Finansielle måltall i årsrapporter

Artikkelen redegjør for hvordan selskaper bruker alternative resultatmål og sammenligner med kravene om ledelsesdefinerte resultatmål i IFRS 18.

Oppsummert:

• Åtte av ti selskaper opplyste om at de brukte alternative resultatmål (APM-er) i årsrapporten. Driftsresultat og EBITDA var de mest vanlige.
• Halvparten av selskapene brukte APM-er som kan oppfylle definisjonen av et MPM. Når IFRS 18 trer i kraft kreves detaljerte opplysninger om disse i regnskapet.

Alternative resultatmål

Bruken av alternative resultatmål har gjennom flere år vært et aktuelt tema og Finanstilsynet har tidligere gjennomført tematilsyn knyttet til bruken av alternative resultatmål blant norske selskaper. Bruken av alternative resultatmål har i tillegg vært inkludert i tilsynsmyndighetenes prioriteringer ved kontroll av finansregnskapet de seneste årene.

Alternative resultatmål (APM-er) er finansielle måltall som ikke er definert i gjeldende rammeverk for finansiell rapportering. Definisjonen av alternative måltall omfatter justerte regnskapstall, finansielle nøkkeltall og måltall for fremtidsestimater. Tall som er definert eller spesifisert i IFRS^®-regnskapsstandarder er ikke alternative resultatmål. Ikke-finansielle måltall er også utenfor definisjonen av et alternativt resultatmål.

Den europeiske verdipapir- og markedstilsynsmyndigheten (ESMA) publiserte i 2015 retningslinjer for å standardisere hvilke opplysninger selskaper som bruker APM-er må gi for å sikre at det er åpenhet rundt informasjonen som gis og at denne er konsistent fra periode til periode. Standardisering av informasjonen som gis gir brukerne et bedre grunnlag til å forstå tallene som presenteres.

Retningslinjene stiller krav om at selskapene skal¹ :

• Forklare bruken av alternative resultatmål
• Definere de alternative resultatmålene som er brukt og grunnlaget for beregning, inkludert vesentlige forutsetninger
• Gi alternative resultatmål en relevant og meningsfull benevnelse
• Vise en avstemming av det alternative resultatmålet mot regnskapet
• Alternative resultatmål må ikke presenteres på en måte som fremhever måltallet mer enn regnskapstall, eller tillegger måltallet mer vekt
• Gi sammenligningstall for tilsvarende tidligere perioder
• Ha konsistente definisjoner og beregningsgrunnlag over tid og gi forklaring på endringer

Bruk av APM-er – observasjoner

Åtte av ti selskaper inkluderte informasjon og avstemminger om alternative resultatmål i årsrapporten. Det var stor variasjon i antall resultatmål som ble brukt, fra ett til 25, og seks av ti selskaper brukte ti eller flere alternative resultatmål i årsrapporten for 2024. Nesten to av ti hadde mellom ett og tre alternative resultatmål.

Figur 1. Antall alternative resultatmål per selskap i årsrapporten

Selv om det er stor variasjon mellom selskapene i antall APM-er som reflekterer resultatstørrelser, var det likevel enkelte APM-er som ble brukt av veldig mange selskaper. Syv av ti selskaper opplyste om EBITDA («Earnings before interest, tax, depreciation and amortisation»), et driftsresultat før avskrivninger og nedskrivninger (ikke alle definerer EBITDA likt), mens nesten halvparten brukte et mål på driftsresultatet (av og til benevnt «EBIT» («Earnings before interest and tax)). Det var også flere selskaper som brukte andre ulike former for justerte resultater, som justert EBITDA (fem av ti) og justert EBIT (to av ti selskaper).

Figur 2. Alternative resultatmål knyttet til resultatet som brukes i årsrapporten

Alle selskapene som hadde driftsresultat som et alternativt resultatmål, presenterte et mål på driftsresultatet på en egen linje i resultatoppstillingen. Til sammenligning var APM-et EBITDA mindre vanlig å presentere i resultatoppstillingen, hvor kun to av ti selskaper presenterte EBITDA på en egen summelinje i resultatoppstillingen. Under gjeldende IFRS^® er det ikke krav om å definere og presentere verken driftsresultat eller EBITDA i resultatoppstillingen.

IFRS 18 Presentation and Disclosure in Financial Statements – nye delresultater og opplysninger om ledelsesdefinerte resultatmål

IFRS 18 ble publisert i 2024 og er den nye IFRS-regnskapsstandarden for presentasjon og opplysning. Standarden trer i kraft for regnskapsår som starter fra og med 1. januar 2027. Standarden introduserer nye kategorier og delresultater i resultatoppstillingen, krav til opplysninger om ledelsesdefinerte resultatmål i egen note og nye krav til hvordan informasjon skal grupperes og fordeles mellom oppstilling og noter.

IFRS 18 erstatter IAS 1 Presentasjon av finansregnskap og en sentral forskjell mellom disse to regnskapsstandardene er at IAS 1 gir rom for større fleksibilitet ved kategorisering og bruk av delresultater i resultatoppstillingen. Brukerne har etterlyst mer standardiserte krav til resultatoppstillingen for å styrke sammenlignbarheten mellom selskaper og IFRS 18 innfører krav til både driftsresultat og resultat før finansiering og skatt, utover de kravene som allerede gjelder etter IAS 1.

Det store flertall av norske børsnoterte selskaper rapporterer driftsresultat allerede etter gjeldende praksis, men ettersom det verken er definert eller spesifisert i IAS 1, er det å anse som et APM – noe som er rimelig gitt at ulike selskaper anser ulike poster som driftsrelaterte og dermed blir sammenlignbarheten mellom driftsresultatene tilsvarende redusert.

I tillegg til nye delresultater, introduserer som nevnt IFRS 18 krav om opplysninger om ledelsesdefinerte resultatmål (MPM-er) i en egen note i regnskapet. Kravet innføres blant annet fordi IASB mener selskapsdefinerte resultatstørrelser er relevant for forståelsen av den finansielle informasjonen som rapporteres i IFRS-regnskapet, samt at opplysningskravet antas å gi mer «disiplinert» bruk av APM-er og øke informasjonsverdien gjennom mer åpenhet.

Ledelsesdefinerte resultatmål er definert som et delresultat (inntekter etter fradrag for kostnader), som brukes i kommunikasjon med eksterne parter utenfor regnskapet, som er måltall som uttrykker ledelsens syn på selskapets resultatutvikling og som ikke er påkrevd eller spesifisert i IFRS 18 eller i andre IFRS-regnskapsstandarder.

IFRS 18 spesifiserer en del resultatstørrelser som ikke anses å være MPM-er ettersom de anses å være godt kjent i brukermiljøer. Dette gjelder for eksempel:

• bruttofortjeneste og andre lignende delresultater
• driftsresultat før avskrivning, amortisering og nedskrivning innenfor virkeområdet av IAS 36 Nedskrivninger av eiendeler
• driftsresultat og inntekter og kostnader fra investeringer under egenkapitalmetoden
• resultat før skatt
• resultat fra videreført virksomhet

Sammenligning observerte APM-er og MPM-er

MPM-er er som nevnt delresultater (inntekter etter fradrag for kostnader). MPM-er er således en underkategori av APM-er. Konsekvensen er at observerte APM-er, jf. over, ikke nødvendigvis er MPM-er etter IFRS 18. Opplysningskravene i IFRS 18 som gjelder MPM-er vil således ikke gjelde alle de observerte APM-ene. APM-er utover MPM-er vil også i og med ikrafttredelse av IFRS 18 måtte opplyses om særskilt i tråd med ESMAs retningslinjer om APM-er.

IFRS 18 definerer driftsresultatet som inntekter og kostnader i driftskategorien. Dette innebærer for eksempel at resultatandeler fra tilknyttede selskaper (TS) og felleskontrollerte virksomheter (FKV) ikke vil inngå i driftsresultatet, ettersom dette anses å være avkastning på investeringsaktiviteter og ikke inntekter fra selskapets sentrale virksomhetsaktivitet. Ofte blir også effekten av valutakursendringer samlet under finansposter i resultatoppstillingen, mens når IFRS 18 trer i kraft skal valutagevinster og- tap følge klassifiseringen av den underliggende transaksjonen, slik at f.eks., valutaeffekter på kundefordringer vil inngå i driftsresultatet. Følgelig vil 2024-driftsresultatet for mange selskaper bli et MPM om selskapet fortsetter å rapportere det samme driftsresultatet utenfor regnskapet etter ikrafttredelse av IFRS 18. EBITDA vil også være et MPM etter den nye standarden, med mindre det oppfyller definisjonen av driftsresultat i IFRS 18 før avskrivninger og nedskrivninger i henhold til IAS 36. En fjerdedel av selskapene i undersøkelsen brukte et EBITDA-måltall som vil være et MPM etter IFRS 18. Fire av ti selskaper hadde en form for justert EBITDA som et alternativt resultatmål. Dette inkluderer blant annet EBITDA før andre inntekter og kostnader, EBITDA før virkelig-verdi-justeringer, EBITDA før utvinningsutgifter og andre justeringer til EBITDA. Kun to av ti selskaper brukte justert driftsresultat som et alternativt resultatmål. Begge disse måltallene er eksempler på alternative resultatmål som kan oppfylle definisjonen av MPM-er når IFRS 18 trer i kraft, gitt at de andre kravene i definisjonen av et MPM er oppfylt.

Figur 3. APM-er i årsrapporten som kunne vært MPM-er

Höegh Autoliners ASA brukte «adjusted EBITDA» i sin kommunikasjon utenfor regnskapet i 2024-rapporteringen. Selskapet opplyste i vedlegg til regnskapet om dette APM-et, og opplyste blant annet at poster som ikke anses å være del av den underliggende driften holdes utenfor måltallet, samt at en avstemming fra regnskapsresultatet EBITDA ble vist.

Praksiseksempel 1. Alternative Performance Measures, Höegh Autoliners ASA, 2024

Autostore Holdings Ltd. brukte også «adjusted EBITDA» som et alternativt resultatmål i 2024-rapporteringen. Selskapet redegjorde for innholdet i resultatmålet og forklarte at justeringene ble ansett nødvendig for å bidra til sammenlignbarhet over tid. Ifølge beskrivelsen ble EBITDA justert for kostnader knyttet til aksjebaserte betalinger og tilhørende arbeidsgiveravgift, kostnader i forbindelse med kjøp og salg av egne aksjer, saksomkostninger og advokatkostnader, samt kostnader til eksterne rådgivere i forbindelse med refinansiering av gjeld. I tillegg ga Autostore Holdings Ltd. en avstemming av det alternative resultatmålet.

Praksiseksempel 2. Alternative Performance Measures, Autostore Holdings Ltd., 2024

Opplysninger om MPM-er

IFRS 18 inneholder krav til opplysninger om MPM-er, hvor det kreves at hvert MPM har en benevnelse, er forklart på en forståelig måte og at følgende opplysninger gis for hvert MPM:

• En uttalelse om at MPM-et viser ledelsens syn på resultatet og ikke nødvendigvis er sammenlignbart med MPM-er brukt av andre selskaper,
• En beskrivelse av hvilket aspekt av selskapets finansielle resultater som MPM-et, etter ledelsens syn, kommuniserer. Denne beskrivelsen skal også inneholde en forklaring på hvorfor selskapet mener at MPM-et gir nyttig informasjon om selskapets finansielle resultat.
• Hvordan MPM-et er beregnet,
• En avstemming til det mest direkte og sammenlignbare resultatet eller delresultatet i henhold til IFRS, eller et av delresultatene som er listet i IFRS 18 som eksempler på måltall som brukerne har god forståelse for,
• Skatteeffekten og effekten av minoriteter for hver avstemmingspost, og
• En beskrivelse av hvordan selskapet har bestemt skatteeffekten

Opplysningskravene i IFRS 18 for MPM-er er mer omfattende enn det som gjelder for APM-er etter ESMAs retningslinjer. Ingen av selskapene i årets praksisundersøkelse oppfylte alle kravene i IFRS 18, og vil derfor måtte gi ytterligere opplysninger når IFRS 18 trer i kraft.

Praksiseksemplene fra Höegh Autoliners ASA og Autostore Holdings Ltd. ovenfor viser at selskapene gjør forskjellige justeringer i det som begge omtaler som «adjusted EBITDA». Variasjonen mellom måltall som har samme benevnelse tydeliggjør behovet for åpenhet rundt opplysningene. Opplysningskravene om MPM-er i IFRS 18 i egen note vil bidra til at brukerne av regnskapet enkelt kan identifisere forskjeller mellom selskapenes måltall, forstå hvorfor selskapet bruker disse måltallene og hva ledelsen i selskapet mener at måltallet gir informasjon om.

Selskaper som har gitt informasjon om APM-er i henhold til ESMAs retningslinjer har et godt utgangspunkt for å oppfylle kravene i IFRS 18. Nedenforstående «adjusted EBITDA»-eksempel (Subsea 7 S.A) illustrerer dette, ved at veldig mye av informasjonen som kreves i IFRS 18 ble gitt i 2024-rapporten til selskapet, herunder beskrivelse av APM-et, avstemming mot den mest nærliggende IFRS-størrelsen, inkludert spesifikasjon av avstemmingspostene, og begrunnelsen for bruk av måltallet.

Praksiseksempel 3. Alternative Performance Measures, Subsea 7 S.A, 2024

¹ Finanstilsynets tematilsyn av alternative resultatmål 2017, Tematilsyn om alternative resultatmål 2017