Revidert nasjonalbudsjett 2026

Regjeringen Støre la i dag frem sitt forslag til revidert nasjonalbudsjett for 2026.

Redusert formuesgrunnlag på primærboliger 

Den mye omtalte endringen av verdsettelsesmetoden for primærboliger har utilsiktet ført til en samlet økning i formuesskatt på primærboliger. Formuesgrunnlaget på primærboliger verdsettes etter dagens regler til 25 % av beregnet markedsverdi for den delen av markedsverdien som er opptil 10 millioner kroner, og 70 % av den delen som overstiger dette terskelbeløpet. 

Regjeringen foreslår å øke terskelverdien til 14 millioner kroner for å motvirke de utilsiktede effektene av den endrede verdsettelsesmetoden. Det er foreslått at endringene får virkning fra og med inntektsåret 2026. 

Merverdiavgift ved internasjonal handel med fjernleverbare tjenester  

I statsbudsjettet for 2026 ble det vedtatt endringer i merverdiavgiftsreglene for internasjonal handel med fjernleverbare tjenester. Reglene trer i kraft 1. juli 2026.  

De nye reglene utvider avgiftsplikten for fjernleverbare tjenester som internasjonale virksomheter kjøper inn utenfor det norske merverdiavgiftsområdet, men som er til bruk i merverdiavgiftsområdet. Reglene legger imidlertid opp til en sikkerhetsventil for tilfeller der det er beregnet merverdiavgift i utlandet, og der merverdiavgift ikke har vært fradragsført. Departementet har likevel sett at det kan være utfordrende for virksomheter å dokumentere at man ikke har fradragsrett i utlandet. Det er derfor vedtatt at det er tilstrekkelig å sannsynliggjøre at merverdiavgiften ikke kan fradragsføres i utlandet. 

Videre har departementet valgt å presisere at en virksomhet, i tillegg til å sannsynliggjøre at den ikke har rett til fradrag, også må sannsynliggjøre at den ikke har rett til refusjon for merverdiavgiften beregnet utenfor Norge. 

Utvidet opplysningsplikt for fører ved innførsel av varer til tollområdet 

Tolletaten digitaliserer informasjonsinnhentingen ved grensekryssende vareførsel. Som del av dette pålegges kjøretøyføreren å oppgi en referanse til tolldeklarasjonen for varene som fraktes, slik at Tolletaten digitalt kan koble sendingen til deklarasjonen og vurdere risiko ved grensepassering. Løsningen støttes av Digitoll Portal, som vil utvides til å håndtere denne koblingen. Det vil gjelde en overgangsordning inntil deklarasjonsfritaket for tollager og ordningen med direktekjøring avvikles. Begge er planlagt avviklet fra våren 2027.  

Ny registreringsordning under Tolletaten (EORI/CBAM) 

Departementet foreslår en ny bestemmelse i vareførselsloven § 7-22 som pålegger aktører i Norge å registrere seg hos Tolletaten for å få tildelt et norsk identifikasjonsnummer, når dette kreves etter EU-rettsakter innlemmet i EØS-avtalen. I første omgang gjelder dette CBAM-forordningen (antatt at denne vil gjelde i Norge fra 1. januar 2027). Nummeret tildeles basert på aktørens organisasjonsnummer med prefikset NO, og kravet gjelder selv om aktøren allerede har et EORI-nummer. Bakgrunnen er at Norge ikke er del av EUs tollområde og dermed ikke omfattes av EORI-ordningen, men trenger en tilsvarende nasjonal identifikator. Lovendringen trer i kraft 1. juli 2026. 

CO₂-avgift på mineralske produkter mv. 

Det nye referansesystemet for CO₂-avgiften på mineralske produkter ble vedtatt i statsbudsjettet for 2026, etter lang dialog med ESA.  

Stortinget gjorde 26. mars 2026 flere vedtak om CO₂-avgiften som var i strid med det nye referansesystemet. Departementet understreker at det er hensiktsmessig å holde fast ved avgiftsstrukturen som følger av det nye referansesystemet. Ifølge Departementet er det avgjørende at avgiftsreduksjonene er midlertidige og reverseres 1. september 2026 for at Norges nye system skal kunne opprettholdes. 

Det er også verdt å merke seg at endringene i CO₂-avgiften som ESA aksepterte, hadde som mål å gjelde fra 1. januar 2026. Fordi ESA-avklaringen først kom i februar 2026, trådte endringene ikke i kraft før 1. mars 2026 for kvotepliktig luftfart, kvotepliktig fastlandsindustri og innenriks kvotepliktig sjøfart. Regjeringen foreslår at endringene i CO₂-avgiften også skal gjelde for januar og februar 2026 for alle kvotepliktige sektorer, gjennomført ved refusjon innenfor skatteforvaltningen for disse to månedene.  

I samsvar med referansesystemet som ble avklart med ESA, la regjeringen også opp til å innføre CO₂-avgift på naturgass og LPG til ikke-kvotepliktige virksomheter med kjemiske og metallurgiske prosesser fra 1. mars. Iverksettelsen ble så utsatt til tidligst 1. juli, da avgiften blant annet skulle utredes nærmere i revidert nasjonalbudsjett. Det er nå besluttet at avgiften innføres først fra 1. januar 2027, for å gi virksomhetene mer tid til å forberede seg. 

Nedre grense for grunnrenteskatt og naturressursskatt for vannkraft 

I oktober 2025 sendte Finansdepartementet på høring et forslag om å redusere den nedre grensen i grunnrenteskatten for vannkraft fra 10 000 til 1 500 kVA. Bakgrunnen var at den nedre grensen gir foretakene insentiv til å nedjustere effekten i kraftverk for å unngå grunnrenteskatt, slik at samfunnet går glipp av verdifull fornybar kraftproduksjon.  

Stortinget vedtok 12. mars 2026 en oppmoding om at innslagspunktet for grunnrenteskatt og naturressursskatt på vannkraft ikke skal senkes fra dagens nivå i inneværende stortingsperiode. Regjeringen retter seg etter oppmodingen, og vil ikke fremme lovforslag om redusert nedre grense. 

Prosessen med avgift på mineralgjødsel avsluttes 

Stortinget vedtok 5. desember 2025 at regjeringen ikke skal sende forslag om mineralgjødselavgift på høring, og at prosessen med å innføre en slik avgift skal avsluttes. Bakgrunnen var at regjeringen i klimastatus og -plan for 2026 hadde varslet at den tok sikte på å sende forslag til forskrift om klima- og miljøavgift på mineralgjødsel på høring, med mål om å innføre avgift fra 1. januar 2027.  

Redaksjonen i EY

Ansvarlig utgiver: Egil Jakobsen, Partner, International Tax and Transaction Services 

Redaktør: Tommy Haugseth, Director, International Tax and Transaction Services 

Redaksjonen har for øvrig bestått av:

• Jonas Granli, Senior Manager, International Tax and Transaction Services 
• Axel Naustdal Cooper, Partner, Indirect Tax 
• Jørgen Ljuka-Martinsen, Senior Manager, People Advisory Services Tax
• Karoline Brastad Hansen, Senior, International Tax and Transaction Services 

Redaksjonen vil også rette en stor takk til øvrige kollegaer som har bistått underveis.