År to med åpenhetsloven – ser vi forbedringer fra i fjor?

I juli 2024 publiserte mange norske selskaper redegjørelse etter åpenhetsloven for andre gang. EY har sett på utviklingen fra i fjor.

Oppsummert:

• EY observerer en forbedring fra fjoråret, hvor flere selskaper rapporterer mer konkret om potensiell risiko og tiltak for menneske- og arbeidstakerrettigheter.
• Likevel er det fremdeles få selskaper som redegjør for faktiske negative konsekvenser kartlagt i aktsomhetsvurderinger.
• I tillegg er det mangelfull informasjon rundt hvilke tiltak selskapene har iverksatt for å håndtere situasjonen utover forbedring av risikosystemer.

Åpenhetsloven: Andre året med plikt til å redegjøre for aktsomhetsvurderingene

Den norske åpenhetsloven har som formål å fremme respekt for menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i norske virksomheter og i deres leverandørkjeder, og er gjeldende for rundt 9000 selskaper. Disse selskapene har leverandørkjeder som tilsammen involverer millioner av mennesker. Etterlevelse av åpenhetsloven hjelper selskapene å bidra til FNs bærekraftsmål, og å jobbe for å gi mennesker bedre levekår gjennom strengere krav til ansvarlighet og åpenhet. 

I fjor avdekket EY en rekke svakheter ved selskapers rapportering i henhold til åpenhetsloven, og observerte få eksempler på kartlagte negative konsekvenser for menneske- og arbeidstakerrettighetene (lovens krav B). EY observerte også flere redegjørelser med mangelfull informasjon om tiltak selskapene hadde iverksatt for å håndtere den kartlagte risikoen (lovens krav C). Sammenlignet med krav A i åpenhetsloven om beskrivelse av retningslinjer og rutiner, viste dermed fjorårets undersøkelse fra EY  at B- og C-kravene hadde svakest rapporteringspraksis (se infoboks om kravene under). Forbrukertilsynet utførte høsten 2023 en kontroll av 500 tilfeldig utvalgte virksomheter, uavhengig av bransje og størrelse. Over 1/3 av bedriftene unnlot å rapportere om negative forhold de hadde avdekket, rundt 1/3 nevnte ikke tiltak eller hadde en mangelfull redegjørelse for iverksatte eller planlagte tiltak. Forbrukertilsynets resultater sammenfalt i stor grad med funnene til EY.

Denne artikkelen oppsummerer EYs observasjoner fra et utvalg av store norske selskapers redegjørelse på åpenhetsloven for 2023 og hvordan de oppfyller lovens § 5 B- og C-krav. I lys av et økende antall selskaper som strukturerer sine årsrapporter i henhold til CSRD og de europeiske standardene for bærekraftsrapportering (ESRS), vil den også diskutere hvordan og hvor et selskap velger å publisere redegjørelsen sin kan påvirke tilgjengeligheten til redegjørelsen.

I hvilken grad har B- og C-kravene i åpenhetsloven blitt oppfylt i år?

Etter gjennomgangen ser EY forbedringer fra i fjor. Flere selskaper oppfyller B- og C-kravene i åpenhetsloven. Likevel oppleves visse selskaper som vage når det kommer til å opplyse om faktiske negative konsekvenser, samt tiltak og forventede resultater av tiltakene utover forbedringer av selskapenes risikosystemer.

Del B – Faktiske negative konsekvenser og vesentlig risiko for negative konsekvenser

Gjennomgangen av B-kravet, altså faktiske negative konsekvenser og vesentlig risiko som virksomheten har identifisert gjennom aktsomhetsvurderingene, viser at flere selskaper har forbedret sine risikobeskrivelser. Prosessen for aktsomhetsvurderinger i henhold til OECDs retningslinjer, avdekkede risikoområder og hvordan disse er blitt prioritert beskrives. Imidlertid avdekker gjennomgangen mangler; det er behov for en mer detaljert og transparent redegjørelse av faktiske negative konsekvenser i egen virksomhet og i leverandørkjeden. Dette er den negative påvirkningen bedriften har avdekket eller blitt informert om. Selv om selskapenes risikoområder for menneske- og arbeidstakerrettigheter ofte er beskrevet, er det en tendens til vaghet i forbindelse med de faktiske forholdene til arbeidere i leverandørkjeden og konsekvensene dette medbringer.

Del C - Tiltak og forventede resultater

Selskapene skal ikke bare avdekke risikoer, men også redegjøre for hvordan de aktivt arbeider for å begrense negativ påvirkning gjennom effektive tiltak og strategier. Dette inkluderer en detaljert beskrivelse av hvordan tiltakene forventes å påvirke risikoområdene og bidra til positive endringer i grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold.

Funnene etter gjennomgangen av C-kravet i åpenhetsloven viser at de fleste selskapene opplyser om iverksatte eller planlagte tiltak for å håndtere faktiske negative konsekvenser eller begrense vesentlig risiko for negative konsekvenser, samt forventede eller faktiske resultater av tiltakene. Dette gjelder blant annet:

• Aktsomhetsvurderinger for å identifisere risikoer og påvirkninger, og iverksette nødvendige tiltak i både egen virksomhet og leverandørkjeden
• Interessentengasjement, bruk av klagemekanismer og gjenoppretting
• Industrisamarbeid, opplæring og bevisstgjøring, revisjoner av og dialog med leverandører
• Beskrivelse av land eller prosjekt hvor den negative konsekvensen har funnet sted som fører til at tiltak og forventede resultater beskrives mer presist
• Lønnsjusteringer, rettferdig levelønn eller terminering av leverandørforhold på grunn av risiko for menneskerettighetsbrudd
• Forbedring av eksisterende risikosystemer for å effektivisere identifiseringen av brudd

Gjennomgangen viser at det er fremskritt fra i fjor for å oppfylle C-kravet, men det er en varierende grad av detalj og klarhet i beskrivelsen av tiltak som er iverksatt for å adressere identifiserte risikoer og faktiske negative konsekvenser. Noen selskaper offentliggjør detaljerte beskrivelser av både planlagte og iverksatte tiltak, inkludert forventede resultater og tidslinjer. Andre gir kun generelle beskrivelser av tiltak uten å knytte dem til spesifikke risikoer eller forventede utfall, og beskriver heller informasjon rundt forbedring av risikosystem og rutiner. Dette kan gjøre det utfordrende for interessenter å vurdere effektiviteten av tiltakene.

Hvordan hensynta åpenhetsloven når man rapporterer i henhold til ESRS?

En gjentagende observasjon rundt lesbarhet og tilgjengelighet for redegjørelsene er at det er sprikende praksis hos selskapene om redegjørelsen er en integrert del av årsrapporten eller et separat dokument. EY opplever at det kan være utfordrende å svare ut redegjørelsen som del av en integrert årsrapport hvor nødvendig informasjon er spredt rundt i ulike deler av årsrapporten. Dette til tross for at det er inkludert en tabell med henvisninger til hvor man kan finne informasjonen relatert til de ulike kravene i åpenhetsloven.

Nå som selskapene skal rapportere i henhold til ESRS, oppstår nettopp denne utfordringen dersom redegjørelsen er en del av rapporten som følger ESRS-temaene. Å diskutere internt i selskapet hvorvidt redegjørelsen skal holdes separat eller holde redegjørelsen samlet på et sted i årsrapporten kan være en fordel for flere selskaper. 

Kan reguleringene virke mot sin hensikt? 

Åpenhetslovens- og ESRSenes omfang og krav til innhold i redegjørelsen kan virke overveldende for mange selskaper, men de større virksomhetene forventes å demonstrere en praksis som kan vise vei for mindre selskaper.  EY observerer at åpenhetsloven på den ene siden har bidratt til felles krav om redegjørelser for aktsomhetsvurderinger og håndtering av risiko for negativ påvirkning på menneskerettighetene.

På den andre siden ser vi en potensiell fare i at mange kun rapporterer på minstekravene, observerer detaljnivået til andre selskap i lignende bransjer, tilpasser seg og nedjusterer sin åpenhet til et minimum. For eksempel, et stort internasjonalt selskap hadde i år en komprimert rapport som førte til mindre detaljert rapportering på visse områder. Selv om dette ikke er et norsk selskap så tilpasser de seg konkurrentenes nivå i bransjen og lovreguleringer fra EU. Det vil være i strid med intensjonen i loven, nemlig å bidra til åpenhet, slik at interessenter kan ta bevisste valg og kunne stille spørsmål om håndtering av selskapets utfordringer.