I hvilken grad har B- og C-kravene i åpenhetsloven blitt oppfylt i år?
Etter gjennomgangen ser EY forbedringer fra i fjor. Flere selskaper oppfyller B- og C-kravene i åpenhetsloven. Likevel oppleves visse selskaper som vage når det kommer til å opplyse om faktiske negative konsekvenser, samt tiltak og forventede resultater av tiltakene utover forbedringer av selskapenes risikosystemer.
Del B – Faktiske negative konsekvenser og vesentlig risiko for negative konsekvenser
Gjennomgangen av B-kravet, altså faktiske negative konsekvenser og vesentlig risiko som virksomheten har identifisert gjennom aktsomhetsvurderingene, viser at flere selskaper har forbedret sine risikobeskrivelser. Prosessen for aktsomhetsvurderinger i henhold til OECDs retningslinjer, avdekkede risikoområder og hvordan disse er blitt prioritert beskrives. Imidlertid avdekker gjennomgangen mangler; det er behov for en mer detaljert og transparent redegjørelse av faktiske negative konsekvenser i egen virksomhet og i leverandørkjeden. Dette er den negative påvirkningen bedriften har avdekket eller blitt informert om. Selv om selskapenes risikoområder for menneske- og arbeidstakerrettigheter ofte er beskrevet, er det en tendens til vaghet i forbindelse med de faktiske forholdene til arbeidere i leverandørkjeden og konsekvensene dette medbringer.
Del C - Tiltak og forventede resultater
Selskapene skal ikke bare avdekke risikoer, men også redegjøre for hvordan de aktivt arbeider for å begrense negativ påvirkning gjennom effektive tiltak og strategier. Dette inkluderer en detaljert beskrivelse av hvordan tiltakene forventes å påvirke risikoområdene og bidra til positive endringer i grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold.
Funnene etter gjennomgangen av C-kravet i åpenhetsloven viser at de fleste selskapene opplyser om iverksatte eller planlagte tiltak for å håndtere faktiske negative konsekvenser eller begrense vesentlig risiko for negative konsekvenser, samt forventede eller faktiske resultater av tiltakene. Dette gjelder blant annet:
- Aktsomhetsvurderinger for å identifisere risikoer og påvirkninger, og iverksette nødvendige tiltak i både egen virksomhet og leverandørkjeden
- Interessentengasjement, bruk av klagemekanismer og gjenoppretting
- Industrisamarbeid, opplæring og bevisstgjøring, revisjoner av og dialog med leverandører
- Beskrivelse av land eller prosjekt hvor den negative konsekvensen har funnet sted som fører til at tiltak og forventede resultater beskrives mer presist
- Lønnsjusteringer, rettferdig levelønn eller terminering av leverandørforhold på grunn av risiko for menneskerettighetsbrudd
- Forbedring av eksisterende risikosystemer for å effektivisere identifiseringen av brudd
Gjennomgangen viser at det er fremskritt fra i fjor for å oppfylle C-kravet, men det er en varierende grad av detalj og klarhet i beskrivelsen av tiltak som er iverksatt for å adressere identifiserte risikoer og faktiske negative konsekvenser. Noen selskaper offentliggjør detaljerte beskrivelser av både planlagte og iverksatte tiltak, inkludert forventede resultater og tidslinjer. Andre gir kun generelle beskrivelser av tiltak uten å knytte dem til spesifikke risikoer eller forventede utfall, og beskriver heller informasjon rundt forbedring av risikosystem og rutiner. Dette kan gjøre det utfordrende for interessenter å vurdere effektiviteten av tiltakene.