EY refererer til den globale organisasjonen, og kan henvise til en eller flere av medlemsfirmaene til Ernst & Young Global Limited, som hver enkelt er en separat juridisk enhet. Ernst & Young Global Limited, et britisk selskap begrenset av garanti, leverer ikke tjenester til kunder.
Nylige søk
Allerede før de store selskapene i EU og EØS har rukket å rapportere første året etter de nye reglene for bærekraftsrapportering (CSRD– Corporate Sustainability Reporting Directive1) foreligger det forslag om forenklinger. «Omnibus» er begrepet for en pakke forenklinger med mål om å redusere adminstrative byrder og harmonisere regelverkene for bærekraftsrapportering. Denne artikkelen diskuterer sentrale sider ved disse forenklingene.
Oppsummert:
- Kommisjonen har vedtatt to års utsettelse av CSRD for selskap som skulle rapportert for første gang i 2025 (bølge 2).
- Kommisjonen foreslår økning i terskelverdiene til CSRD og EU Taksonomien.
- Kommisjonen foreslår forenklinger i rapporteringskravene i ESRS, EU-taksonomien og CSDDD.
Omnibus er EUs forslag til forenklinger, som innebærer en utsettelse av bærekraftsrapporteringen etter EUs direktiv om bærekraftsrapportering (CSRD) for mange selskaper frem til 2027. Samtidig hever forslagene tersklene, slik at færre selskaper må rapportere. I tillegg foreslås det at omfanget av rapporteringskravene reduseres. Det er fortsatt betydelig regulatorisk usikkerhet rundt iverksettingen.
Interessenter vil fortsatt ha forventninger og etterspørre pålitelig bærekraftsrapportering. Vi anbefaler selskaper å gjøre dobbel vesentlighetsvurdering for å kartlegge påvirkninger, risiko og muligheter og å ha strategiske områder i fokus. Selskaper bør ha som mål at prosessene og datakvaliteten er på samme nivå som den finansielle rapporteringen.
Relevant bærekraftsinformasjon er viktig for arbeidet med omstilling. For å sette realistiske mål og planer trenger virksomheter relevant og sammenlignbar informasjon av høy kvalitet.
Forenklinger av bærekraftsrapporteringen
EU-kommisjonen kom 26. februar 2025 med sin første omnibuspakke med forenklinger av kravene for bærekraftsrapportering. Forenklingsforslagene foreslått i den første pakken gjelder CSRD (Corporate Sustainability Reporting Directive), EUs aktsomhetsdirektiv (Corporate Sustainability Due Diligence Directive - CSDDD), EU- taksonomiforordning og EUs karbongrensejusteringsmekanisme (Carbon Border Adjustment Mechanism - CBAM). Å redusere den administrative rapporteringsbyrden har Europakommisjonen estimert at vil gi cirka 80 % færre selskaper med rapporteringsplikt og selskapene besparelser på 6 milliarder euro.
Samtidig er kommisjonen klar på at det grønne skiftet og sosial ansvarlighet står ved lag. Forslagene skal først gjennom Rådet for den europeiske union, europaparlamentet og deretter i norsk lov. Det betyr at det kan bli endringer i forslagene og ulike implementeringstidspunkt. Ytterligere omnibusforslag knyttet til EUs grønne giv og andre områder er planlagt.
Foreslåtte endringer i CSRD
Utsatt førstgangsrapportering for 2025-selskapene
Forslaget innebærer at selskaper som etter nåværende regnskapslov skulle ha rapportert for første gang for regnskapsåret 2025 i 2026 (bølge 2) får utsatt rapportering til tidligst for 2027 og bølge 3 fra 2028. Dette forslaget omtales av kommisjonen som «stop the clock»1 , og ble vedtatt i Norge 3. juli 20252.
Økte terskelverdier for CSRD
Videre foreslås det forhøyede terskelverdier for de selskap som kommer i scope for CSRD-rapportering. Kommisjonen foreslår at CSRD kun skal bli obligatorisk for selskaper eller konsern med mer enn over 1.000 ansatte og samtidig enten har en nettoomsetning på mer enn 50 millioner euro eller balansesum på mer enn 25 millioner euro3. Det er ingen endringer i terskelverdier for omsetning og balansesum, men en økning i antall ansatte vil føre til en betydelig reduksjon i antall selskaper i bølge 2. I tillegg vil bølge 3 (små børsnoterte selskaper) bortfalle på grunn av endringene i terskelverdier.
Terskelen for tredjelandsforetak etablert utenfor EU er foreslått endret slik at det kun gjelder foretak som har en konsolidert nettoomsetning innenfor EU på mer enn 450 millioner euro4 (økt fra 150 millioner). For filialer er fortsatt terskelen 50 millioner euro i salgsinntekter.
Europaparlamentet og Rådet har pågående forhandlinger som blant annet omhandler å øke nettoomsetning til 450 millioner euro og øke antall ansatte til henholdsvis 1 750 eller 1 0004, 5 . Terskelverdiene er fortsatt under forhandling, og det er tidligst forventet politisk enighet i desember 2025. Det er foreløpig ikke avklart fra om nye terskelverdier vil være gjeldende fra regnskapsåret 2026 med rapportering i 2027, eller om det blir på et senere tidspunkt.
Forenklinger i rapporteringskravene - De europeiske standarder for bærekraftsrapportering (ESRS)
Som en del av Omnibus har kommisjonen lovet at det vil komme forslag til forenklinger av ESRS. Målet er blant annet å halvere antall obligatoriske datapunkter og prioritere kvantitative datapunkter fremfor beskrivende tekst. Kravet om dobbel vesentlighet foreslås videreført, men det vil komme mer veiledning med hensyn til bruk av vesentlighet i rapporteringskravene. I tillegg foreslås det å stanse arbeidet med sektorstandardene, slik at disse ikke vil bli vedtatt.
Tidslinje for oppdatering av ESRS:
- 28. mars 2025: Kommisjonen ba EFRAG (The European Financial Reporting Advisory Group) om å utarbeide teknisk veiledning til de forenklede standardene innen 31. oktober 2025 for å ivareta kommisjonens løfte om å handle raskt.
- 25. april 2025: EFRAG publiserte forslag til tidsplan for utarbeidelse av oppdaterte standarder6.
- 20. juni 2025: EFRAG publiserte en rapport om fremdriften på forenklingene7. Rapporten identifiserte hvilke tiltak EFRAG anvender for å redusere de obligatoriske datapunktene, blant annet forenkling gjennom den doble vesentligheten, forbedring av rapportens lesbarhet og integrering i selskapets øvrige rapportering.
- 1. juli 2025: Kommisjonen utvidet EFRAG sin frist for teknisk veiledning til 30. november med formål om å gi ekstra tid til offentlig høring8.
- 31. juli 2025: EFRAG publiserte utkast til oppdaterte ESRS. Utkastet var ute på offentlig høring til 29. september 20259, hvilket ga interessenter 60 dager på å gjennomgå forslaget og komme med høringssvar.
Den 30. november 2025 har EFRAG frist til dele sitt endelige forslag til nye ESRSer med EU kommisjonen. Kommisjonen har uttrykt at de kan iverksette oppdaterte standarder så tidlig som i første kvartal 2026, før forslaget da går videre og må godkjennes av EU parliamentet og Rådet.
Endringer i innfasingskrav for bølge 1
EU kommisjonen vedtok 11. juli 2025 en «quick-fix» for 2025 rapporteringen for selskap som allerede har rapportert for 2024 som en del av bølge 110. Vedtaket inneholdt en utvidelse av eksisterende innfasingskrav med to år, i tillegg til at eksisterende innfasingskrav for selskap under 750 ansatte ble utvidet til å også gjelde selskap med over 1.000 ansatte. Endringene ble publisert i EU-tidene (EU Official Journal) den 10. november 2025, og Finansdepartementet vedtok tilsvarende forskrifsendringer i norsk lov 13. november 2025.
Forenklinger i rapporteringskravene – små og mellomstore virksomheter
Selskapene som ikke direkte omfattes av rapporteringskravet kan indirekte bli omfattet gjennom de større selskapenes rapporteringskrav. For å lette rapporteringskravene for de mindre selskapene foreslås det å begrense omfang av rapportering som kan etterspørres («value chain cap»)1. Dog åpner forslaget for at selskaper i verdikjeden kan etterspørre det som følger av bransjepraksis.
Det foreslås at det blir iverksatt en frivillig rapporteringsstandard for selskap som ikke er rapporteringspliktige i henhold til nye terskelverdier for CSRD-pliktige selskap. Standarden er under utarbeidelse, men kommisjonen vedtok i juli en foreløpig anbefaling til standard inntil den endelige standarden for små og mellomstore selskap er klar. Målet med en slik standard er å redusere den administrative byrden for de små selskapene slik at det blir enklere å respondere på forespørsler om bærekraftsinformasjon fra store selskap i verdikjeden, banker og andre som trenger informasjonen fra dem.
Det skal også være en standard som vil være aktuell å rapportere etter for små og mellomstore selskap som ønsker en egen bærekraftsrapportering, da denne type selskap ser det er viktig for å få tilgang til kapital og for å kunne styre etter og overvåke egne resultater knyttet til bærekraft for å styrke egen konkurransekraft og robusthet. EFRAGs VSME-standard (Voluntary Sustainabilty Reporting Standard for non-listed SMEs) er anbefalt av Europakommisjonen, men det blir presisert at denne standarden kan være ulik den fremtidige frivillige standarden som blir innført i forbindelse med Omnibus I forenklingspakke (Europakommisjonen 2025b). Mens VSME er utarbeidet for mikroforetak og ikke-noterte SMEer under 250 ansatte, forespeiles den fremtidige frivillige standarden å være mer tilpasset også større selskap som ikke omfattes av CSRD etter de nye forhøyede terskelverdiene (vil være selskap med opp til 1.000 ansatte i henhold til dagens forslag). Inntil videre er dette et godt utgangspunkt for selskap som ikke før har rapportert i henhold til CSRD og ønsker komme i gang med bærekraftsrapportering.
Fortsatt krav om attestasjon.
Kravet om attestasjon med betryggende grad av sikkerhet fra 2028 er foreslått fjernet, men det blir fortsatt krav til moderat grad av sikkerhet.
Utsatt krav om ESEF rapportering
EU har per dags dato ikke vedtatt en regulering for ESEF rapportering for bærekraftsinformatsjon. Med bakgrunn i dette har Finansdepartementet endret overgangsreglene punkt 6, som betyr at det ikke blir et krav om å utarbeide årsberetningen i et elektronisk rapporteringsformat (ESEF) for regnskapsåret 2025.
Forenklinger i rapporteringskravene – EU-taksonomien
Den 4. juli 2025 vedtok kommisjonen en ny delegert rettsakt (delegated act) som forenkler kravene i EU-taksonomien12. Forenklingstiltakene er planlagt å gjelde fra 1. januar 2026 og omfatte regnskapsåret 2025. Det gis imidlertid mulighet til å implementere tiltakene fra og med regnskapsåret 2026 dersom det anses som mer hensiktsmessig. Finanstilsynet har uttalt at norske foretak kan legge til grunn at forenklingene vil være gjeldende som på lik linje med foretak i EU.
Forenklingstiltakene omfatter blant annet en akkumulert vesentlighetsterskel på 10 % av inntekter, investeringer (CapEx) eller driftskostnader-(Opex), samt at ikke-finansielle foretak har mulighet til å la være å rapportere på OpEx dersom dette ikke anses som vesentlig for deres virksomhet. Finansielle foretak får forenklinger knyttet til den samlede grønne brøken (GAR), og mulighet til å utsette rapportering på KPIer i to år. Videre er rapporteringsmalene forenklet med en reduksjon på 64 % av datapunktene for ikke-finansielle foretak og 89 % for finansielle foretak. Utover dette er det også en forenkling i DNSH-kriteriene (Do No Significant Harm) for forebygging og begrensning av forurensning med hensyn til bruk og forekomst av kjemikalier.
Den nye delegerte rettsakten ble sendt til Europaparlamentet og Rådet for vurdering. Endringene trer først i kraft etter en vurderingsperiode på 4 måneder, som har blitt forlenget med ytterligere 2 måneder.Det vil si at den nåværende fristen for vurderingsperioden er 5. januar, og vurderingen forventes å ha tilbakevirkende effekt for 2025.
Utover endringene introdusert i den nye delegerte rettsakten har kommisjonen også kommunisert at følgende endringer er forventet i fremtiden13:
- Økning av terskelverdiene slik at Taksonomi-kravene kun vil gjelde CSRD-pliktige selskaper med mer enn 450 millioner euro i omsetning og mer enn 1.000 ansatte. Virksomheter under disse grensene får kun frivilling rapportering.
- Foretak som rapporterer frivillig kan rapportere delvis taksonomiforenlige aktiviteter. Formålet med delvis rapportering er å fremme en gradvis omstilling av grønne aktiviteter.
- Europa kommisjonen har annonsert en omfattende gjennomgang av taksonmikriteriene og rapporteringen, herunder alle eksisterende tekniske screeningkriterier, med hensikt om å oppdatere, forenkle og forbedre brukervennligheten.
Foreslåtte endringer i EUs aktsomhetsdirektiv (CSDDD)
Forslaget til forenklinger i CSDDD innebærer utsatt implementering med ett år (til juli 2028)5. Det foreslås å avgrense verdikjeden til de som er direkte påvirket, med mindre det er sannsynlig med negativ påvirkning i andre deler av verdikjeden. Videre blir det reduserte krav til frekvensen i aktsomhetsvurderinger (fra hvert år til hvert femte år), og det blir ikke absolutt plikt til å avslutte forretningsforhold. Det foreslås også endringer i reglene om sanksjoner og selskapers sivilrettslige ansvar og minimumsboten på 5% av omsetningen er fjernet.
I forbindelse med EU Rådets og EU Parlamentets motforslag på økning i terskelverdier for CSRD foreslår de også å øke terskelverdiene på 1.000 ansatte og 450 millioner euro i omsetning for CSDDD. EU Parlamentet foreslår å øke ansatte til 3.000 og beholde omsetning på 450 millioner4, mens Rådet foreslår å øke ansatte til 5.000 og omsetning til 1.5 milliarder euro5.
Foreslåtte endringer i CBAM
Carbon Border Adjustment Mechanism (CBAM) ble introdusert for å redusere klimagassutslipp med tanke på netto null målet og sørge for rettferdig konkurranse for europeiske selskaper mot produkter fra utenfor EU. Omnibus forslaget14 medfører økte terskelverdier slik at 90% av selskapene slipper å rapportere og likevel dekkes 99% av utslippene. Man skal også her se på forenklinger i selve rapportering mht. bruk av registre og sertifikater.
Når blir forslagene vedtatt og implementert?
Endringene i direktivene CSRD, CSDDD og CBAM skal gjennom diskusjoner og vedtak i EU (rådet og parlamentet) før det endelig vedtas og deretter implementeres i norsk lovgivning. Hvordan og når endringene vil implementeres i norsk lov er fortsatt for tidlig å si. Finansdepartementet uttalte 21. mars 2025 at dersom forslaget blir vedtatt i EU, tar Finansdepartementet sikte på å endre norske overgangsregler slik at norske foretak får samme utsettelser som foretak i EU15.
«Stop-the-clock»-forslaget om utsettelsen av ikrafttredelsen for bølge 2-selskapene (som opprinnelig skulle ha rapportert etter CSRD for første gang i 2025) hadde akselerert plan og ble vedtatt av Europa Rådet og publisert i EUs «Official Journal» 16. april. EU-landene plikter å implementere dette i lokal lovgivningen senest 31. desember 2025. «Stop the clock» ble vedtatt i Norge 3. juli 2025. Deretter vil Rådet og EU Parlamentet se på implementeringen av de andre forslagene, herunder økte terskelverdier, endringer i ESRS og ny frivillig standard.
Det har kommet kritikk fra flere hold til om Omnibus-prosessen har vært forhastet. I den forbindelse ba europeiske ombudsmannen Teresa Anjinho kommisjonen om å forklare hvorfor sentrale prosedyrer er fraveket, herunder konsekvensutredning, involvering av interessenter og en vurdering av endringene sin konsistens med EUs grønne giv (EUs Green Deal). Kommisjonen forsvarte prosessen med «kritisk hastverk» og interne analyser, men innrømmet at flere standardprosedyrer ble hoppet over. Ombudsmannen advarer om at dette kan svekke tilliten til kommisjonens forpliktelse til en transparent, inkluderende og bevisbasert lovgivningsprosess, og vil komme med en offentlig uttalelse med foreløpige funn før årsskifte. Det mest sannsynlige er at Omnibus-pakken går videre med noen justeringer, men en sterk kritikk fra Ombudsmannen kan gi forsinkelser og økt politisk press for mer transparente prosesser.
Frem til det foreslås endringer i norsk lov må selskapene forholde seg til regnskapslovens krav slik den foreligger nå. Det har i løpet av året ikke kommet noen endringer som får konsekvenser for rapporteringsplikten for selskap i bølge 1 (som rapporterte etter CSRD for 2024) med mellom 500 og 1.000 ansatte. Disse har rapporteringsplikt etter regnskapsloven som del av bølge 1. Videre er det grunn til å tro at selskaper som noterer seg i mellomperioden, må forholde seg til eksisterende lovverk og ikke kan legge til grunn utsettelsene for 2025-selskapene som følger av «stop the clock».
EUs Omnibus-forslag: Hva betyr det for bærekraftsrapporteringen?
Hva skal selskapene gjøre for å forberede og tilpasse seg?
Det vil bli viktig for alle selskaper å følge den videre utviklingen tett, da det fortsatt kan komme endringer både i forslagene og de antydede tidslinjene. Hva selskapene skal gjøre i mellomtiden, vil i stor grad avhenge av selskapets virksomhet, strategiske valg, forventninger fra interessenter og modenhet i rapporteringen.
Selskaper med rapporteringsplikt fra 2024
Selskapene som hadde rapporteringsplikt for 2024 (bølge 1), kan benytte seg av de forenklinger som «quick fix» åpner for, men må ellers følge ESRS Set 1 tilsvarende som i 2024. Disse selskapene bør se på muligheter for videreutvikling av rapporteringen, øke datakvalitet og presisjonsnivå, samt forbedre og effektivisere prosessene ved økt bruk av automatisering og IT-systemer, samt internkontroll.
Mange vil nok bruke anledningen til å sammenligne seg med andre selskaper i samme bransje og vurdere behov for endringer og tilpasninger. Det vil trolig også være mulig å gjøre forenklinger etter nåværende rammeverk. Dette gjelder for eksempel ved mer rettede analyser i vesentlighetsvurderingene nå som selskapene har mer data tilgjengelig.
Mange selskaper har opplyst at de mangler data, policies og mål, og at de derfor måtte anvende estimater. Videre opplyste flere selskap at de mangler eller ikke har omstillingsplaner som ikke tilfredsstiller ESRS-kravene. Dette er områder selskapene bør jobbe med å forbedre i år. Å sette tydelige mål og ha en helhetlig omstillingsplan er sentralt for å gi interessentene relevant informasjon om selskapets videre planer, evne til å levere på Paris-avtalens mål, samt langsiktig verdiskaping og motstandsdyktighet. Selskapene må sørge for å bruke bærekraftsinformasjonen som en god informasjonskilde for strategiske diskusjoner og katalysator for endring.
Uavhengig av forenklinger i ESRS-ene er signalene så langt at dobbel vesentlighet vil fortsette å være sentralt, og at det vil være fokus på kvantitativ rapportering i regelverket. Finanstilsynet og den europeiske tilsynsmyndigheten (ESMA) har i sine prioriteringer rettet søkelyset på mer selskapsspesifikk rapportering fra selskapene i deres vesentlighetsanalyse, herunder mer konkrete beskrivelser av påvirkninger, risiko og muligheter fremfor «boiler plate» informasjon.
Selskapene må forvente at ulike interessenter vil ha høye forventinger til planer for dekarbonisering og sirkularitet. EU har fortsatt mål om netto null innen 2050 og kommisjonen presiserte i forbindelse med publiseringen av sin «Green Industrial Deal» i februar et mål om 24% sirkularitet innen 2030. For å være forberedt og motstandsdyktige med tanke på disse forventingene, mulige lovkrav, insentiver og avgifter bør selskapene sikre at rapporteringen bidrar til strategisk arbeid mot disse målene for å sikre økt konkurranseevnekraft og motstandsdyktighet. Gitt usikkerhetene i markedene blir gode risikovurderinger og scenariotenkning stadig viktigere. Vurdering av fysisk- og omstillingsrisiko må være en sentral del av risikoanalysene med tanke på selskapets motstandsdyktighet og konkurranseevne. I lys av EUs ambisjoner og arbeid med Green Industrial Deal, må vi også forvente at det kan komme gode muligheter for selskaper som investerer i omstillingen og grønn teknologi. Pålitelig rapportering vil også forventes å spille en viktig rolle i denne sammenhengen.
For mange selskaper handlet 2024 om å få kontroll på hva man skulle rapportere og fremskaffe informasjon. Ambisjonen må være at datakvaliteten og internkontrollen er på samme nivå som finansiell rapportering, både for å sikre pålitelighet i data, få mer effektive rapporteringsprosesser og gjøre attestasjonsprosessen enklere.
Selskap som nå forventer å få utsatt CSRD-krav
Mange av selskapene som iverksatte CSRD i 2024 erfarte at arbeidet med iverksetting tok vesentlig mer tid enn ventet. Selskapene måtte legge ned betydelig innsats for å skaffe pålitelig data på visse områder, og det manglet strategier med tydelig mål og planer. Det er derfor viktig at selskapene som foreslås å få utsatt rapportering ikke setter arbeidet på pause. De bør, bruke anledningen til å se på muligheten til a fokusere på det som er strategisk viktig og bruke dette som et utgangspunkt for en gradvis forberedelse og effektivisering av rapporteringsprosessene.
For mange selskaper vil nok også ulike interessenter fortsatt ønske mer rapportering. ESRS-ene vil da være et bedre utgangspunkt enn frivillig rapportering definert av selskapene selv. Ved å benytte ESRS-ene blir det det lettere for brukerne å sammenligne med andre selskaper innenfor bransjen som allerede har rapportert for 2024 og på tvers. ESRS har tydelige krav og definisjoner som gir konsistens - og et helhetlig rammeverk skaper tillit. Dette ble også reflektert i EY sin Global Corporate Reporting Survey16 fra 2024, der 78 % av investorene mente at nye standarder vil øke pålitelig og sammenlignbarhet. I samme undersøkelse uttrykte mer enn 50 % i finansfunksjonene bekymring for grønnvasking og nesten 75 % svarte at attestasjon vil å økte tilliten. Selskapene bør derfor avklare interessentenes forventinger for å avklare behov for rapportering og attestasjon fra ratingbyråer, investorer, långivere, kunder og leverandører, eller andre i forbindelser med investeringer, finansieringer, anbud, søknader om støtteordninger mv.
Selskapets påvirkninger, risikoer og muligheter endrer seg ikke som følge av utsettelse eller endringer i kravene. Her vil dobbelvesentlighetsanalyse være et nyttig verktøy i kartleggingen. Det vil svare seg å ha de sentrale påvirkningene, risikoene og mulighetene i fokus med tanke på rapportering i samsvar med ESRS. Dette fokuset vil være vel så viktig i arbeidet med strategi, analyser av konkurranseevne og motstandsdyktighet, med tanke på behovet for omstilling, som beskrevet for 2024-selskapene over. Ved systematisk datainnsamling vil selskapene både kunne underbygge disse vurderingene, samtidig få et bedre grunnlag for risikovurderinger og arbeidet med strategiske mål.
Selskapene som ønsker å sette rapportering helt eller delvis på pause, anbefales å bruke disse to årene frem mot første pliktige rapportering godt. Selv om det kan bli forenklinger i rapporteringen, vil selskapets doble vesentlighetsanalyse gi en god pekepinn på områder hvor det fortsatt blir viktig å måle status og fremdrift samt definere mål og planer for å kunne rapportere i samsvar med kravene. Analysene er også viktige med tanke på strategisk arbeid for bærekraftig omstilling. Gjennom å arbeide systematisk med rapporteringsprosessene på viktige områder, vil disse selskapene ved bruk av teknologi kunne sørge for kostnadseffektiv og pålitelig rapportering, som også vil gjøre attestasjonsprosessen enklere.
Selskaper som nå foreslås unntatt CSRD
Selskapene som med de foreslåtte terskelverdier vil være unntatt CSRD vil fortsatt kunne ha behov for rapportering til ulike interessenter. Uavhengig av rapporteringskrav vil disse selskapene fortsatt være eksponert for påvirkninger, risiko og muligheter. Her vil dobbelvesentlighetsanalyse være et nyttig verktøy.
Disse selskapene bør derfor avklare forventninger til ulike interessenter. Dette gjelder særlig fra verdikjeden. Dessuten må risikoer, muligheter og påvirkning kartlegges, for å være godt posisjonert i markedet til å tilpasse seg endringer i regulatoriske forhold som kan komme fremover.
Selskapene bør også ha en klar forståelse av hva viktige interessenter – som kunder, långivere, investorer, ansatte og andre aktører i verdikjeden – vil kreve av informasjon. Man må forvente at interessentene vil ha krav til relevant, sammenlignbar og pålitelig informasjon. Dette kan innebære at man likevel velger å bruke ESRS som grunnlag for rapportering og ber om attestasjonsuttalelse fra en revisor. Den doble vesentlighetsanalysen vil gi disse selskapene et godt verktøy for hva som bør rapporteres, og det vil samtidig være viktig for selskapets strategiske arbeid og risikostyring.
Før ESRS så man at antallet selskaper med frivillig rapportering økte. Vår undersøkelse avdekket at dette imidlertid medførte utfordringer med ulike rammeverk og selektiv rapportering, som svekket sammenlignbarheten og påliteligheten. Dessuten økte bekymringene for grønnvasking. Som beskrevet over, ser brukerne at definert rammeverk og attestasjon øker tilliten til informasjonen. Omnibusforslaget legger opp til at selskapene kan bruke en frivillig standard for små og mellomstore foretak, og VSME er per nå foreslått som et utgangspunkt som vil kunne tilpasses ytterligere for å passe for selskap med helt opp til 1.000 ansatte for at informasjonen som rapporteres skal være tilstrekkelig.
For selskaper som planlegger å fortsette med rapportering, forventes kvantitative datapunkter i ESRS å være det beste utgangspunktet for å unngå å måtte gå flere runder med prosessene etterhvert som interessentene blir tydeligere i sine forventninger. Selskapene bør også vurdere risikobildet og mulighetsrommet med tanke på fysisk risiko, samt vurdere behov og krav til omstilling. Dette kan bli finansielt svært vesentlig, vil kunne få betydning for konkurranseevnen og kan påvirke strategi og forretningsmodeller.
Les vår utfyllende artikkel om oppdateringene til EU Taksonomien her.
Sammendrag
Omnibus er EUs forslag til forenklinger som innebærer utsettelse av bærekraftsrapportering etter CSRD for mange selskap fram til 2027, samtidig med økte terskler så færre selskap må rapportere. I tillegg foreslås det at omfanget av rapporteringskravene reduseres. Det er regulatorisk usikkerhet med tanke på implementeringen.
Interessenter vil fortsatt ha forventninger og etterspørre pålitelig bærekraftsrapportering. Vi anbefaler selskaper å gjøre dobbel vesentlighetsvurdering for å kartlegge påvirkninger, risiko og muligheter og fokusere på strategiske områder. Selskaper bør ha som mål at prosessene og datakvaliteten er på samme nivå som finansiell rapportering.
Relevant bærekraftsinformasjon er viktig for arbeidet med omstilling. For å sette realistiske mål og planer trenger virksomheter relevant og sammenlignbar informasjon med høy kvalitet.