
Kapittel 2
Formueskatt
Vedtatte endringer i reglene om formueskatt
Reduksjon av verdsettelsesrabatt på arbeidende kapital
Ved verdsettelse av bl.a. aksjer, aksjefond, næringseiendom og andre driftsmidler gis det en verdsettelsesrabatt ved beregning av formueskatt. For 2021 skal slike aksjer mv. verdsettes til 55% av skattemessig formuesverdi.
For 2022 blir verdsettelsesrabatten 75 %. Dette innebærer at rabatten reduseres fra 45 % til 25 % av skattemessig verdi.
Endringen vil ha virkning fra og med inntektsåret 2022.
Økt formuesskattesats og nytt trinn i formuesskatten
Under Solberg-regjeringen ble formuesskattesatsen gradvis blitt redusert fra 1,1 % til 0,85 %.
Støre-regjeringen foreslo i tilleggsnummer til statsbudsjettet for 2022 å øke formuesskattesatsen fra 0,85 % til 0,95 %. I budsjettforliket ble det i tillegg enighet om et nytt trinn i formuesskatten for formuer over MNOK 20. Satsen er på 1,10%.
Endringen er vedtatt med virkning for 2022.
Økt bunnfradrag
Stortinget har i henhold til enighet i budsjettforliket vedtatt at bunnfradraget i formuesskatten for 2022 skal være MNOK 1,7, mot tidligere MNOK 1,5.
Økt verdsettelse av primær-, sekundær- og fritidsboliger
Stortinget har vedtatt Støre-regjeringen forslag om å redusere verdsettelsesrabatten for primærbolig. Endringen innebærer at rabatten på 75 % for primærbolig begrenses til kun å gjelde verdier opp til MNOK 10, og at verdier utover dette gis 50 % verdsettelsesrabatt.
For sekundærboliger er det vedtatt at den tidligere verdsettelsesrabatten på 10 % skal reduseres til 5 % fra og med inntektsåret 2022. Dette innebærer at 95 % av beregnet eller dokumentert omsetningsverdi inngår i formuesskattegrunnlaget.
For fritidsboliger fastsettes formuesverdien normalt én gang, og justeres deretter i takt med markedet med ujevne mellomrom. Siste justering skjedde fra inntektsåret 2013 til 2014 (10 % økning). Stortinget har nå vedtatt en oppjustering med 25 % fra inntektsåret 2021 til 2022.
Endringen vil ha virkning fra og med inntektsåret 2022.
Formuesskatt på fiskeri- og oppdrettstillatelser
Tidligere har kun fiskeri- og oppdrettstillatelser ervervet i 1998 eller senere inngått i formuesskattegrunnlaget. Stortinget har nå vedtatt en oppheving av denne praksisen, med virkning fra inntektsåret 2022. Dermed vil alle fiskeri- og oppdrettstillatelser, uavhengig av ervervelsestidspunkt, inngå i formuesskattegrunnlaget.
Redaksjonen i EY
Ansvarlig utgiver: Egil Jakobsen
Redaktør: Johannes Beck
Sammendrag
Det vedtatte statsbudsjettet for 2022 inneholder en betydelig økning av utbytteskatten og formuesskatten. I tillegg er det justeringer i trinnskatten som vil lede til skjerpet skattlegging av personinntekt over kr 643 800. For mer utførlig omtale av andre deler av statsbudsjettet vises det til våre tidligere nyhetsbrev om Solberg-regjeringens forslag til statsbudsjett og Støre-regjeringens tilleggsnummer.