Statsbudsjettet 2026

Regjeringen Støre fremmet 15. oktober sitt forslag til statsbudsjett for 2026.

• Finansdepartementet skrinlegger borettslagsmodellen
• Småkraftverk blir omfattet av grunnrenteskatten 
• Sjablongbeskatning for verdipapirfond og fondskontoer 
• Endringer i filialmodellen for MVA-formål 
• Høringsforslag om endringer i reglene om innbetalt kapital 

1. Selskapsbeskatning

Borettslagsmodellen

Finansdepartementet foreslår å stenge for den såkalte «borettslagsmodellen», også omtalt som «flertrinnsmodellen», som benyttes til å skjerme gevinstbeskatning på både tomt og bygninger i eiendomsprosjekter hvor borettslag benyttes.  

Modellen innebærer at beskatning av merverdier på tomt og bygg kan unngås gjennom transaksjoner i flere ledd. I transaksjonsrekken brukes fritaksmetoden og skattefri omorganisering for å overføre tomtegrunn (og eventuell bygningsmasse) til et borettslag uten gevinstbeskatning. Ved salg av andeler i borettslaget til eksterne kjøpere vil merverdien ligge til grunn som inngangsverdi på andelene og dermed unntas beskatning for selger. Beskatning av merverdiene vil først oppstå ved eventuelt senere salg av eiendom/bygg fra borettslaget. I praksis vil modellen dermed i de fleste tilfeller gi et varig skattefritak for gevinsten.  

Det foreslås at denne muligheten tettes ved at det ikke lenger skal være adgang til skattefri innfusjonering av heleid aksjeselskap inn i et borettslag, som er et avgjørende ledd i modellen. 

Endringene foreslås som utgangspunkt gjeldende fra 15. oktober 2025. For å gå fri av lovendringen vil det avgjørende være om beslutning om fusjon er sendt til Foretaksregisteret før denne datoen.  

Departementet foreslår at det blir fastsatt ulike ikrafttredelsesbestemmelser for å ivareta hensynet til forutberegnelighet for boligutviklere som har igangsatt prosjekter eller som har kommet et stykke på vei i planleggingen av et byggeprosjekt. For det første foreslås det at endringen ikke skal få virkning for aksjeselskap som eier tomt hvor det per 15. oktober 2025 enten:

• foreligger gyldig rammetillatelse eller igangsettingstillatelse for boligbygging, eller 
• er gjennomført forhåndssalg (inngått endelig og bindende salgsavtale) av en eller flere boligenheter etter bustadoppføringslova. 

Prosjekter som oppfyller et av disse kriteriene vil ikke omfattes av lovendringen. For det andre foreslås det at adgangen til skattefri innfusjonering skal bestå fram til 1. april 2026 for aksjeselskap som eier tomt hvor det per 15. oktober 2025

• ikke foreligger midlertidig brukstillatelse eller ferdigattest for boligbygg, eller 
• foreligger planer om oppføring av nye boliger som vil utgjøre minst 50 pst. av eksisterende boliger på tomten.

Forslaget medfører en umiddelbar stopper for overføring av eksisterende boligbygg, som eldre bygårder, inn i borettslag. Påbegynte utbyggingsprosjekter vil på sin side fortsatt ha mulighet for å benytte borettslagsmodellen frem til 1. april 2026.

Nedre grense i grunnrenteskatten og naturressursskatten for vannkraft 

Vannkraftverk med påstemplet merkeytelse under 10 000 kVA er fritatt for grunnrenteskatt etter dagens regler. Grensen på 10 000 kVA medfører at om lag 12 TWh eller 9 % av norsk vannkraftproduksjon er fritatt for grunnrenteskatt.

Departementet mener at det ikke er faglige grunner til at grunnrenteskatten skal skille mellom små og store kraftverk, men at det kan være hensiktsmessig å unnta de minste kraftverkene av administrative hensyn. På denne bakgrunn sender departementet forslag om redusert nedre grense i grunnrenteskatten og naturressursskatten for vannkraft på høring. Departementet foreslår en nedre grense på 1 500 kVA og at denne skal gjelde fra inntektsåret 2027.

I høringsnotatet er det foreslått at kjøpekontrakter med uavhengig kjøper inngått før 15. oktober 2025 på nærmere vilkår skal bli hensyntatt ved fastsettelsen av bruttoinntekten (dvs. at inntekten ikke fastsettes basert på spotpris). Det samme gjelder nærmere bestemte finansielle kontrakter inngått før 15. oktober 2025. Departementet foreslår at de skattemessige verdiene av driftsmidler kan fradragsføres i grunnrenteskatten gjennom avskrivninger såfremt maksimale avskrivningssatser har blitt benyttet. Departementet går altså ikke inn for noen oppjustering av avskrivningsgrunnlaget slik som i grunnrenteskatten på landbasert vindkraft.

Hvis endringene blir innført slik som foreslått, vil det øke skattetrykket for norske småkraftverk betydelig. Departementet anslår på usikkert grunnlag at endringen vil medføre et merproveny på 800 millioner kroner i inntektsåret 2027. 

Endringer i skattereglene for verdipapirfond og fondskonto 

Finansdepartementet foreslår endringer i beskatningen av verdipapirfond og fondskontoer. Bakgrunnen er at dagens regler har gitt uheldige utslag, særlig for fond som ikke gjør utdelinger (akkumulerende fond). 

Endelig forslag fritar renteinntekter, aksjeinntekter og inntekter fra finansielle instrumenter for ordinær skatt på fondsnivå. Det innføres en sjablongbeskatning på 1 % av mottatt utbytte med fullt fradrag for forvaltningskostnader, mens underskudd kan fremføres i inntil fem år. Det er ingen avgrensning mot inntekter fra lavskatteland eller indirekte inntekter via deltakerlignede selskap. Beskatningen av andelseiere videreføres, men virkeområdet presiseres. 

Definisjonen av verdipapirfond på fondsnivå avgrenses til UCITS, norske nasjonale fond og tilsvarende EØS-fond for fondsnivå, mens for andelseiere og fritaksmetoden omfattes også tilsvarende fond utenfor EØS. Overgangsregler gis for fond som faller utenfor. For fondskonto eid av selskaper justeres reglene slik at aksjeandel og fritaksmetoden følger ordinær behandling, og uheldige tilpasninger unngås. 

Endringene er foreslått å tre i kraft fra og med inntektsåret 2026. 

Begrensning av fradrag for gjeld og gjeldsrenter for finansforetak med virksomhet i utlandet 

Dagens regelverk fordeler fradrag for gjeld og gjeldsrenter mellom Norge og utlandet etter bruttoformuesmetoden. Denne metoden tar utgangspunkt i forholdet mellom eiendeler i Norge og utlandet, og har vist seg å være lite treffsikker for finansforetak fordi slike foretak ofte flytter kapital mellom hovedkontor og filialer. Metoden tar heller ikke hensyn til forskjeller i rentenivå mellom land, og kan derfor gi et misvisende bilde av hvor kostnadene faktisk hører hjemme. 

Departementet foreslår å innføre en ny regel for finansforetak, der fradraget fordeles etter hvor gjelden faktisk er pådratt, det vil si en direkte tilordningsmetode. Dette skal gjelde når inntekten fra virksomheten i utlandet ikke skattlegges i Norge, og vil sikre at gjeldsrenter knyttet til slik virksomhet ikke gis fradrag her. Endringen vil derfor bare være aktuell for finansforetak med filial i slike land, eksempelvis USA. 

For norske skattytere vil endringen bety at fradrag for gjeldsrenter i større grad må samsvare med den faktiske økonomiske aktiviteten, og at finansforetak med virksomhet i utlandet vil kunne få redusert fradragsmulighet i Norge.  

Endringen foreslås å tre i kraft straks, med virkning fra og med inntektsåret 2026. 

Endringer i suppleringsskatteloven 

Finansdepartementet har foreslått endringer i suppleringsskatteloven. Loven ble opprinnelig vedtatt med virkning fra og med inntektsåret 2024 og innførte et internasjonalt modellregelverk for global minimumsbeskatning (utarbeidet av Inclusive Framework on BEPS) i norsk rett.  

De foreslåtte endringene vil oppdatere den norske loven i tråd med de nyeste internasjonale administrative veiledningene, og inkluderer presiseringer og avklaringer av eksisterende bestemmelser. De fleste endringene er planlagt å tre i kraft umiddelbart, med virkning fra inntektsåret 2024 for regnskapsår som begynner etter 31. desember 2023, mens endringene som gjelder skattefordelingsregelen (UTPR), trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2025, for regnskapsår som begynner etter 31. desember 2024.

Andre endringer 

Grunnrenteskatt på havbruk

Finansdepartementet viser til diskusjoner vedrørende avvikling av prisrådet, hvor formuleringene ikke kan leses på annen måte enn at regjeringen mener det er riktig å videreføre dagens ordning. Det er i tillegg en omtale av proveny fra grunnrenteskatten på havbruk som for 2023 ble atskillig lavere enn det som tidligere var estimert. For 2026 anslår regjeringen på svært usikkert grunnlag at grunnrenteskatten vil gi et bruttoproveny i størrelsesorden kr 4 milliarder.  

Det er sendt på høring et forslag om at produksjonsavgiften på oppdrettsfisk kun skal være fradragsberettiget i grunnrenteskatten for de tillatelser som er omfattet av grunnrenteskatteordningen. Regjeringen ønsker dermed å begrense fratrekksretten i grunnrenteskatten for avgift knyttet til tillatelser som ikke er grunnrenteskattepliktige. Endringen skal gis virkning fra inntektsåret 2027, og høringsfristen er satt til 15. januar 2026. 

Produktavgift på førstehåndsomsetning av fisk 

Fiskerinæringen har en lavere trygdeavgiftssats enn andre næringsdrivende, og næringen ilegges en egen produktavgift for å dekke forskjellen. Produktavgiften beregnes av førstehåndsomsetningen av fisk og regjeringen foreslår for 2026 å redusere produktavgiften fra 2 % til 1,6 %.   

Tilpasning av grunnrenteskattene til nytt tidsavsnitt for spotmarkedsprisen 

Deltakerne i det europeiske spotmarkedsprosjektet (SDAC) har fra 30. september 2025 lagt om handelen i markedet der spotmarkedsprisen fastsettes fra avregning per time til avregning per kvarter. I dag er hovedregelen i grunnrenteskattene for vannkraftverk og landbaserte vindkraftanlegg at kraftproduksjonen verdsettes til spotmarkedspriser per time multiplisert med faktisk produksjon ved kraftverket den tilhørende time. For å tilpasse skattefastsettingen til det nye tidsavsnittet for avregning av spotmarkedspriser og eventuelle fremtidige endringer av tidsavsnitt foreslår departementet å endre reglene slik at de henviser til det til enhver tid gjeldende tidsavsnittet for spotmarkedsprisen. Endringen gjelder både grunnrenteskatt på vannkraft og landbasert vindkraft, samt i eiendomsskatteverdsettelsen av vannkraftverk. Forslaget forventes ikke å medføre provenyendring.   

Krav om elektronisk innlevering av aksjonærregisteroppgave 

Aksjonærregisteroppgaven er et lovpålagt skjema for de fleste aksjeselskaper, der man rapporterer utbytter, endringer i eierskap og aksjekapital, mv. Etter dagens regler kan skjemaet leveres digitalt i Altinn, på papir, eller via et sluttbrukersystem (typisk samme system som benyttes til årsregnskap/skattemelding). Fra og med inntektsåret 2026 vil det stilles krav til innsending via et sluttbrukersystem som følge av tekniske endringer i Altinn-portalen. Det innebærer at aksjonærregisteroppgaven for 2026 med frist 31. januar 2027 vil være den første oppgaven som rammes av de nye reglene. 

2. Personbeskatning 

Skattemessig innbetalt kapital 

Departementet har publisert et eget høringsnotat parallelt med statsbudsjettet med forslag til endringer i reglene om tilbakebetaling av skattemessig innbetalt kapital fra aksjeselskaper. To offentlige utvalg har tidligere pekt på behovet for endringer, som følge av et komplisert regelverk som er vanskelig å praktisere (Scheel-utvalget i NOU 2014:13 og Torvik-utvalget/Skatteutvalget i NOU 2022:20). 

Skattemessig innbetalt kapital er den kapitalen aksjonæren, eller tidligere aksjonær, har skutt inn i et aksjeselskap (typisk ved stiftelse eller kapitalforhøyelser). Etter dagens regler kan denne kapitalen tilbakebetales skattefritt til aksjonæren, mot at aksjonærens inngangsverdi blir redusert tilsvarende. Skatteposisjonen følger aksje-for-aksje-prinsippet, og kan resultere i at aksjen får en negativ inngangsverdi. 

Departementet har vurdert forslagene fra tidligere utvalg, men ser det ikke hensiktsmessig å verken avvikle reglene om tilbakebetaling skattemessig innbetalt kapital eller å innføre forslaget fra Skatteutvalget om en gjennomsnittsberegning av posisjonen på selskapsnivå uavhengig av den faktiske innbetalingen. 

I stedet foreslår departementet to likestilte alternativer, og ber om innspill i høringsrunden. 

Alternativ 1:

Dagens regler videreføres, men det innføres en begrensning om at tilbakebetalingen av innbetalt kapital ikke kan overstige aksjonærens inngangsverdi. Dette betyr i praksis at inngangsverdien på aksjer aldri kan bli negativ. Forslaget løser ikke de praktiske og administrative utfordringene, men vil kunne motvirke noen tilfeller av skatteplanlegging. 

Alternativ 2:

Skatteposisjonen innbetalt kapital avvikles, men i stedet innføres det nye regler om at aksjonæren kan kreve tilbakebetalt et skattefritt beløp tilsvarende sin inngangsverdi. Forslaget vil innebære en betydelig forenkling, og det skal være aksjonæren selv som må kreve fritaket i sin skattemelding. En praktisk fordel med dette alternativet er at aksjonæren kun vil ha sin egen inngangsverdi å forholde seg til, uten hensyn til tidligere eiers innskudd/tilbakebetalinger. 

I tillegg til de to alternativene som er foreslått, har departementet også vurdert andre tiltak i kombinasjon med disse, som for eksempel negativ skjerming, og inntektsføring av negative inngangsverdier på eksisterende aksjer ved eierskifte. Departementet har imidlertid konkludert med at det ikke er aktuelt å foreslå slike endringer på nåværende tidspunkt. 

Det er foreslått at endringene trer i kraft straks, og med virkning fra og med inntektsåret 2027. Det vises i den forbindelse til at skattytere får god tid til å tilpasse seg, og at det dermed ikke vil være behov for overgangsregler.

Inntektsskatt 

Regjeringen foreslår å øke personfradraget med 5,2 % til kr 114 210 i 2026, noe som gir en skattelettelse på om lag kr 340 for de som får fullt utbytte av fradraget. Minstefradraget i lønns- og trygdeinntekt økes til kr 95 700, mens minstefradraget i pensjonsinntekt økes til kr 75 400. Satsene i trinnskatten holdes uendret, men innslagspunktene justeres med 4 %. Trygdeavgiften reduseres med 0,1 prosentenhet, til 7,6 % for lønn og 10,8 % for næringsinntekt. Foreldrefradraget reduseres til kr 15 000 for første barn og kr 10 000 for hvert barn utover det første, i tråd med lavere barnehage- og SFO-priser. Fradraget for fagforeningskontingent økes til kr 8 700, og maksimalt fradrag for individuell pensjonssparing (IPS) økes fra kr 15 000 til kr 25 000. 

Forsøksordning med arbeidsfradrag for unge 

Regjeringen foreslår en femårig forsøksordning med arbeidsfradrag for unge født mellom 1991 og 2006, for å stimulere til høyere arbeidsdeltakelse. Om lag 100 000 personer trekkes tilfeldig ut og får et fradrag i alminnelig inntekt på inntil kr 125 000. Dette kan redusere skatten med inntil kr 27 500 per år for unge med lave og midlere inntekter. Fradraget trappes gradvis ned ved inntekt over kr 345 000 og bortfaller helt ved kr 657 500. Ordningen gjelder kun for arbeids- og næringsinntekt (ikke trygd) og innføres fra og med inntektsåret 2026. Regjeringens mål er å skaffe kunnskap om effekten av et målrettet arbeidsfradrag på sysselsetting blant unge. 

Formuesskatt 

Det foreslås ingen store endringer i formuesskatten i 2026, men flere justeringer og presiseringer. Bunnfradraget økes med kr 140 000 til kr 1 900 000, mens innslagspunktet for trinn 2 heves med kr 800 000 til kr 21 500 000. En oppdatert modell for verdsetting av boliger tas i bruk fra 2026. Modellen bygger på mindre geografiske områder og skal gi mer treffsikre boligverdier for formuesskatteformål. 

Utsatt betaling av formuesskatt 

Regjeringen foreslår en ny og varig ordning der skattytere med likviditetsproblemer kan søke om å utsette betaling av formuesskatt i inntil tre år, dersom skatten overstiger kr 30 000. Ordningen skal kun gjelde for fysiske personer og beregnes ut fra brutto formuesverdi multiplisert med gjeldende formuesskattesats for trinn 2. Den utsatte skatten ilegges rente tilsvarende Norges Banks styringsrente pluss 5 prosentenheter. Regjeringen fremhever at ordningen skal bidra til å avhjelpe midlertidige likviditetsutfordringer uten å svekke formuesskattesystemet. 

Tidspunkt for formuesskatteplikt til Norge 

Regjeringen foreslår å presisere når global formuesskatteplikt til Norge opphører ved utflytting. Etter skatteloven § 2-1 syvende ledd har plikten vært knyttet til at skattyter «bor i riket 1. januar i skattefastsettingsåret», men praksis har vært å beregne skatt så lenge man er bosatt ved utgangen av inntektsåret. Skatteklagenemnda har nylig lagt til grunn at man må være bosatt over årsskiftet for å omfattes, noe som har ført til at utflyttede personer har unngått formuesskatt det siste året. Departementet foreslår derfor å endre lovteksten slik at det avgjørende blir om skattyter var bosatt i Norge per 31. desember i inntektsåret. Endringen gjenoppretter tidligere praksis og tydeliggjør tidspunktet for skatteplikten. 

3. Merverdiavgift og andre særavgifter

Foreslåtte endringer i merverdiavgiftsreglene for filialmodellen 

Regjeringen foreslår betydelige endringer i merverdiavgiftsloven for å sikre nøytralitet og like konkurransevilkår mellom internasjonale og helnasjonale foretak. Endringen er høyst aktuell for bank, forsikring og finansbransjen, der det er konsern som har en global struktur med bruk av hovedkontor og filialer (såkalt «filialmodell»).  

Dagens regler gjør det mulig å overføre tjenester mellom hovedkontor og filial, uten at dette er gjenstand for beregning av merverdiavgift. De nye reglene skal innføres som en forpliktelse til å beregne merverdiavgift ved snudd avregning selv om kjøp ikke er foretatt av filial/hovedkontor i Norge. Filialen skal sørge for at det blir beregnet og betalt MVA i Norge på fjernleverbare tjenester (som rådgivning, markedsføring og IT-tjenester) som er forbrukt i Norge, selv om tjenestene er levert og fakturert til hovedkontor/filial i utlandet.  Det gjøres unntak dersom det foreligger full fradragsrett i Norge for inngående MVA, så plikten oppstår kun der det blir betalbar MVA.  

Illustrert med et eksempel: Et forsikringsselskap med hovedkontor i Sverige og filial i Norge. Det svenske hovedkontoret kjøper IT-tjenester som også brukes av filialen i Norge. Før endringen ville det ikke vært norsk MVA på kjøpet av IT tjenestene i Sverige. Etter endringene må filialen rapportere MVA ved snudd avregning for den andelen av IT-tjenestene som brukes Norge.  

Det blir ikke MVA plikt på tjenester produsert med egne ansatte, plikten gjelder kun kjøp av fjernleverbare tjenester fra eksterne. Det vil si at kjøpet av IT-tjenestene i eksempelet over kun gjelder faktura fra eksterne leverandører, selv om hovedkontoret bearbeider de kjøpte tjenestene med egne ansatte og tilfører verdi. Det er fortsatt det innkjøpte fra ekstern leverandør som blir gjenstand for MVA ved snudd avregning.  

Videre foreslås det også at dersom fjernleverbare tjenester kjøpes inn i Norge og overføres til filial/hovedkontor i utlandet, så vil det gis fradragsrett i Norge for den andelen av merverdiavgift som gjelder utlandet.  

Endringene foreslås å tre i kraft 1. juli 2026, hvor forskriftsbestemmelser og tidfestingsregler skal sendes på høring og planlegges å tre i kraft samtidig. 

I praksis så blir dette mer administrasjon for de enkelte virksomhetene som treffes. Regelverket skal håndteres i praksis ved at: 

• Fjernleverbare tjenester til bruk i flere land må identifiseres 
• Tidfesting – når skal MVA rapporteres i Norge? 
• Beregningsgrunnlag – hvordan komme frem til verdien det skal beregnes merverdiavgift på i Norge eller fradragsberettiget MVA? 

Regjeringen anerkjenner at det oppstår økte administrative kostnader for enkelte virksomheter, men anser dette som nødvendig for å oppnå bedre nøytralitet i avgiftsregelverket. Provenyøkning anslås til 400 millioner kroner i 2026, med helårsvirkning på rundt 800 millioner kroner. 

Endring i merverdiavgiftsfritaket for elektriske kjøretøy 

Regjeringen foreslår å endre merverdiavgiftsfritaket for elektriske personkjøretøy ved å redusere beløpsgrensen for fritaket fra kr 500 000 til kr 300 000. Endringen innebærer at det fra 1. januar 2026 skal beregnes merverdiavgift av den delen av kjøpesummen som overstiger kr 300 000 ved både kjøp og leasing av elektriske personkjøretøy. Det er leveringstidspunktet som avgjør avgiftsbehandlingen. Det samme gjelder dersom bilforhandleren registrerer kjøretøyet i sitt eget navn i kjøretøyregisteret etter dette tidspunktet. Ved import av kjøretøy regnes fortollingstidspunktet som skjæringspunktet 

For leasing vil regelendringen innebære at dersom leasingvirksomhetens kostpris for kjøretøyet overstiger kr 300 000, skal merverdiavgift beregnes forholdsmessig for den delen av kostprisen som ligger over grensen. Samtidig foreslås det en overgangsordning som innebærer at leasingavtaler inngått før 1. januar 2026 og så lenge kjøretøyet er levert til kunde før denne datoen, fortsatt skal følge dagens regelverk med en beløpsgrense på kr 500 000. 

Endringen krever justering av merverdiavgiftsloven § 6-8 og vil tre i kraft 1. januar 2026. Regjeringen varsler også at hele fritaket for merverdiavgift på elektriske personkjøretøy planlegges avviklet fra 1. januar 2027. 

Tap på krav for nærstående 

Regjeringen foreslår å endre reglene for tapsføring av merverdiavgift ved omsetning til nærstående selskaper. Etter dagens regler kan virksomheter føre utgående merverdiavgift til fradrag dersom en kundefordring konstateres tapt. I tilfeller hvor fordringen gjelder et nærstående selskap, kan det være vanskelig å skille mellom reelle kundefordringer og det som i praksis er lån eller kapitalinnskudd. 

For å forenkle regelverket og redusere behovet for skjønnsmessige vurderinger, foreslår departementet at retten til å tapsføre merverdiavgift skal falle bort dersom fordringen på et nærstående selskap ikke er gjort opp innen 24 måneder. Departementet foreslår videre at tidsperioden skal regnes fra det tidspunktet den utgående merverdiavgiften ble beregnet, og ikke fra når fordringen ble etablert. 

Forslaget innebærer at virksomheter ikke lenger kan korrigere beregningsgrunnlaget for merverdiavgift dersom fordringen på et nærstående selskap fortsatt står uoppgjort etter to år. Endringen gjelder kun for transaksjoner mellom nærstående selskaper, og det presiseres at den ikke påvirker adgangen til tapsføring i andre situasjoner. 

Departementet foreslår å lovfeste endringen i merverdiavgiftsloven § 4-7, med virkning fra 1. januar 2026. For merverdiavgift beregnet for terminer i 2025 eller tidligere gjelder dagens regler fortsatt. 

Vurdering av merverdiavgiftssats på næringsmidler 

Stortinget ba regjeringen både å forberede seg på, og å utrede konsekvensene av, en mulig reduksjon i merverdiavgiften på næringsmidler. Dagens sats er 15 prosent (varer som del av serveringstjenester har fortsatt 25 prosent). Regjeringen ved finansdepartementet har gjennomført et utredningsarbeid, men foreslår ingen satsendring nå. Departementets samlede vurdering er at merverdiavgiften først og fremst bør skaffe inntekter, at et enhetlig system er mest effektivt, og at redusert merverdiavgift på næringsmidler er et lite treffsikkert og kostbart virkemiddel for både fordeling og grensehandel. 

Særavgifter 

Regjeringen foreslår at klimaavgiftene i 2026 viderefører den lineære opptrappingen mot 2 400 (2025-kroner) per tonn CO₂ i 2030. Etter 2030 foreslås det at den lineære opptrappingen fortsetter, slik at avgiften når 3 400 (2025-kroner) per tonn CO₂ i 2035. 

Forslag til øvrige endringer i klima- og miljøavgifter: 

• Det innføres et generelt fritak i CO₂-avgiften på mineralske produkter for kvotepliktige utslipp utenfor innsatsfordelingen. 
• Det innføres en ny sats i CO₂-avgiften på mineralske produkter for fiske i både nære og fjerne farvann. 
• Satsen for kvotepliktig innenriks sjøfart økes til 799 kroner per tonn CO₂. 
• Den reduserte satsen for utenriks sjøfart avvikles. 
• Satsen for veksthusnæringen økes til 43,3 prosent av den generelle CO₂-avgiftssatsen. 
• Det innføres fritak i avgiften ved rensing av svovelheksafluorid (SF₆). 
• Veibruksavgiften på diesel økes med 0,25 kroner per liter utover prisstigning. 

Videre foreslås det et generelt fritak for kvotepliktige utslipp som ikke omfattes av innsatsfordelingen, herunder kvotepliktig innenriks luftfart og kvotepliktig industri, forutsatt at fritaket er i tråd med statsstøtteregelverket. 

Det innføres også en redusert sats for kvotepliktig innenriks sjøfart, forutsatt at dette er i samsvar med statsstøtteregelverket. 

Det foreslås en egen sats for fiske i nære og fjerne farvann. 

I forbindelse med statsbudsjettet for 2025 ble det vedtatt å innføre en redusert avgift for utenriks sjøfart. Avgiften har imidlertid ikke trådt i kraft, og forslaget fremmes derfor ikke for 2026. 

Det er også vedtatt å innføre avgift på naturgass og LPG til kjemisk reduksjon mv., forutsatt at kvotepliktige virksomheter kan fritas for avgift. Denne avgiften har heller ikke trådt i kraft. 

4. Omtalesaker

Avgift på tapt fisk 

Regjeringen varsler innføring av en avgift på tapt fisk i havbruksnæringen. Formålet med avgiften er å styrke insentivene til bedre dyrevelferd og redusert dødelighet i oppdrett. 

Avgiften skal omfatte all fisk som dør i oppdrettsvirksomheten, inkludert fisk som går tapt ved rømming. Hensikten er å gjøre det økonomisk lønnsomt for oppdretterne å investere i tiltak som reduserer dødelighet og rømming, og samtidig følge prinsippet om at forurenser betaler. 

Utredningen vil blant annet vurdere avgrensning av avgiftsgrunnlaget, rapporterings- og kontrollmekanismer samt nivået på avgiften. Arbeidet tar sikte på at avgiften kan tre i kraft fra 1. januar 2027, og forslag til regelverk vil bli sendt på høring før innføring. 

5. Satser

Redaksjonen i EY

Ansvarlig utgiver: Egil Jakobsen, Partner, International Tax and Transaction Services 

Redaktør: Tommy Haugseth, Director, International Tax and Transaction Services 

Redaksjonen har for øvrig bestått av:

• Henry Anders Cowan, Associate Partner, International Tax and Transaction Services 
• Axel Naustdal Cooper, Partner, Indirect Tax 
• Torstein Aakre, Senior Manager, People Advisory Services Tax 

Redaksjonen vil også rette en stor takk til øvrige kollegaer som har bistått underveis.