Nylig kunne vi lese i DN om jusstudenters tanker om at kunstig intelligens (KI) endrer behovet for fremtidens jurister. Jussteknologiselskapet Lexolve svarte at teknologien ikke vil føre til færre advokater, men vil presse priser. Dermed må advokatbransjen tilpasse seg en ny hverdag, slik vi så med internettets utvikling.
Merete Nygaard og kolleger i Lexolve stiller spørsmålet om advokatroboten «Harvey» og andre løsninger som nå utvikles er en «hype». Det gjenstår å se, for det er klart at teknologien også har nedsider. KIs evner til å finne opp svar, såkalt hallusinering, er en risiko ved bruk i juridiske sammenhenger.
Samtidig fremheves det at KI-utviklingen kan bli mer betydelig enn dampmaskinens inntog på 1800-tallet, som bidro til effektivisering på cirka 25 prosent. Massachusetts Institute of Technology (MIT) undersøkte tidlig effektiviseringspotensialet ved bruk av Chat GPT, og anslo effektivisering av tekstproduksjon (for eksempel epost) på cirka 35 – 50 prosent, sammen med en kvalitetsforbedring på cirka ti prosent.
En tilsvarende studie utføres nå på GPT4, den nyeste versjonen av underliggende teknologien til Chat GPT. Denne ventes å øke effektiviseringen og kvaliteten ytterligere.
Om dette stemmer, er det er liten tvil om at kunstig intelligens vil ha omveltende effekter på alle bransjer, også arbeidsmarkedet for jurister.
Vurderingen av jusstudenters kvalifikasjoner for arbeidslivet vil nok endres. Dyktighet i å skape nye tekster vil endres til forventning om at kandidater må lære bruk av kunstig intelligens – såkalt «prompt engineering» – og heller gjennomgå og tilpasse resultatet.
Samtidig vil solid faglig kunnskap ikke gå av moten fordi det teknologien produserer, må kvalitetskontrolleres.
Hvorvidt utviklingen innen kunstig intelligens vil føre til lavere advokatpriser gjenstår å se. Avtalestandarder og en del juridiske råd blir nok enklere tilgjengelig og dermed demokratisert ved at alle og enhver kan bruke teknologien. Men det gjorde også internettet, uten at advokatprisene falt dramatisk av den grunn.
Økt kunnskap om hvordan teknologien brukes effektivt i en kompleks verden og advokaters tilpasningsdyktighet vil være sentralt for advokatens inntjeningsevne.
I EY har vi stor tro på at fremtidens beste advokater vil jobbe tverrfaglig. Forståelse av kontekst har alltid vært sentralt for advokater, og med ny teknologi blir det enda viktigere. For eksempel krever «smarte kontrakter» ved bruk av blokkjedeteknologi samspill mellom jurister, teknologer og økonomer. Tilsvarende vil ikke kunstig intelligens operere i et vakuum, og både forståelse for kunstig intelligens, klientens behov og kommersielle løsninger blir mer og mer sentralt.
Jusstudentene som ser disse mulighetene og retter seg mot en tverrfaglig arbeidshverdag, tror vi vil være ettertraktet – og forhåpentlig være garantert jobb også om ti år.
For å forberede jusstudenter på arbeidslivet starter EY en ny tverrfaglig praktikantordning kalt «Tech Trainee» til høsten, hvor studenter får praksis både i advokatfirmaet og konsulentdelen av EY. Samspillet skal gi studenter mulighet til å forstå og jobbe praktisk med teknologi og jus, i en kommersiell sammenheng.
Advokatyrket står ikke for fall, men jurister og advokater må finne ut hvordan bruken av teknologien endrer arbeidsmåten. Karakterene fra jusstudiet vil kanskje ikke lenger alene sikre toppjobben. Tilpasningsdyktighet og evne til å anvende kritisk tenkning i tverrfaglige team vil være sentralt.