8 nov. 2021
Kveldsbilde fra Norge atlanterhavsveien

Støre-regjeringens tilleggsnummer til Statsbudsjettet 2022

Av EY Norge

Et tverrfaglig kompetansehus innen revisjon og rådgivning

EY er et globalt, tverrfaglig kompetansehus drevet av vårt formål: «Building a better working world» - for våre kunder, våre ansatte og samfunnene vi opererer i.

8 nov. 2021
Relaterte temaer Skatt

Støre-regjeringen kom i dag med sitt tilleggsnummer til statsbudsjettet. Forslaget inneholder ingen store overraskelser. Det er noen mindre endringer i lønnsbeskatningen og formuesskatten.

Justeringsfaktoren på utbytte økes fra 1,44 til 1,6, slik at marginalskattesatsen på utbytte inkludert selskapsskatt økes fra 46,7% til 49,5%. Solberg-regjeringens forslag om nye regler for skattlegging av ansatteopsjoner i selskap i oppstarts- og vekstfasen ser ut til å ha overlevd regjeringsskiftet, men de gjeldende reglene om skattefri fordel ved ansattes kjøp av aksjer foreslås avviklet. Regjeringen Støre er som kjent en mindretallsregjering, og det kan derfor bli ytterligere endringer under behandlingen i Stortinget. 

Kveldsbilde fra fiskeoppdrett
(Chapter breaker)
1

Kapittel 1

Inntektsskatt

Foreslåtte endringer i reglene om inntektsskatt.

Oppjusteringsfaktor for aksjeinntekter 

Regjeringen foreslår å øke oppjusteringsfaktoren for aksjeinntekter (utbytte og gevinster) m.v. fra 1,44 til 1,6. Betydningen av endringen kan illustreres med et eksempel:

Et selskap skattlegges for en inntekt på kr 1000 med skattesats på alminnelig inntekt som er uforandret med 22%, dvs. skatt på kr 220. Ved en etterfølgende utdeling av de kr 780 som er i behold til en personlig aksjonær, skal beløpet justeres opp med en faktor på 1,6 (til kr 1 248) som så igjen skattlegges med 22% på aksjonærens hånd, dvs. kr 274,6. Av de opprinnelige kr 1000 er kr 505,4 igjen. Marginalskattesatsen på utbyttet isolert sett blir 35,2% mot tidligere 31,7%. Marginalskattesatsen på inntekten når selskapet og aksjonæren ses under ett blir på 49,5% mot tidligere 46,7%. Eksempelet tar ikke hensyn til eventuelt skjermingsfradrag.

I praksis blir beskatningen av utbytte etter endringen noe likere beskatningen av lønn. Til gjengjeld skapes en enda større spenning mot andre kapitalinntekter, som f.eks. rente og leieinntekter, hvor det ikke er noen justeringsfaktor. For en privatperson vil kr 1000 mottatt som f.eks. renteinntekt altså skattlegges med kr 220 og ikke kr 274,6. Det blir spennende å se om regjeringen på sikt vil gjøre endringer enten i beskatningen av aksjeinntekter eller i beskatningen av andre kapitalinntekter for å redusere disse spenningene.

Det foreslås at endringene trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2022. 

Kveldsbilde av Oslo, Bjørvika
(Chapter breaker)
2

Kapittel 2

Personbeskatning

Foreslåtte endringer i reglene om personbeskatning.

Skattlegging av ansatteopsjoner i selskap i oppstarts- og vekstfasen

Det var knyttet noe spenning til om Solberg-regjeringens foreslåtte nye opsjonsskatteordning for små oppstartsselskap ville overleve eller skrotes i Støre-regjeringens tilleggsnummer. Det ser ut til at den foreløpig har overlevd, men forslaget skal som kjent gjennom stortingsbehandling.

Skattefri fordel ved ansattes kjøp av aksjer mv.

Ansatte som på grunn av ansettelsesforholdet erverver aksjer mv. i arbeidsgiverselskapet til underkurs, oppnår en fordel vunnet ved arbeid. Fordelen utgjør differansen mellom markedsprisen og det den ansatte betaler for aksjene, og er som hovedregel skattepliktig som lønn. Fordelen inngår i grunnlaget for arbeidsgiveravgift, og føres til inntekt hos den ansatte det året den ansatte blir eier av aksjen. Det kan på nærmere vilkår likevel gis en skattefri fordel i form av underkurs ved ansattes erverv av aksjer mv. i arbeidsgiverselskapet. Skattefritaket gjelder bare hvis tilbudet om aksjekjøp omfatter alle ansatte i selskapet. Fordelen er begrenset til 25 pst. av aksjenes markedsverdi, men maksimalt kr 7 500 per ansatt per inntektsår.

Solberg-regjeringen foreslo å utvide ordningen ved å øke satsen for skattefri rabatt til 30 pst. Den nye regjeringen foreslår nå å oppheve ordningen med skattefri fordel ved ansattes kjøp av aksjer mv. i arbeidsgiverselskapet. Forslaget må ses i sammenheng med at regjeringen opprettholder forslaget til ny opsjonsskatteordning da regjeringen mener denne ordningen er mer målrettet og i tråd med målet i Hurdalsplattformen om at flere ansatte skal kunne ta del i verdiskapingen i oppstarts- og vekstselskap.

Departementet foreslår at endringen trer i kraft straks, med virkning fra og med inntektsåret 2022.

Endringer i skattefradrag

Skattefradrag

Det gis fradrag i alminnelig inntekt for utgifter til pass og stell av barn under 12 år, og barn over 12 år med særlig behov for omsorg og pleie. Det er to grenser i foreldrefradraget. For første barn gis det inntil kr 25 000 i fradrag. For hvert barn ut over det første gis det inntil kr 15 000 i fradrag. Solberg-regjeringen foreslo å erstatte de to grensene i foreldrefradraget med én grense på kr 25 000 som skal gjelde for hvert barn. Regjeringen trekker dette forslaget og foreslår i stedet å videreføre de to beløpsgrensene nominelt på henholdsvis kr 25 000 for første barn og kr 15 000 for hvert barn utover det første.

Fradrag for fagforeningskontingent mv.

Arbeidstakere kan på nærmere vilkår kreve fradrag for betalt fagforeningskontingent med inntil 3 850 kroner. Aktive yrkesutøvere og næringsdrivende kan få fradrag for kontingent betalt til visse yrkes- og næringsorganisasjoner med inntil samme beløp eller med inntil 2 promille av samlet lønnsutbetaling. Skattyter kan bare gis ett av disse to fradragene. Solberg-regjeringen foreslo å videreføre maksimalt fradrag for fagforeningskontingent nominelt på kr 3 850.

I Hurdalsplattformen står det at regjeringen vil doble maksimalt fradrag for innbetalt fagforeningskontingent. Den nye regjeringen vil gjennomføre opptrappingen over to år. I første del av opptrappingen foreslår regjeringen at maksimalt fradrag økes med om lag 50 pst. i 2022, til kr 5 800. Den foreslåtte økningen gjelder både fradrag for fagforeningskontingent og for kontingent til visse yrkes- og næringsorganisasjoner.

Departementet foreslår at endringene trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2022.

Gavefradrag

Det gis fradrag i skattepliktig inntekt for pengegaver til visse forhåndsgodkjente frivillige organisasjoner og tros- og livssynssamfunn. Gaven må være på minst kr 500 til hver organisasjon. I 2021 er det maksimale fradragsbeløpet kr 50 000. Regjeringen foreslår å redusere den maksimale fradragsgrensen til kr 25 000, og det foreslås at endringen trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2022.

Reisefradrag

Det gis fradrag i alminnelig inntekt for skattyters utgifter til reiser mellom hjem og arbeidssted (arbeidsreiser) og for pendlers besøksreiser til hjemmet. I 2021 gis det fradrag for utgifter over et bunnbeløp på kr 23 900 og opp til en øvre grense på kr 97 000. For arbeids- og besøksreiser gis det som hovedregel fradrag etter sats per kilometer reisevei, uavhengig av transportmiddel (reiseavstandsmodellen). I 2021 er satsene i reiseavstandsmodellen 1,56 kr/km for reiseavstand opptil 50 000 km og kr 0,76 for reiseavstand over 50 000 km.

Solberg-regjeringen foreslo å erstatte de to satsene i reisefradraget med én sats på kr 1,65. Det ble også foreslått å differensiere reisefradraget geografisk, med et bunnbeløp på kr 14 000 for bosatte i de minst sentrale kommunene og bosatte i andre EØS-land.

Regjeringen vil videreføre forslaget om å erstatte de to satsene i reiseavstandsmodellen med én sats på kr 1,65, men trekker forslaget om å differensiere bunnbeløpet.

Skattefavorisert individuell sparing til pensjon 

Det gis fradrag i alminnelig inntekt for innskudd i individuell sparing til pensjon på inntil kr 40 000 per år. Ordningen trådte i kraft 4. november 2017. Utbetalinger fra ordningen skattlegges som alminnelig inntekt. Solberg-regjeringen foreslo at det maksimalt årlige sparebeløpet skulle videreføres nominelt uendret på kr 40 000.

Regjeringen Støre foreslår at maksimalt årlig beløp reduseres til kr 15 000.

Det foreslås at endringen trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2022. 

Elbiler i firmabilbeskatningen

Fordelen ved å bruke arbeidsgivers bil til private formål er skattepliktig inntekt. Fordelen beregnes etter en sjablong med utgangspunkt i bilens listepris og alder. Elbiler har en særskilt verdsettelsesrabatt ved at kun 60 pst. av listeprisen legges til grunn ved beregning av fordelen for elbiler, mot 100 pst. for øvrige biler. Rabatten i firmabilbeskatningen kommer i tillegg til lavere avgifter og en rekke andre fordeler for elbiler, som lavere bom- og fergeutgifter, parkeringsmuligheter og tilgang til kollektivfelt på de fleste veier.

Regjeringen foreslår å oppheve den særskilte rabatten for elbiler i firmabilbeskatningen. Finansdepartementet vil gjennomføre nødvendige endringer i regelverket med virkning fra og med inntektsåret 2022.

Differensiert arbeidsgiveravgift

Ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift (DA-ordningen) som skal gjelde fra 2022, må godkjennes av ESA før nyttår. Dialogen med ESA om ordningen har fortsatt i tiden etter regjeringsskiftet. På bakgrunn av dialogen foreslås det noen endringer sammenlignet med forslaget fra Solberg-regjeringen. Regjeringen opprettholder forslaget om å ha ulike avgiftssatser innenfor kommuner som er sammenslått etter 1. juli 2014, og som hadde ulike satser før sammenslåingen.

Forslagene til endringer i særreglene for ambulerende virksomhet opprettholdes ikke nå, og det påpekes av regjeringen at ESA ikke rekker å gjennomføre de nødvendige undersøkelsene av disse endringene, og samtidig godkjenne ordningen før utgangen av året. Særreglene for ambulerende virksomhet vil derfor, med ett unntak, bli de samme i 2022 som i 2021. Unntaket gjelder såkalt fjernarbeid, eksempelvis hjemmekontor og annet ikke-stedbundet arbeid, når dette utføres i soner med lavere sats enn der arbeidsgiver skal være registrert i Enhetsregisteret. 

Særreglene må avgrenses mot disse tilfellene. Dette innebærer at ved ambulerende virksomhet i en sone med høyere sats enn den som gjelder i registreringssonen, må arbeidsgiver benytte den høyere satsen for lønn mv. for både stedbundet og ikke-stedbundet virksomhet (den såkalte omgåelsesregelen). Det følger også av gjeldende regler. Ved ambulerende virksomhet i en sone med lavere sats vil adgangen til å bruke den reduserte satsen der det ambulerende arbeidet utføres, bare gjelde for stedbundet virksomhet (den såkalte unntaksregelen).

kveldsfoto Norge
(Chapter breaker)
3

Kapittel 3

Formueskatt

Foreslåtte endringer i reglene om formueskatt.

Redusert verdsettelsesrabatt på arbeidende kapital

Verdsettelsesrabatt på såkalt «arbeidende kapital» ble innført fra og med inntektsåret 2017. Dette innebærer at man får rabatt ved formuesverdsettelsen av for eksempel aksjer, aksjefond, næringseiendom og andre driftsmidler. Verdsettelsesrabatten har i perioden 2017 til 2021 økt fra 10 % til 45 %, og Solberg-regjeringen foreslo ytterligere økning til 50 % i sitt budsjettforslag.

Støre-regjeringen foreslår imidlertid at verdsettelsesrabatten på aksjer og driftsmidler i stedet reduseres fra 45 % til 35 % for inntektsåret 2022.

Økt verdsettelse av primærboliger

Etter dagens regler gis det 75 % verdsettelsesrabatt på primærbolig uavhengig av boligens verdi. Solberg-regjeringen foreslo å differensiere rabatten på verdier henholdsvis over og under 15 millioner kroner.

Støre-regjeringen viderefører forslaget, men med en lavere terskel, slik at rabatten på 75 % på primærbolig begrenses til kun å gjelde verdier opp til MNOK 10, og at verdier utover dette gis 50 % verdsettelsesrabatt.

Det er foreslått at endringen gis virkning fra og med inntektsåret 2022.

For ordens skyld: Tilsvarende endring (men da med terskel på MNOK 15) ble foreslått i statsbudsjettet 2021, uten at det ble vedtatt.

Økt verdsettelse av sekundærboliger

Etter dagens regler gis det 10 % verdsettelsesrabatt på sekundærboliger. Støre-regjeringen foreslår å videreføre Solberg-regjeringens forslag om å redusere rabatten til 5 %, slik at 95 % av beregnet eller dokumentert omsetningsverdi inngår i formuesskattegrunnlaget.

Det er forslått at endringen gis virkning fra og med inntektsåret 2022.

Økt verdsettelse av fritidsboliger

Formuesverdien på fritidsboliger fastsettes normalt én gang, og justeres deretter i takt med markedet med ujevne mellomrom. Siste justering skjedde fra inntektsåret 2013 til 2014 (10 % økning). Solberg-regjeringen forslo opprinnelig en oppjustering på 10 %.

Regjeringen foreslår å oppjustere formuesverdien på fritidsboliger med 25 % fra inntektsåret 2021 til 2022.

For ordens skyld: Tilsvarende endring (men da med 20 % økning) ble foreslått i statsbudsjettet 2021, uten at det ble vedtatt.

Økt formuesskattesats

Formuesskattesatsen er i perioden 2013 til 2021 redusert fra 1,1 % til 0,85 %, hvorav 0,7 % utgjør et øvre tak for hva kommunen kan kreve i formuesskatt, mens 0,15 % utgjør formuesskatt til staten. Solberg-regjeringen foreslo opprinnelig ingen endringer i formuesskattesatsen for inntektsåret 2022.

Regjeringen Støre foreslår å øke formuesskattesatsen fra 0,85 % til 0,95 %, og økningen knytter seg i sin helhet til den delen av formuesskatten som tilfaller staten (økning fra 0,15 % til 0,25 %).

Det er foreslått at endringene gis virkning fra og med inntektsåret 2022.

Endringer i bunnfradrag

Ved formuesbeskatningen gis det i dag et bunnfradrag i formuesskattegrunnlaget på MNOK 1,5 (MNOK 3 for ektefeller). Solberg-regjeringen foreslo å øke bunnfradraget til MNOK 1,6.

Regjeringen Støre foreslår å øke bunnfradraget ytterligere til MNOK 1,65 (MNOK 3,3 for ektefeller),

Videre foreslår Støre-regjeringen å beholde Solberg-regjeringens forslag om å forenkle reglene knyttet til den kommunale delen av bunnfradraget, slik at alle formuesskattepliktige har krav på bunnfradrag uten nærmere vilkår. Forenklingen gjelder imidlertid ikke for dødsbo i denne omgang.

Det er foreslått at endringene gis virkning fra og med inntektsåret 2022.

Formuesskatt på fiskeri- og oppdrettstillatelser

Fiskeri- og oppdrettstillatelser skal som et utgangspunkt inngå i formuesskattegrunnlaget. I skattefastsettingspraksis er det imidlertid kun tillatelser ervervet i 1998 eller senere som har blitt tatt med i formuesskattegrunnlaget.

Støre-regjeringen viderefører Solberg-regjeringens forslag om å oppheve denne praksisen, noe som antas å få størst betydning for oppdrettstillatelser. Nærmere retningslinjer om formuesverdsettelsen er foreslått utarbeidet av Skatteetaten i samråd med departementet.

Det er foreslått at endringene gis virkning fra og med inntektsåret 2022.

Kveldsbilde Norge
(Chapter breaker)
4

Kapittel 4

Særavgifter

Foreslåtte endringer i reglene om særavgifter.

El-avgift

Regjeringen Solberg foreslo for 2022 å redusere den alminnelige el-avgiftssatsen med 1,5 øre etter prisjustering.

Regjeringen Støre opprettholder forslaget om å redusere den alminnelige avgiftssatsen med 1,5 øre per kWh for månedene april–desember. Regjeringen foreslår videre å innføre en alminnelig avgiftssats i januar–mars som er 6,5 øre per kWh lavere enn for månedene april–desember.

CO2-avgift

Regjeringen foreslår å avvikle fritaket for naturgass og LPG til veksthusnæringen slik at også veksthusnæringen står overfor en karbonpris på bruk av fossil gass. Regjeringen legger imidlertid vekt på at næringen skal få noe tid til å tilpasse seg et høyere avgiftsnivå. Regjeringen Solberg foreslo å innføre CO2-avgift på naturgass og LPG til veksthusnæringen med en sats som tilsvarer 20 % av det generelle avgiftsnivået på naturgass og LPG. Regjeringen Støre foreslår regjeringen at satsen settes til 10 % av det generelle nivået.

Alkoholavgift (Tax Free)

Regjeringen Støre foreslår å endre den avgiftsfrie kvoten tilbake slik den var før 1. juli 2014, slik at reisende ikke lenger kan bytte ut kvoten for tobakksvarer med 1,5 liter vin eller øl. Endringen vil bli fastsatt i tollforskriften fra 1. januar 2022.

Kveldsfoto av Stavanger
(Chapter breaker)
5

Kapittel 5

Satser

Foreslåtte satser

 

2021-regler

Forslag 2022 (Erna)

Endring 2021-2022 (Erna)

Forslag 2022 (Jonas)

Endring 2021-2022 (Jonas)

Skatt på alminnelig inntekt
Personer 22 % 22 %  -  22 %  -
Bedrifter 22 % 22 %  -  22 %  -
Trinnskatt
Trinn 1          
      Innslagspunkt 184 800 kr 190 350 kr 3,0 % 190 350 kr 3,0 %
      Sats 1,7 % 1,4 % -0,3 %-enheter 1,7 %  -
Trinn 2          
      Innslagspunkt 260 100 kr 267 900 kr 3,0 % 267 900 kr 3,0 %
      Sats 4,0 % 3,8 % -0,2 %-enheter 4,0 %  
Trinn 3          
      Innslagspunkt 651 250 kr 670 800 kr 3,0 % 651 250 kr  -
      Sats 13,2 % 13,2 %  -  13,3 % 0,1 %-enheter
Trinn 4          
      Innslagspunkt 1 021 550 kr 1 052 200 kr 3,0 % 1 052 200 kr 3,0 %
      Sats 16,2 % 16,2 %  -  16,3 % 0,1 %-enheter
Trygdeavgift
   
Nedre grense for å betale trygdeavgift 59 650 kr 61 450 kr 3,0 % 59 650 kr  -
Opptrappingssats 25 % 25 %   -  25 %  -
Sats          
      Lønnsinntekt 8,2 % 8,2 %  -  8,1 % -0,1 %-enheter
      Fiske, fangst og barnepass 8,2 % 8,2 %  -  8,1 % -0,1 %-enheter
      Annen næringsinntekt 11,4 % 11,4 %  -  11,3 % -0,1 %-enheter
      Pensjonsinntekt mv. 5,1 % 5,1 %  -  5,1 %  - 
Sats på bruttoinntekt for utenlandske arbeidstakere (kildeskatt)
Kildeskatt 25 % 25 %  -  25 %  -
Arbeidsgiveravgift
Sone I 14,1 % 14,1 %  -  14,1 %  -
Sone Ia 14,1/10,6 % 14,1/10,6 %  -  14,1/10,6 %  -
Sone II 10,6 % 10,6 %  -  10,6 %  -
Sone III 6,4 % 6,4 %  -  6,4 %  -
Sone IV 5,1 % 5,1 %  -  5,1 %  -
Sone IVa 7,9 % 7,9 %  -  7,9 %  -
Sone V 0 % 0 %  -  0 %  -
 

Redaksjonen i EY

Ansvarlig utgiver: Egil Jakobsen
Redaktør: Johannes Beck

Redaksjonen har for øvrig bestått av:

  • Erik Frøystad – Senior Manager, Indirect Tax
  • Jørgen Lluka-Martinsen – Senior Manager, People Advisory Services
  • Margrethe S Haagensen – Manager, People Advisory Services
  • Anna Berna Scapa Passalacqua – Associate Partner, International Tax and Transaction Services
  • Tone Marit Frøland Hagen – Senior Manager, International Tax and Transaction Services

Sammendrag

Tilleggsforslaget til statsbudsjett inneholder flere mindre endringer i skatte- og avgiftsreglene, herunder økes justeringsfaktoren på utbytte fra 1,44 til 1,6 og formuesskattereglene foreslås noe justert. 

Om denne artikkelen

Av EY Norge

Et tverrfaglig kompetansehus innen revisjon og rådgivning

EY er et globalt, tverrfaglig kompetansehus drevet av vårt formål: «Building a better working world» - for våre kunder, våre ansatte og samfunnene vi opererer i.

Related topics Skatt