EY refererer til den globale organisasjonen, og kan henvise til en eller flere av medlemsfirmaene til Ernst & Young Global Limited, som hver enkelt er en separat juridisk enhet. Ernst & Young Global Limited, et britisk selskap begrenset av garanti, leverer ikke tjenester til kunder.
Nylige søk
Vi har lagt bak oss et år med uklarheter og usikkerheter som følge av «Omnibus»-prosessen som startet i februar 2025. Allerede før de store selskapene i EU og EØS hadde rukket å rapportere første året etter de nye reglene for bærekraftsrapportering (CSRD – Corporate Sustainability Reporting Directive1) kom det forslag til forenklinger. «Omnibus» er begrepet for en pakke forenklinger med mål om å redusere administrative byrder og harmonisere regelverkene for bærekraftsrapportering.
Oppsummert:
- Kommisjonen har vedtatt to års utsettelse av CSRD for selskap som skulle rapportert for første gang i 2025 (bølge 2).
- Kommisjonen foreslår forenklinger i rapporteringskravene i ESRS, EU-taksonomien og CSDDD.
- Europarådet ga 24. februar 2026 sitt endelige samtykke til Omnibus Idirektivet, som endrer CSRD og CSDDD. Dette ble allerede vedtatt av Europaparlamentet 16. desember 2025, og forventes publisert i EU Official Journal i løpet av de nærmeste dagene. Medlemsstater vil deretter ha 12 måneder på å gjennomføre direktivets bestemmelser.
I løpet av 2025 har vi sett at flere deler av forslaget er blitt implementert, og i februar 2026 ga Europarådet grønt lys til forenklingene i Omnibus I. Denne artikkelen diskuterer sentrale sider ved disse forenklingene.
Omnibus er EUs forslag til forenklinger, som innebærer en utsettelse av bærekraftsrapporteringen etter EUs direktiv om bærekraftsrapportering (CSRD) for mange selskaper frem til 2027. Samtidig hever forslagene tersklene, slik at færre selskaper må rapportere. I tillegg innebærer Omnibus at omfanget av rapporteringskravene reduseres.
Interessenter vil fortsatt ha forventninger og etterspørre pålitelig bærekraftsrapportering. Vi anbefaler selskaper å gjøre dobbel vesentlighetsvurdering for å kartlegge påvirkninger, risiko og muligheter og å ha strategiske områder i fokus. Selskaper bør ha som mål at prosessene og datakvaliteten er på samme nivå som den finansielle rapporteringen.
Relevant bærekraftsinformasjon er viktig for arbeidet med omstilling. For å sette realistiske mål og planer trenger virksomheter relevant og sammenlignbar informasjon av høy kvalitet.
Forenklinger av bærekraftsrapporteringen
EU-kommisjonen kom 26. februar 2025 med sin første omnibuspakke med forenklinger av kravene for bærekraftsrapportering, og ved slutten av året så vi at en enighet over forslagene begynte å forme seg. Forenklingsforslagene i den første pakken gjelder CSRD (Corporate Sustainability Reporting Directive), EUs aktsomhetsdirektiv (Corporate Sustainability Due Diligence Directive - CSDDD), EU- taksonomiforordningen og EUs karbongrensejusteringsmekanisme (Carbon Border Adjustment Mechanism - CBAM). Med de nye terskelverdiene som nå er vedtatt vil det medføre at over 80% færre selskap i EU samlet sett vil komme i scope for rapportering i henhold til CSRD.
Samtidig er kommisjonen klar på at det grønne skiftet og sosial ansvarlighet står ved lag. EU sin «Clean industrial deal» (CID) skal sørge for at Europa når sin klima-ambisjon, med et tydeligere fokus på industriell konkurransekraft, økonomisk sikkerhet og forenklinger.
Den 24. februar 2026 ga Europarådet sitt endelige samtykke til Omnibus I som ble godkjent av Europaparlamentet 16. desember 2025. Medlemsstatene vil ha en frist på 12 måneder fra ikrafttredelsen til å gjennomføre direktivets bestemmelser i nasjonal rett. Dette gjelder imidlertid ikke endringene i aktsomhetsdirektivet (CSDDD), som senest må være gjennomført i nasjonal lovgivning innen 26. juli 2028. Videre må direktivet implementeres i norsk lov.
Endringer i CSRD
Utsatt førstegangsrapportering for 2025-selskapene
Selskaper som etter nåværende regnskapslov skulle ha rapportert for første gang for regnskapsåret 2025 i 2026 (bølge 2) får utsatt rapportering til tidligst for 2027. «Stop the clock» ble vedtatt i Norge 3. juli 20252, og har pauset implementering av CSRD for bølge 2 og 3 selskaper.
Økte terskelverdier for CSRD
De foreslåtte terskelverdiene fra kommisjonen er blitt behørlig debattert i løpet av 2025, og den 16. desember 2025 vedtok EU Parliamentet omsider nye teskelverdier for de selskap som kommer i scope for CSRD-rapportering, som også nå Europarådet har vedtatt. Endelige terskelverdier er høyere enn kommisjonens Omnibus-forslag, og når terskelverdiene innføres vil det kun være selskap med over 1 000 ansatte og en omsetning på 450 millioner euro som må rapportere i henhold til CSRD. Det skilles ikke lenger på børsnoterte og andre foretak, slik at rapporteringsplikten inntreffer om en er over disse terskelverdiene.
Terskelen for tredjelandsforetak etablert utenfor EU er endres slik at det kun gjelder foretak som har en konsolidert nettoomsetning innenfor EU på mer enn 450 millioner euro (økt fra 150 millioner euro). For filialer er terskelen nå på 200 millioner euro i omsetning.
De nye terskelverdiene vil være gjeldende fra regnskapsåret 2027. EU åpner imidlertid for at medlemslandene kan benytte en opsjon til å gi unntak for bølge 1 selskapers rapporteringsplikt for 2025 og 2026 dersom de er under de nye terskelverdiene. Finansdepartementet uttalte imidlertid at det ikke ville være mulig å få på plass nødvendige lovendringer i tide til at dette unntaket kunne gjelde norske foretak allerede fra regnskapsåret 2025. De tar sikte på å fremme forslag om lovendringer for å unnta de aktuelle foretakene fra rapporteringsplikt for regnskapsåret 20266.
Forenklinger i rapporteringskravene – De europeiske standarder for bærekraftsrapportering (ESRS)
En viktig del av Omnibus var kommisjonens lovnad om forenklinger av ESRS. Målet har vært å redusere antall obligatoriske datapunkter og prioritere kvantitative datapunkter fremfor beskrivende tekst. EFRAG leverte den 3 desember 2025 sitt endelige forslag til forenklede rapporteringsstandarder som nå behandles i EU. Kravet om dobbel vesentlighet videreføres, og standarden inneholder fortsatt tilsvarende temaer som tidligere, med to generelle rapporteringsstandarer og ti temabaserte standarder. I tillegg stanses arbeidet med sektorstandardene, men det åpnes for at det kan komme sektorveiledninger i fremtiden.
Tidslinje for oppdatering av ESRS:
- 28. mars 2025: Kommisjonen ba EFRAG (The European Financial Reporting Advisory Group) om å utarbeide teknisk veiledning til de forenklede standardene innen 31. oktober 2025 for å ivareta kommisjonens løfte om å handle raskt.
- 25. april 2025: EFRAG publiserte forslag til tidsplan for utarbeidelse av oppdaterte standarder.
- 20. juni 2025: EFRAG publiserte en rapport om fremdriften på forenklingene7. Rapporten identifiserte hvilke tiltak EFRAG anvender for å redusere de obligatoriske datapunktene, blant annet forenkling gjennom den doble vesentligheten, forbedring av rapportens lesbarhet og integrering i selskapets øvrige rapportering.
- 1. juli 2025: Kommisjonen utvidet EFRAG sin frist for teknisk veiledning til 30. november med formål om å gi ekstra tid til offentlig høring8.
- 31. juli 2025: EFRAG publiserte utkast til oppdaterte ESRS. Utkastet var ute på offentlig høring til 29. september 20259, hvilket ga interessenter 60 dager på å gjennomgå forslaget og komme med høringssvar.
- 3. desember 2025: EFRAG kom med sitt forslag til forenklet standard til kommisjonen.
Europakommisjonen (EC) vurderer nå forslaget fra EFRAG. Kommisjonen forventer å vedta de endelige forenklede ESRSstandardene (som kan avvike fra EFRAG sitt forslag) gjennom en delegert rettsakt innen midten av 2026. De endelige forenklede ESRSstandardene vil gjelde fra og med regnskapsåret 2027, med mulighet for frivillig anvendelse allerede i regnskapsåret 2026.
Endringer i innfasingskrav for bølge 1
EU kommisjonen vedtok 11. juli 2025 en «quick-fix» for 2025 rapporteringen for selskap som allerede har rapportert for 2024 som en del av bølge 110. Vedtaket inneholdt en utvidelse av eksisterende innfasingskrav med to år, i tillegg til at eksisterende innfasingskrav for selskap under 750 ansatte ble utvidet til å også gjelde selskap med over 1 000 ansatte. Endringene ble publisert i EU-tidene (EU Official Journal) den 10. november 2025, og Finansdepartementet vedtok tilsvarende forskriftsendringer i norsk lov 13. november 2025.
Forenklinger i rapporteringskravene – små og mellomstore virksomheter
Selskapene som ikke direkte omfattes av rapporteringskravet kan indirekte bli omfattet gjennom de større selskapenes rapporteringskrav, eller investorer og bankers behov for bærekraftsinformasjon. For å lette rapporteringskravene for de mindre selskapene er en del av Omnibus-avtalen det såkalte «value chain cap» med det formål å begrense omfang av rapportering som kan etterspørres. Dog åpner forslaget for at selskaper i verdikjeden kan etterspørre det som følger av bransjepraksis.
Det blir iverksatt en frivillig rapporteringsstandard for selskap som ikke er rapporteringspliktige i henhold til nye terskelverdier for CSRD-pliktige selskap. Standarden er under utarbeidelse, men kommisjonen vedtok i juli en foreløpig anbefaling til standard inntil den endelige standarden for små og mellomstore selskap er klar. Målet med en slik standard er å redusere den administrative byrden for de små selskapene slik at det blir enklere å respondere på forespørsler om bærekraftsinformasjon fra store selskap i verdikjeden, banker og andre som trenger informasjonen fra dem.
Det skal også være en standard som vil være aktuell å rapportere etter for små og mellomstore selskap som ønsker en egen bærekraftsrapportering, da denne type selskap ser det er viktig for å få tilgang til kapital og for å kunne styre etter og overvåke egne resultater knyttet til bærekraft for å styrke egen konkurransekraft og robusthet. EFRAGs VSME-standard (Voluntary Sustainabilty Reporting Standard for non-listed SMEs) er anbefalt av Europakommisjonen, men det blir presisert at denne standarden kan være ulik den fremtidige frivillige standarden som blir innført på et senere tidspunkt. Mens VSME er utarbeidet for mikroforetak og ikke-noterte SMEer under 250 ansatte, forespeiles den fremtidige frivillige standarden å være mer tilpasset også større selskap som ikke omfattes av CSRD etter de nye forhøyede terskelverdiene. Inntil videre er dette et godt utgangspunkt for selskap som ikke før har rapportert i henhold til CSRD og ønsker komme i gang med bærekraftsrapportering.
Når man er på frivillig rapportering finnes det imidlertid flere forskjellige løsninger som kan være relevante, og det kan også være at man ser på en trinnvis utvikling hvor man for eksempel starter med rapportering av enkelte KPIer (slik som klimagassregnskap) og bygger på dette. For noen vil VSME standarden være for enkel da den kun har frivillig rapportering av scope 3, og da kan eventuelt forenklet ESRS eller et utvalg av ESRSer være mer relevant.
Fortsatt krav om attestasjon.
Kravet om attestasjon med betryggende grad av sikkerhet fra 2028 er foreslått fjernet, men det blir fortsatt krav til revisjon av moderat grad av sikkerhet.
Utsatt krav om ESEF rapportering
EU har per dags dato ikke vedtatt en regulering for ESEF rapportering for bærekraftsinformasjon. Med bakgrunn i dette har Finansdepartementet endret overgangsreglene punkt 6, som betyr at det ikke blir et krav om å utarbeide årsberetningen i et elektronisk rapporteringsformat (ESEF) for regnskapsåret 2025.
Forenklinger i rapporteringskravene: – EU-taksonomien
Den 4. juli 2025 vedtok kommisjonen en ny delegert rettsakt (delegated act) som forenkler kravene i EU-taksonomien12. Forenklingstiltakene trer i kraft i EU den 28. januar 2026, og det gis mulighet til å implementere tiltakene fra og med regnskapsåret 2025 dersom det anses som mer hensiktsmessig. Finanstilsynet har uttalt at norske foretak kan legge til grunn at forenklingene vil være gjeldende som på lik linje med foretak i EU.
Med forenklingstiltakene innføres det en vesentlighetsterskel som skal gjøre det mulig for foretak å konsentrere seg om de aktivitetene som er vesentlige for virksomheten. Endringen innebærer at ikkefinansielle foretak har mulighet til å la være å vurdere eligibility eller alignement for aktiviteter der hvor den samlede verdien av de tre obligatoriske KPIene (inntekter, investeringer (CapEx) eller drifskostnader (OpEx)) knyttet til aktiviteten utgjør minde enn 10 % av nevneren for den aktuelle KPIen. Innføringen av en kumulativ terskel på 10 % har som formål å hindre at foretak utelater vesentlig informasjon. Vurderingen skal gjennomføres separat for hvert obligatoriske nøkkeltall. Dette innebærer at dersom en aktivitet ikke er vesentlig for omsetningsnøkkeltallet, men er vesentlig for CapEx og OpExnøkkeltallene, kan aktiviteten bare unntas fra vurderingen for omsetningsnøkkeltallet.
Finansielle foretak får forenklinger knyttet til den samlede grønne brøken (GAR), og mulighet til å utsette rapportering på KPIer i to år. Videre er rapporteringsmalene forenklet med en reduksjon på 64 % av datapunktene for ikke-finansielle foretak og 89 % for finansielle foretak. Utover dette er det også en forenkling i DNSH-kriteriene (Do No Significant Harm) for forebygging og begrensning av forurensning med hensyn til bruk og forekomst av kjemikalier.
Utover endringene introdusert i den nye delegerte rettsakten har kommisjonen også kommunisert at følgende endringer er forventet i fremtiden13:
- Foretak som rapporterer frivillig kan rapportere delvis taksonomiforenlige aktiviteter. Formålet med delvis rapportering er å fremme en gradvis omstilling av grønne aktiviteter.
- Europakommisjonen har annonsert en omfattende gjennomgang av taksonomikriteriene og rapporteringen, herunder alle eksisterende tekniske screeningkriterier, med hensikt om å oppdatere, forenkle og forbedre brukervennligheten.
Økning av terskelverdiene som omtalt over vil også gjelde taksonomien, slik at taksonomi-kravene kun vil gjelde CSRD-pliktige selskaper med mer enn 450 millioner euro i omsetning og mer enn 1 000 ansatte. Virksomheter under disse grensene får kun frivilling rapportering.
Foreslåtte endringer i EUs aktsomhetsdirektiv ( CSDDD)
Terskelverdien for CSDDD heves og direktivet foreslås å kun gjelde for selskap med mer enn 5 000 ansatte og med over 1,5 milliard euro i netto omsetning. Forslaget til forenklinger i CSDDD innebærer utsatt implementering med ett år (til juli 2028). Det foreslås å avgrense verdikjeden til de som er direkte påvirket, med mindre det er sannsynlig med negativ påvirkning i andre deler av verdikjeden. Videre blir det reduserte krav til frekvensen i aktsomhetsvurderinger (fra hvert år til hvert femte år), og det blir ikke absolutt plikt til å avslutte forretningsforhold. Når det gjelder sanksjoner, så vil foretak stilles til ansvar på nasjonalt nivå dersom de ikke etterlever regelverket. Det er også fastsatt en øvre grense for overtredelsesgebyrer på 3 % av foretakets globale nettoomsetning. Europakommisjonen skal utarbeide nærmere retningslinjer for anvendelsen av sanksjonsregimet.
Foreslåtte endringer i CBAM
Carbon Border Adjustment Mechanism (CBAM) ble introdusert for å redusere klimagassutslipp med tanke på netto null målet og sørge for rettferdig konkurranse for europeiske selskaper mot produkter fra utenfor EU. Omnibus forslaget14 medfører økte terskelverdier slik at 90 % av selskapene slipper å rapportere og likevel dekkes 99 % av utslippene. Man skal også her se på forenklinger i selve rapportering mht. bruk av registre og sertifikater.
Når blir forslagene vedtatt og implementert?
Endringene i direktivene CSRD, CSDDD og CBAM som nå er vedtatt i europaparliamentet og europarådet må når det er endelig vedtatt i EU implementeres i norsk lovgivning. Finansdepartementet uttalte 21. mars 2025 at de vil ta sikte på at norsk foretak står ovenfor samme rapporteringsregler som europeiske foretak15.
«Stop-the-clock»-forslaget om utsettelsen av ikrafttredelsen for bølge 2-selskapene (som opprinnelig skulle ha rapportert etter CSRD for første gang i 2025) hadde akselerert plan og ble vedtatt av Europa Rådet og publisert i EUs «Official Journal» 16. april. EU-landene plikter å implementere dette i lokal lovgivningen senest 31. desember 2025. «Stop the clock» ble vedtatt i Norge 3. juli 2025. De andre forslagene i Omnibus I gjelder økte terskelverdier blant annet, ble 24. februar 2026 vedtatt av Europarådet, mens endringer i ESRS forventes å bli endelig godkjent sommeren 2026.
Det har kommet kritikk fra flere hold mot Omnibusprosessen, blant annet knyttet til om den har vært gjennomført for raskt. I denne sammenheng ba Den europeiske ombudsmannen, Teresa Anjinho, høsten 2025 Europakommisjonen om å redegjøre for hvorfor sentrale prosedyrer i EUs regelverk for bedre lovgivning var fraveket. Dette gjaldt blant annet manglende konsekvensutredning, begrenset involvering av interessenter og fravær av en dokumentert vurdering av endringenes konsistens med EUs grønne giv.
Kommisjonen forsvarte fremgangsmåten med henvisning til kritisk hastverk og interne analyser, men erkjente samtidig at flere standardprosedyrer ikke ble fulgt. I en uttalelse publisert før årsskiftet konkluderte ombudsmannen med at prosessuelle mangler samlet sett kunne utgjøre kritikkverdig saksbehandling, og advarte om at dette kan svekke tilliten til Kommisjonens forpliktelse til en transparent, inkluderende og kunnskapsbasert lovgivningsprosess.
Basert på prosessens status og politiske signaler per i dag, synes det mest sannsynlig at Omnibuspakken vedtas i hovedtrekk, men med enkelte justeringer. Samtidig kan ombudsmannens kritikk bidra til forsinkelser og økt politisk press for mer åpne og etterprøvbare prosesser i det videre regelverksarbeidet.
Frem til det foreslås endringer i norsk lov må selskapene forholde seg til regnskapslovens krav slik den foreligger nå. Det har ikke kommet noen endringer som får konsekvenser for rapporteringsplikten for selskap i bølge 1 (som rapporterte etter CSRD for 2024) med mellom 500 og 1.000 ansatte. Disse har rapporteringsplikt etter regnskapsloven som del av bølge 1. Viderevil selskaper som noterer seg i mellomperioden, måtte forholde seg til eksisterende lovverk og ikke kan legge til grunn utsettelsene for 2025-selskapene som følger av «stop the clock».
EUs Omnibus-forslag: Hva betyr det for bærekraftsrapporteringen?
Hva skal selskapene gjøre for å forberede og tilpasse seg?
Det vil bli viktig for alle selskaper å følge den videre utviklingen tett, da det fortsatt kan komme endringer både i forslagene og de antydede tidslinjene. Hva selskapene skal gjøre i mellomtiden, vil i stor grad avhenge av selskapets virksomhet, strategiske valg, forventninger fra interessenter og modenhet i rapporteringen.
Selskaper med rapporteringsplikt fra 2024
Selskapene som hadde rapporteringsplikt for 2024 (bølge 1), kan benytte seg av de forenklinger som «quick fix» åpner for, men må ellers følge ESRS Set 1 tilsvarende som i 2024 Disse selskapene bør fokusere på muligheter for videreutvikling av rapporteringen, øke datakvalitet og presisjonsnivå, samt forbedre og effektivisere prosessene ved økt bruk av automatisering og IT-systemer, samt internkontroll.
Mange vil nok bruke anledningen til å sammenligne seg med andre selskaper i samme bransje og vurdere behov for endringer og tilpasninger. Det vil trolig også være mulig å gjøre forenklinger etter nåværende rammeverk. Dette gjelder for eksempel ved mer rettede analyser i vesentlighetsvurderingene nå som selskapene har mer data tilgjengelig.
Mange selskaper har opplyst at de mangler data, policies og mål, og at de derfor måtte anvende estimater. Videre opplyste flere selskap at de mangler eller ikke har omstillingsplaner som tilfredsstiller ESRS-kravene. Dette er områder selskapene bør jobbe med å forbedre i år. Å sette tydelige mål og ha en helhetlig omstillingsplan er sentralt for å gi interessentene relevant informasjon om selskapets videre planer, evne til å levere på Paris-avtalens mål, samt langsiktig verdiskaping og motstandsdyktighet. Selskapene må sørge for å bruke bærekraftsinformasjonen som en god informasjonskilde for strategiske diskusjoner og katalysator for endring.
Uavhengig av forenklinger i ESRS-ene er signalene så langt at dobbel vesentlighet vil fortsette å være sentralt, og at det vil være fokus på kvantitativ rapportering i regelverket. Finanstilsynet og den europeiske tilsynsmyndigheten (ESMA) har i sine prioriteringer rettet søkelyset på mer selskapsspesifikk rapportering fra selskapene i deres vesentlighetsanalyse, herunder mer konkrete beskrivelser av påvirkninger, risiko og muligheter fremfor «boiler plate» informasjon.
Selskapene må forvente at ulike interessenter vil ha høye forventinger til planer for dekarbonisering og sirkularitet. EU har fortsatt mål om netto null innen 2050 og kommisjonen presiserte i forbindelse med publiseringen av sin «Green Industrial Deal» i februar et mål om 24 % sirkularitet innen 2030. For å være forberedt og motstandsdyktige med tanke på disse forventingene, mulige lovkrav, insentiver og avgifter bør selskapene sikre at rapporteringen bidrar til strategisk arbeid mot disse målene for å sikre økt konkurranseevnekraft og motstandsdyktighet. Gitt usikkerhetene i markedene blir gode risikovurderinger og scenariotenkning stadig viktigere. Vurdering av fysisk- og omstillingsrisiko må være en sentral del av risikoanalysene med tanke på selskapets motstandsdyktighet og konkurranseevne. I lys av EUs ambisjoner og arbeid med Green Industrial Deal, må vi også forvente at det kan komme gode muligheter for selskaper som investerer i omstillingen og grønn teknologi. Pålitelig rapportering vil også forventes å spille en viktig rolle i denne sammenhengen.
For mange selskaper handlet første året med CSRD om å få kontroll på hva man skulle rapportere og fremskaffe informasjon. Ambisjonen må være at datakvaliteten og internkontrollen er på samme nivå som finansiell rapportering, både for å sikre pålitelighet i data, få mer effektive rapporteringsprosesser og gjøre attestasjonsprosessen enklere.
Selskap som nå forventer å få utsatt CSRD-krav
Mange av selskapene som iverksatte CSRD i 2024 erfarte at arbeidet med iverksetting tok vesentlig mer tid enn ventet. Selskapene måtte legge ned betydelig innsats for å skaffe pålitelig data på visse områder, og det manglet strategier med tydelige mål og planer. Det er derfor viktig at selskapene som foreslås å få utsatt rapportering ikke setter arbeidet på pause. De bør bruke anledningen til å se på muligheten til å fokusere på det som er strategisk viktig og bruke dette som et utgangspunkt for en gradvis forberedelse og effektivisering av rapporteringsprosessene.
For mange selskaper vil nok også ulike interessenter fortsatt ønske mer rapportering. ESRS-ene vil da være et bedre utgangspunkt enn frivillig rapportering definert av selskapene selv. Ved å benytte ESRS-ene blir det det lettere for brukerne å sammenligne med andre selskaper innenfor bransjen som allerede har rapportert for 2024 og på tvers. ESRS har tydelige krav og definisjoner som gir konsistens - og et helhetlig rammeverk skaper tillit. Dette ble også reflektert i EY sin Global Corporate Reporting Survey16 fra 2024, der 78 % av investorene mente at nye standarder vil øke pålitelig og sammenlignbarhet. I samme undersøkelse uttrykte mer enn 50% i finansfunksjonene bekymring for grønnvasking og nesten 75 % svarte at attestasjon vil bidra til å økte tilliten. Selskapene bør derfor avklare interessentenes forventinger for å avklare behov for rapportering og attestasjon fra ratingbyråer, investorer, långivere, kunder og leverandører, eller andre i forbindelser med investeringer, finansieringer, anbud, søknader om støtteordninger mv.
Selskapets påvirkninger, risiko og muligheter endrer seg ikke som følge av utsettelse eller endringer i kravene. Her vil dobbel vesentlighetsanalyse være et nyttig verktøy i kartleggingen. Det vil svare seg å ha de sentrale påvirkningene, risikoene og mulighetene i fokus med tanke på rapportering i samsvar med ESRS. Dette fokuset vil være vel så viktig i arbeidet med strategi, analyser av konkurranseevne og motstandsdyktighet, med tanke på behovet for omstilling, som beskrevet for 2024-selskapene over. Ved systematisk datainnsamling vil selskapene både kunne underbygge disse vurderingene, samtidig få et bedre grunnlag for risikovurderinger og arbeidet med strategiske mål.
Selskapene som ønsker å sette rapportering helt eller delvis på pause, anbefales å bruke disse to årene frem mot første pliktige rapportering godt. Selv om det kan bli forenklinger i rapporteringen, vil selskapets doble vesentlighetsanalyse gi en god pekepinn på områder hvor det fortsatt blir viktig å måle status og fremdrift samt definere mål og planer for å kunne rapportere i samsvar med kravene. Analysene er også viktige med tanke på strategisk arbeid for bærekraftig omstilling. Gjennom å arbeide systematisk med rapporteringsprosessene på viktige områder, vil disse selskapene ved bruk av teknologi kunne sørge for kostnadseffektiv og pålitelig rapportering, som også vil gjøre attestasjonsprosessen enklere.
Selskaper som nå foreslås unntatt CSRD
Selskapene som med de foreslåtte terskelverdier vil være unntatt CSRD vil fortsatt kunne ha behov for rapportering til ulike interessenter. Uavhengig av rapporteringskrav vil disse selskapene fortsatt være eksponert for påvirkninger, risikoer og muligheter. Her vil dobbel vesentlighetsanalyse være et nyttig verktøy.
Disse selskapene bør derfor avklare forventninger til ulike interessenter. Dette gjelder særlig fra verdikjeden. Dessuten må risikoer, muligheter og påvirkning kartlegges for å være godt posisjonert i markedet for å tilpasse seg endringer i regulatoriske forhold som kan komme fremover.
Selskapene bør også ha en klar forståelse av hva viktige interessenter – som kunder, långivere, investorer, ansatte og andre aktører i verdikjeden – vil kreve av informasjon. Man må forvente at interessentene vil ha krav til relevant, sammenlignbar og pålitelig informasjon. Dette kan innebære at man likevel velger å bruke ESRS som grunnlag for rapportering og ber om attestasjonsuttalelse fra en revisor. Den doble vesentlighetsanalysen vil gi disse selskapene et godt verktøy for hva som bør rapporteres, og det vil samtidig være viktig for selskapets strategiske arbeid og risikostyring.
Før ESRS så man at antallet selskaper med frivillig rapportering økte. Vår undersøkelse avdekket at dette imidlertid medførte utfordringer med ulike rammeverk og selektiv rapportering, som svekket sammenlignbarheten og påliteligheten. Dessuten økte bekymringene for grønnvasking. Som beskrevet over, ser brukerne at definerte rammeverk og attestasjon øker tilliten til informasjonen. Omnibusforslaget legger opp til at selskapene kan bruke en frivillig standard for små og mellomstore foretak, og VSME er per nå foreslått som et utgangspunkt som vil kunne tilpasses ytterligere for å passe for selskap med helt opp til 1.000 ansatte for at informasjonen som rapporteres skal være tilstrekkelig.
For selskaper som planlegger å fortsette med rapportering, forventes kvantitative datapunkter i ESRS å være det beste utgangspunktet for å unngå å måtte gå flere runder med prosessene etterhvert som interessentene blir tydeligere i sine forventninger. Selskapene bør også vurdere risikobildet og mulighetsrommet med tanke på fysisk risiko, samt vurdere behov og krav til omstilling. Dette kan bli finansielt svært vesentlig, vil kunne få betydning for konkurranseevnen og kan påvirke strategi og forretningsmodeller.
Les vår utfyllende artikkel om oppdateringene til EU Taksonomien her.
Sammendrag
Omnibus er EUs initiativ til forenklinger som innebærer utsettelse av bærekraftsrapportering etter CSRD for mange selskap fram til 2027, samtidig med økte terskler så færre selskap må rapportere. I tillegg foreslås det at omfanget av rapporteringskravene reduseres. Det er fortsatt betydelig regulatorisk usikkerhet med tanke på implementeringen.
Interessenter vil fortsatt ha forventninger og etterspørre pålitelig bærekraftsrapportering. Vi anbefaler selskaper å gjøre dobbel vesentlighetsvurdering for å kartlegge påvirkninger, risiko og muligheter og fokusere på strategiske områder. Selskaper bør ha som mål at prosessene og datakvaliteten er på samme nivå som finansiell rapportering.
Relevant bærekraftsinformasjon er viktig for arbeidet med omstilling. For å sette realistiske mål og planer trenger virksomheter relevant og sammenlignbar informasjon med høy kvalitet.