Sommerøy, Tromsø

CBAM - Hva betyr det for norske virksomheter

Relaterte emner

CBAM kommer til Norge i 2027 og vil kunne påvirke fremtidige priser, leverandørvalg og konkurranseevne for norske selskap.


CBAM – Hva betyr det for norsk næring?

CBAM, eller Carbon Border Adjustment Mechanism, er et av de mest aktuelle og omtalte regelverkene innen ESG akkurat nå. EU har satt seg ambisiøse mål for å redusere klimagassutslipp, og CBAM er et sentralt verktøy for å sikre at europeiske bedrifter ikke taper konkurransekraft til aktører utenfor EU som ikke har tilsvarende klimakrav. EUs CBAM trådte i kraft i oktober 2023, og norske virksomheter som importerer CBAM-varer til EU har allerede vært påvirket siden ikrafttredelsen. Relevansen for norske virksomheter øker nå ytterligere, ettersom Norge har varslet at CBAM skal innføres fra 1. januar 2027.

Hva er CBAM?

CBAM er et virkemiddel som pålegger importører av visse CO₂-intensive varer (som stål, sement, aluminium, gjødsel, elektrisitet og hydrogen) å rapportere og betale for utslippene knyttet til produksjonen av disse varene. Hensikten er å motvirke såkalt karbonlekkasje – at produksjon flyttes ut av Europa for å unngå karbonkostnader – og sikre at varer som importeres til EU og Norge har samme karbonkostnad som varer produsert innenfor EU ETS-området. Det er viktig å merke at CBAM kostnaden ikke er en tollavgift, men en karbonpris som utjevner forskjellen mellom europeiske og utenlandske produsenter.

Direkte konsekvenser for norske virksomheter

  • Norske importører av CBAM-varer må fra 01.01.2027 skaffe seg autorisasjon som CBAM-deklarant, rapportere utslipp og betale CBAM-pris basert på innførselsdata. Ordningen vil gjelde for de virksomheter som importerer over 50 tonn av CBAM-varer per år. Terskelen innebærer at både større selskaper og mindre aktører kan omfattes.
  • Virksomhetene må ha kontroll på utslippsdata fra leverandører. Ved mangel på dokumentasjon skal standardverdier med påslag anvendes, noe som gir høyere kostnader. Gode rutiner for rapportering og compliance blir viktig for norske virksomheter.

Indirekte konsekvenser

  • CBAM vil påvirke hele verdikjeden ettersom kostnaden for CBAM i mange tilfeller vil bli videreført fra importør til neste ledd, og kan gi økte priser på varer og prosjekter.
  • Bærekraftsfunksjonen får et nytt ansvarsområde der god kvalitet på utslippsdata og strategisk leverandørstyring kan gi lavere CBAM-kostnader og styrke konkurranseevnen.
  • Kontrakter og leverandøravtaler bør revideres for å tydelig regulere ansvarsforhold og kostnadsallokering knyttet til CBAM.

Aktualitet og strategiske muligheter

CBAM er i ferd med å bli en realitet i Norge, og det er avgjørende å være proaktiv. Regelverket er under utvikling, og det er fortsatt usikkerhet rundt enkelte detaljer, men det er ingen tvil om at CBAM fremover vil påvirke både import, prisnivå og leverandørstrategi. For virksomheter som jobber med lavkarbonløsninger, kan CBAM bidra til å utjevne prisforskjeller og gjøre bærekraftige alternativer mer konkurransedyktige.

Hva bør norske virksomheter gjøre nå?

  • Kartlegg om dere importerer CBAM-varer og hvor store volumene er.
  • Begynn å innhente og kvalitetssikre utslippsdata fra leverandører.
  • Vurder hvordan CBAM fremover vil påvirke prosjekter, kontrakter og prisnivå.
  • Følg med på utviklingen av norsk regelverk og søk autorisasjon så snart det blir mulig.
  • Virksomheter som er omfattet av EUs CBAM bør vurdere en helhetlig og overordnet strategi som dekker både EU- og Norge-perspektivet, for å sikre effektiv håndtering av CBAM forpliktelser og optimalisering av compliance kostnader.

Sammendrag

CBAM er EUs virkemiddel for å prise karbonutslipp på importerte CO₂-intensive varer, og innføres i Norge fra 1. januar 2027. Norske importører må betale CBAM-pris og sikre gode utslippsdata fra leverandører for rapportering av utslipp. Regelverket vil påvirke kostnader, verdikjeder og kontrakter, men vil også åpne for strategiske muligheter for virksomheter med lavutslippsløsninger.

Om denne artikkelen

Skrevet av