Fra pilot til realitet: Hva skal til for å lykkes med KI nå?

Mange virksomheter har testet kunstig intelligens de siste årene. Få lykkes med å ta det i bruk i stor skala.

Oppsummert:

• Mange virksomheter tester KI. Få får det til å virke i stor skala.
• Manglende ledelsesforankring og høy risiko bremser utviklingen.
• Virksomheter som får effekt av KI, arbeider helhetlig. Teknologi, styring og kultur må henge sammen.

Kunstig intelligens er i ferd med å bli en realitet i virksomheters kjernevirksomhet, men for de fleste stopper verdien fortsatt i pilotfasen. Nå avgjøres det hvilke virksomheter som klarer å omsette teknologiens muligheter til faktisk effekt.

Fra eksperiment til faktisk implementering

KI er i ferd med å bli en del av den daglige driften i virksomheter. Effektene er allerede synlige, særlig i kunnskapsarbeid og programvareutvikling, hvor oppgaver automatiseres og arbeidsprosesser endres. Samtidig er avstanden stor mellom det teknologien muliggjør og det organisasjoner faktisk får til. I offentlig sektor oppgir 26 prosent at de har tatt i bruk KI helt eller delvis, og kun 12 prosent har begynt å implementere generativ KI.

Mange blir stående i pilotfasen.

Når gode initiativer stopper opp

Erfaringen er ofte den samme: KI-prosjekter starter som avgrensede initiativer, men får ikke gjennomslag i organisasjonen. De forblir IT-prosjekter uten tydelig kobling til forretningsmål. Manglende forankring i toppledelsen er en viktig forklaring. I virksomheter der teknologi og forretningsstrategi utvikles hver for seg, går implementeringen saktere og gir lavere effekt. I tillegg kommer strukturelle utfordringer. Eldre kjernesystemer og svak datainfrastruktur gjør det krevende å ta i bruk nye løsninger i praksis.

Nye krav til ledelse og kompetanse

KI stiller andre krav til ledelse enn tidligere teknologiskifter. Valg som tas nå kan få konsekvenser langt frem i tid, særlig når det gjelder data, plattform og arkitektur.

– Man må være klar over hvilke valg som skaper varige bindinger, og hvilke man kan justere underveis, sier Even Vinge.

For mange ledere innebærer dette et kompetanseløft. Beslutninger knyttet til teknologi kan ikke lenger delegeres bort. Samtidig må man håndtere en ny type balanse mellom fremdrift og kontroll.

Risiko og tillit

Bruken av KI øker raskere enn tilliten. Både i befolkningen og i virksomheter tas teknologien i bruk parallelt med at usikkerheten består. Det påvirker hvordan risiko vurderes. Flere virksomheter opplever at de må justere tidligere prinsipper for å holde tritt med utviklingen. Alternativet er å falle bak. Dette bildet forsterkes av et mer komplekst trusselbilde. Nye og mer avanserte KI-modeller har aktualisert spørsmål knyttet til cybersikkerhet, leverandøravhengighet og operasjonell motstandskraft.

Hva kjennetegner de som lykkes

Virksomheter som får effekt av KI arbeider helhetlig. De kombinerer teknologiske investeringer med utvikling av kompetanse, tydeligere styringsmodeller og endringskultur. EYs analyser viser at organisasjoner som lykkes på tvers av disse områdene, er i betydelig større grad i stand til å levere resultater som overgår forventningene. Et tett samarbeid mellom toppledelse og teknologimiljøer er også et gjennomgående trekk. Når prioriteringene forankres på øverste nivå, blir koblingen til virksomhetens mål tydeligere, og gjennomføringen raskere.

Fra intensjon til gjennomføring

For mange virksomheter er neste fase mindre preget av testing, og mer preget av bred implementering. Det handler om å gå fra enkeltstående initiativer til å endre hvordan arbeid faktisk utføres. Det krever tydelige prioriteringer, bedre samspill mellom teknologi og forretning, og en mer aktiv tilnærming til risiko. KI beveger seg inn i kjernevirksomheten og ut av innovasjonssporet. Kravene til gjennomføring skjerpes, og fokuset flytter seg fra muligheter til faktisk verdiskapning.

Dette er de viktigste spørsmålene virksomheter stiller når de skal gå fra KI-piloter til faktisk implementering og verdiskaping.