EY refererer til den globale organisasjonen, og kan henvise til en eller flere av medlemsfirmaene til Ernst & Young Global Limited, som hver enkelt er en separat juridisk enhet. Ernst & Young Global Limited, et britisk selskap begrenset av garanti, leverer ikke tjenester til kunder.
Nylige søk
EYs ferske vekstbarometer, basert på regnskapsdata, viser et markant fall i antall norske vekstselskaper. Siden toppåret 2022 har antallet selskaper som oppfyller kriteriene for å bli definert som et vekstselskap, falt med 22 prosent.
Onsdag 4. februar arrangeres landsfinalen i EY Entrepreneur Of The Year på Radisson Blu Plaza Hotel i Oslo. Her samles noen av Norges fremste vekstskapere for å bli hedret og kåret. Kåringen har vært arrangert siden 2001, men ifølge vekstbarometeret er det lenge siden juryen har hatt færre selskaper å velge mellom.
– Den historiske utviklingen av vekstselskaper i Norge sier mye om hvordan næringslivet er rigget for fremtidig verdiskaping. At antallet vekstselskaper har falt med 22 prosent siden 2022, er verdt en grundig diskusjon. Nettopp derfor er det også viktigere enn noen gang å feire de som faktisk skaper verdier i samfunnet, sier Ina K. Rosenberg, partner og leder for EY Entrepreneur Of The Year i Norge.
For å bli definert som et vekstselskap i denne sammenhengen må virksomheten ha over 20 millioner kroner i omsetning, minimum 10 prosent omsetningsvekst de siste to årene (inflasjonsjustert), samt dokumentert positivt resultat og egenkapital.
I 2024 oppfylte 10 930 norske selskaper disse kriteriene. Til sammenligning var tallet 11 769 i 2023 og 14 069 i 2022.
– Vi så en kraftig vekst i antall nye selskaper i kjølvannet av pandemien, samtidig som renten var historisk lav. Siden den gang har markedet normalisert seg og beveget seg tilbake mot nivåene vi så rundt 2016, sier Rosenberg.
Vekstselskapene i 2024 er i hovedsak konsentrert innen tjenesteyting, varehandel og bygg og anlegg. Rosenberg understreker samtidig at dette ikke nødvendigvis sier noe om hvor verdiskapingen i norsk næringsliv er størst.
– Fordelingen viser hvor vekstselskapene finnes i antall, ikke hvilke næringer som skaper mest verdi. Kapitaltunge og etablerte næringer som energi, shipping og maritim virksomhet bidrar betydelig til verdiskapingen i Norge, men oppfyller sjeldnere de formelle vekstkriteriene.
Ser man på fylkesnivå, har Oslo, Rogaland, Vestland og Møre og Romsdal flest vekstselskaper per 1 000 innbyggere. Fylkene med lavest tetthet er Telemark, Finnmark og Østfold.
– Vi ser en tydelig sammenheng mellom tetthet av vekstselskaper og tilgang på kapital og kompetanse. Oslo skiller seg ut med sterk tilgang på begge deler, mens Rogaland, Vestland og Møre og Romsdal har lange tradisjoner innen energi, oppdrett og shipping, sier Rosenberg.
Blant de 20 største kommunene i Norge topper Oslo og Bærum, Sandnes og Ålesund statistikken for antall vekstselskaper per 1 000 innbyggere. I den andre enden av skalaen finner vi Østfold-kommunene Fredrikstad, Sarpsborg og Moss.
For mer informasjon og historisk utvikling av norske vekstselskaper, se EYs vekstbarometer her.
Om EYs vekstbarometer
EYs vekstbarometer baserer seg på regnskapsdata og viser hvor i landet selskaper med dokumentert omsetningsvekst og lønnsomhet er lokalisert.
Barometeret gir innsikt i fordelingen av vekstselskaper på kommune, fylkesnivå og nasjonalt nivå, samt utviklingen over tid. Tallene oppdateres årlig og bygger på regnskap fra to år tilbake.