sendt på høring i 2019.

Skatteplikt i datterselskapets hjemstat

I høringsnotatet ble det foreslått at norske morselskap bare skulle kunne kreve fradrag for konsernbidrag til utenlandsk datterselskap dersom konsernbidraget anses som skattepliktig inntekt hos datterselskapet. Etter en ny vurdering har departementet kommet til at det ikke bør oppstilles et vilkår om skatteplikt for konsernbidraget hos det utenlandske datterselskapet.

Endelig underskudd

I høringsnotatet ble det foreslått at det ikke må ha vært, og heller ikke vil bli, mulig for datterselskapet eller noen annen å få fradrag for underskuddet i datterselskapets hjemstat, for at det skal kunne anses endelig. I statsbudsjettet presiserer departementet at muligheten til å utnytte underskuddet i datterselskapsstaten skal vurderes fra det tidspunkt underskuddet oppstod. Det skal derfor inngå i vurderingen om det tidligere har vært mulig å utnytte underskuddet. Hvis selskapet ikke har benyttet muligheter til å utnytte underskuddet som tidligere har vært tilgjengelige, er underskuddet ikke endelig. Også handlingsalternativer relatert til tredjepartsutnyttelse skal vurderes.

Forslaget inneholder i tillegg to presiseringer i relasjon rettslige begrensninger i utnyttelsen av underskudd i datterselskapsstatens lovgivning. Et underskudd kan ikke anses som endelig dersom grunnen til at det ikke kan fradras av datterselskapet, er at datterselskapet mangler en rettslig mulighet til å fradragsføre underskuddet, eller at denne muligheten er tidsmessig begrenset og tiden er løpt ut. Det presiseres også at rettslige begrensninger knyttet til tredjepartsutnyttelse ikke skal avskjære muligheten for at underskuddet kan være endelig.

Departementet opprettholder (med visse justeringer) høringsnotatets vilkår om at datterselskapets virksomhet må opphøre for at underskuddet skal kunne anses som endelig.

Avgrensning av underskudd

I motsetning til høringsnotatet foreslås det at også underskudd fremført fra tidligere år kan anses endelige (dersom de øvrige vilkårene er oppfylt).

Departementet presiserer at når det foreslås at underskudd fremført fra tidligere år kan anses endelig, bør også overføringer som har medført fradrag for datterselskapet i de foregående fire år, redusere det endelige underskuddet. Det foreslås derfor at underskuddet skal reduseres når selskap datterselskapet er i interessefellesskap med har overført eiendel eller forpliktelse med latent tap til datterselskapet, i den utstrekning det latente tapet er fradratt hos datterselskapet innen utgangen av inntektsåret konsernbidraget ytes for.

Beskatning av leie til eie-modeller

Leie til eie-modeller finnes i mange ulike former, men innebærer typisk at en mulig boligkjøper kan inngå en tidsbegrenset leieavtale på tre til fem år, med en rett (men ikke plikt) til å kjøpe boligen innen utløpet av leieperioden. Ordningen kan gjøre det enklere for blant annet førstegangskjøpere å komme inn på boligmarkedet.

Borettslag anses å være særlig egnet for slike modeller, men dagens skatteregler legger kun til rette for svært begrenset bruk av leie til eie-modeller. Borettslag skattlegges normalt ved såkalt deltagerfastsetting, ved at borettslagets inntekter, kostnader, formue og gjeld fordeles forholdsmessig på de ulike andelshaverne. Dette på samme måte som for selveiere i eierseksjonssameier.

Etter dagens regler må et borettslag motta minst 85 % av leieinntektene (dekning av felleskostnader) fra boenheter som er eid og utleid fra personlige andelshavere for å kunne oppfylle kravene til deltagerfastsetting. Leieinntekter fra boenheter som leies ut direkte fra yrkesutøveren (for eksempel en utbygger) inngår dermed ikke i 85 %-kravet. Dette innebærer at kun et begrenset antall boenheter kan inngå i leie til eie-modellen før borettslaget faller utenfor reglene om deltagerfastsetting. I praksis er dette til hinder for at slike modeller etableres i borettslag.

Departementet foreslår på bakgrunn av dette at utleie av boenheter innenfor leie til eie-modellen skal likestilles med utleie fra en personlig andelshaver. Leieinntekter knyttet til boenheter utleid fra yrkesutøveren vil dermed inngå i vurderingen av om 85 %-kravet er oppfylt. Det foreslås samtidig at utleie fra visse juridiske personer også kan likestilles med utleie fra personlige andelshaver. For øvrig er det i forslaget lagt begrensinger på at leieperioden ikke kan vare lenger enn fem år fra innflytting, og at summen av alle leieinntekter knyttet til leie til eie-modellen ikke kan overstige 30 % av borettslagets samlede leieinntekter.

Det er foreslått at endringene gis virkning fra og med inntektsåret 2022.

Rederiskatteordningen - omtalesak

Departementet sende 24. september 2021 ut forslag om å innføre adgang for selskaper innenfor rederiskatteordningen til også å drive visse typer skipsfartsrelatert virksomhet som i dag ikke er tillatt, såkalt «delt virksomhet». En utvidelse av hva som anses tillatt virksomhet skal ikke utvide skattefritaket, men redusere risikoen for at rederibeskattede selskap må tre ut av ordningen.

I tillegg foreslås det enkelte andre endringer og justeringer av dagens regler, blant annet fradragsbegrensning på garantiprovisjon og avskjæring av mulighet til å fremføre underskudd fra rederibeskattede underliggende andeler mot annet enn fremtidig overskudd fra samme andel.

Endringer i rederiskatteordningen må gjennom notifikasjons- og godkjenningsprosess med ESA. Departementet tar sikte på at endringene skal tre i kraft med virkning fra og med inntektsåret 2022. Det forventes imidlertid ikke et endelig lovforslag før godkjenning fra ESA foreligger. Høringsfristen er satt til 7. januar 2022.

Skattlegging av internasjonale selskap - omtalesak

Den 1. juli 2021 kom Norge og 130 andre stater til en politisk overordnet enighet om endringer i prinsippene for internasjonal beskatning. Erklæringen «Statement on a Two-Pillar Solution to Address the Tax Challenges Arising From the Digitalisation of the Economy» beskriver rammene for og hovedelementene i en internasjonal reform for skattlegging av store multinasjonale selskap.

Løsningen som er fremforhandlet, består av to hoveddeler omtalt som «pilarer»:

Den første delen (pilar 1) dreier seg om hvordan beskatningsrett til selskapsoverskudd skal fordeles mellom land. Den politiske erklæringen innebærer at det skal skje en omfordeling av skattegrunnlag slik at markedsstaters skattegrunnlag øker noe.

Den andre delen (pilar 2) handler om minimumsbeskatning av store multinasjonale selskap, og skal begrense skattekonkurransen mellom stater og svekke insentivene til internasjonal skatteplanlegging og overskuddsflytting. 

Etter planen skal gjenværende problemstillinger og en detaljert gjennomføringsplan ferdigstilles og rapporteres til G20-finansministermøtet i oktober 2021.

Det legges opp til at reglene skal tas inn i nasjonal lovgivning i løpet av 2022 og ha virkning fra 2023. 

Atlanterhavsveien kveldsfoto
(Chapter breaker)
3

Kapittel 3

Merverdiavgift

Foreslåtte endringer i reglene om merverdiavgift.

Akupunktur, naprapati og osteopati

Omsetning og formidling av alternativ behandling ble merverdiavgiftspliktig med virkning fra 1. januar 2021. Behandlinger utført av autorisert helsepersonell innenfor sitt fagområde omfattes av unntaket fra merverdiavgift for helsetjenester. Innføring av merverdiavgiftsplikt for naprapati, osteopati og akupunktur ble utsatt til 1. januar 2022 på grunn av arbeidet med endringer i helsepersonelloven hvor man vurderte å omfatte nevnte utøvere i autorisasjonsordningen.

Det er nå på det rene at forslaget til endringer i helsepersonelloven ikke omfatter autorisasjon av akupunktører og det er derfor ikke lenger noen grunn til å utsette innføring av merverdiavgiftsplikt for akupunktur. Regjeringen foreslår derfor at merverdiavgiftsplikt for akupunktur inntrer fra 1. januar 2022.

Forslaget til endringer i helsepersonelloven omfatter naprapater og osteopater og en autorisasjon til disse vil medføre at naprapati og osteopati kommer inn under unntaket for helsetjenester i merverdiavgiftsloven. Lovbehandlingen av helsepersonelloven er imidlertid forsinket og det er usikkert når eventuelle endringer vil tre i kraft. Regjeringen foreslår derfor at unntaket for naprapati og osteopati videreføres til 1. juli 2022, men slik at videreføringen av unntaket bare omfatter den som innen to måneder fra tidspunktet endringen i helsepersonelloven trer i kraft søker om autorisasjon som naprapat eller osteopat.

Tidfesting av omtvistede krav i bygge og anleggsbransjen og verftsindustrien - omtalesak

For å redusere entreprenørenes likviditetsbelastning ved omtvistede krav, ble det fra 1. januar 2021 innført en endring av bokføringsforskriften § 8-1-2a om utstedelse av salgsdokument innenfor bygge- og anleggsvirksomhet som åpner for å utsette utstedelsen av salgsdokument til arbeidet er fullført. Dette medfører også en tilsvarende utsettelse av rapportering og betaling av utgående merverdiavgift.

Stortinget har i ettertid fremmet to anmodninger til Regjeringen om ytterligere lempninger i tidfestingsreglene ved såkalt omtvistede krav. Departementet fraråder en endring i tråd med anmodningsvedtakene fra Stortinget og kommer ikke med noen konkrete lovendringsforslag, men redegjør likevel for hvordan reglene kan utformes dersom Stortinget ønsker å innføre en ordning hvor plikten til å utstede salgsdokument ved bygge- og anleggsvirksomhet utsettes når et krav er omtvistet.

Departementet uttaler at en ny bestemmelse i bokføringsforskriften § 8-1-2a annet ledd om omtvistede krav kan gis følgende ordlyd: «For omtvistede krav kan utstedelse av salgsdokument utsettes når det objektivt sett er rimelig tvil om kreditor har rett på vederlaget. Blir et omtvistet krav avklart eller betalt helt eller delvis, skal salgsdokument for kravet som er avklart eller betalt, utstedes snarest og senest innen en måned.» I tillegg bør en slik bestemmelse etter departementets vurdering ikke gjelde der kreditor og debitor er nærstående parter. 

Departementet er videre av den oppfatning at en slik særordning med utsatt tidfesting av merverdiavgift for omtvistede krav for bygge- og anleggsbransjen vil innebære at entreprenører gis en selektiv fordel, som sannsynligvis må anses som statsstøtte. Tiltaket må derfor notifiseres til EFTAs overvåkningsorgan (ESA) og bør etter departementets oppfatning ikke iverksettes før en slik notifiseringsprosess er gjennomført og det foreligger en eventuell godkjennelse fra ESA. Dette kan ta opptil 18 måneder.

Utredning av merverdiavgift på skadeforsikring - omtalesak

Departementet ønsker på sikt å innføre merverdiavgift på skade- og kredittforsikring og fjerne finansskatt på lønn for denne sektoren. Livsforsikringer og andre forsikringer med et betydelig element av sparing bør etter departementets syn ikke omfattes av avgiftsplikten. Det gjenstår utredningsarbeid for å avgrense hvilke forsikringer som eventuelt skal omfattes av avgiftsplikten. Destinasjonsprinsippet medfører dessuten at den norske beskatningsretten ved grensekryssende skadeforsikringsvirksomhet må utredes nærmere.

Merverdien som bør beskattes ved skadeforsikring, er etter departementets syn differansen mellom premieinntekter på den ene siden og erstatningsutbetalinger i tillegg til vare- og tjenesteinnsatsen på den andre. I praksis kan dette gjennomføres ved at forsikringsforetaket oppkrever merverdiavgift på forsikringspremien, samtidig som det gis rett til å nedjustere avgiftsgrunnlaget for forsikringsutbetalinger til mottakere uten full fradragsrett for inngående merverdiavgift. Også andre modeller bør utredes.

Utarbeidelse av et eventuelt helhetlig høringsnotat med et gjennomarbeidet lovforslag om en utvidelse av merverdiavgiftsplikten vil være tidkrevende, og det er for tidlig å anslå når et eventuelt lovforslag kan fremmes for Stortinget.

Gate i Trondheim på kvelden
(Chapter breaker)
4

Kapittel 4

Særavgifter – utvalgte forslag til endringer

Foreslåtte endringer i reglene om særavgifter.

Tobakksavgift

Det foreslås å øke avgiften på tobakksvarer med 5 % utover prisjustering.

Engangsavgift

For 2022 foreslås det å øke satsene i CO2-komponenten for personbiler, samt å redusere avgifts-fordelen som ladbare hybridbiler har i engangsavgiften gjennom en innstramming i vektfradraget.

For 2022 foreslår regjeringen å ytterligere styrke insentivene til å kjøpe biler med lavere utslipp ved å øke satsene i CO2-komponenten for personbiler.

For å bremse nedgangen i inntektene i engangsavgiften og samtidig styrke insentivene til å velge elbil, foreslår regjeringen å redusere fordelene i engangsavgiften for ladbare hybridbiler. Det foreslås at fra-dragssatsen reduseres til 15 % og at kravet til elektrisk rekkevidde for å oppnå maksimalt fradrag økes fra 50 km til 100 km.

Trafikkforsikringsavgift

For 2022 foreslås det å redusere avgiftssatsene for personbiler mv. med 0,26 kroner etter prisjustering. Dette utgjør om lag 95 kroner per år. Det foreslås også å innføre full trafikkforsikringsavgift for elektriske motorvogner.

Omregistreringsavgift

For 2022 foreslås det å fjerne fritaket for elektriske motorvogner. Satsene for elektriske motorvogner vil etter dette være de samme som for tilsvarende motorvogner med forbrenningsmotor.

Veibruksavgift

LPG

For 2022 foreslås det å øke veibruksavgiften slik at den tilsvarer 70 % av veibruksavgiften på bensin, målt etter energiinnhold.

Naturgass

For 2022 foreslås det å øke veibruksavgiften slik at den tilsvarer halvparten av veibruksavgiften på bensin, målt etter energiinnhold.

El-avgift

For 2022 foreslås det å redusere den alminnelige el-avgiftssatsen med 1,5 øre etter prisjustering. 

CO2-avgift

Det foreslås å øke satsene for naturgass og mineralolje i CO2-avgiften for petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen med 15 % utover prisstigning i 2022. CO2-avgiften på mineralolje brukt i kvotepliktig luftfart foreslås økt med 5,4 % utover prisstigning og det etableres med dette et felles avgiftsnivå for kvotepliktige utslipp på om lag 631 kroner per tonn CO2.

Med dagens kvotepris vil samlet karbonpris (kvotepris pluss avgift) for luftfarten og petroleumsvirksomheten være på over 1 200 kroner per tonn CO2 i 2022.

Regjeringen foreslår å avvikle fritaket for naturgass og LPG til veksthusnæringen slik at også veksthusnæringen står overfor en karbonpris på bruk av fossil gass. Regjeringen legger imidlertid vekt på at næringen skal få noe tid til å tilpasse seg et høyere avgiftsnivå. Regjeringen foreslår derfor å innføre CO2-avgift på naturgass og LPG til veksthusnæringen med en sats som tilsvarer 20 % av det generelle avgiftsnivået på naturgass og LPG.  

Avgift på forbrenning av avfall

For 2022 foreslås det å innføre avgift på forbrenning av avfall på 192 kroner per tonn CO2. Det foreslås avgiftsfritak for utslipp av CO2 ved forbrenning av farlig avfall og ved forbrenning av avfall dersom CO2 fanges og lagres (CCS).

Avgift på hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkarboner (PFK)

For 2022 foreslås det å øke avgiftssatsen med 28 % utover prisjustering til 766 kroner per tonn CO2.

Flypassasjeravgift

For 2022 foreslås det å gjeninnføre flypassasjeravgiften med satser på 80 kroner per passasjer for flygninger med sluttdestinasjon i Europa og 214 kroner per passasjer for andre flygninger.

Kveldsfoto av Stavanger
(Chapter breaker)
5

Kapittel 5

Satser

Foreslåtte satser

 

2021-regler

Forslag 2022

Endring 2021-2022

Skatt på alminnelig inntekt  
Personer 22 % 22 %  - 
Bedrifter 22 % 22 %  - 
Trinnskatt
 
Trinn 1      
      Innslagspunkt 184 800 kr 190 350 kr 3,0 %
      Sats 1,7 % 1,4 % -0,3 %-enheter
Trinn 2      
      Innslagspunkt 260 100 kr 267 900 kr 3,0 %
      Sats 4,0 % 3,8 % -0,2 %-enheter
Trinn 3      
      Innslagspunkt 651 250 kr 670 800 kr 3,0 %
      Sats 13,2 % 13,2 %  - 
Trinn 4      
      Innslagspunkt 1 021 550 kr 1 052 200 kr 3,0 %
      Sats 16,2 % 16,2 %  - 
Trygdeavgift
Nedre grense for å betale trygdeavgift 59 650 kr 61 450 kr 3,0 %
Opptrappingssats 25 % 25 %   - 
Sats      
      Lønnsinntekt 8,2 % 8,2 %  - 
      Fiske, fangst og barnepass 8,2 % 8,2 %  - 
      Annen næringsinntekt 11,4 % 11,4 %  - 
      Pensjonsinntekt mv. 5,1 % 5,1 %  - 
Sats på bruttoinntekt for utenlandske arbeidstakere (kildeskatt)
Kildeskatt 25 % 25 %  - 
Arbeidsgiveravgift
Sone I 14,1 % 14,1 %  - 
Sone Ia 14,1/10,6 % 14,1/10,6 %  - 
Sone II 10,6 % 10,6 %  - 
Sone III 6,4 % 6,4 %  - 
Sone IV 5,1 % 5,1 %  - 
Sone IVa 7,9 % 7,9 %  - 
Sone V 0 % 0 %  - 
 

Redaksjonen i EY

Ansvarlig utgiver: Egil Jakobsen
Redaktør: Johannes Beck

Redaksjonen har for øvrig bestått av:

  • Jarle Nordal – Senior Manager, Indirect Tax
  • Jørgen Lluka-Martinsen – Senior Manager, People Advisory Services
  • Margrethe S Haagensen – Manager, People Advisory Services
  • Anna Berna Scapa Passalacqua – Associate Partner, International Tax and Transaction Services
  • Anthon Søegaard – Senior Manager, International Tax and Transaction Services
  • Petter Aasrum Bjørklund – Senior Manager, Business Tax Services

Sammendrag

Forslaget til statsbudsjett for 2022 inneholder flere justeringer i skatte- og avgiftsreglene. De nye reglene om skattlegging av ansatteoppsjoner i selskap i oppstarts- og vekstfasen, endringer i reglene om grunnrenteskatt for vannkraftverk og regler om grensekryssende konsernbidrag er særlig verdt å nevne. Forslaget til statsbudsjett er det siste som legges frem av regjeringen Solberg. Det forventes at den nye regjeringen bestående av Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil ønske å gjøre endringer i forslaget for å markere sin politikk. 

Om denne artikkelen

Av EY Norge

Et tverrfaglig kompetansehus

EY er et globalt, tverrfaglig kompetansehus drevet av vårt formål: «Building a better working world» - for våre kunder, våre ansatte og samfunnene vi opererer i.

Relaterte temaer Skatt