Samhandlingen mellom detaljhandelsbransjen og leverandører har endret seg de siste årene blant annet som følge av etableringen av nye plattformer og verktøy, samt endring i etterspørselen fra kundene. Selskaper kan motta betalinger fra leverandører i form av mer tradisjonelle rabatter og incentiver, men også gjennom komplekse samarbeidsavtaler.
Det finnes ikke en egen IFRS-regnskapsstandard som regulerer hvordan betalinger fra en leverandør til et selskap skal regnskapsføres. Uavhengig av hvilken sammenheng betalingen mottas i, vil regnskapsføringen av slike betalinger bero på en skjønnsmessig vurdering hos selskapene. Selv om regnskapsføringen krever bruk av skjønn, er det noen hovedpunkter som kan være nyttige i vurderingen av relevante krav i regnskapsstandardene.
En ny publikasjon fra EY, Applying IFRS: Accounting for payments from suppliers, tar for seg viktige punkter for regnskapsføringen av mottatte betalinger fra (eller fordringer mot) leverandører basert på kravene i ulike IFRS-regnskapsstandarder som kan være aktuelle, og oppsummerer de relevante vurderingene i et flytdiagram.
I mangel på klare regler, tar publikasjonen utgangspunkt i analog anvendelse av reglene for regnskapsføring av betaling av kunder i IFRS 15 Driftsinntekter fra kontrakter med kunder. Flytdiagrammet som introduseres i publikasjonen beskriver at når et selskap har mottatt betaling fra en leverandør må det først vurderes om vederlaget er mottatt i bytte mot en særskilt vare eller tjeneste som selskapet har levert til leverandøren. Hvis ikke må det vurderes om det mottatte vederlaget er en refusjon for en spesifikk utgift som selskapet har pådratt seg på vegne av leverandøren. Hvis heller ikke det er tilfellet må selskapet vurdere om vederlaget er knyttet til kjøp av en spesifikk vare eller tjeneste fra leverandøren. Basert på disse stegene skal det mottatte vederlaget regnskapsføres som inntekt i samsvar med den relevante standarden (f.eks IFRS 15, IFRS 16 Leieavtaler, IFRS 9 Finansielle instrumenter), reduksjon av utgifter som selskapet har pådratt seg på vegne av leverandøren eller som reduksjon av anskaffelseskost for en vare eller tjeneste i samsvar med den relevante standarden (eksempelvis IAS 2 Beholdninger eller IAS 16 Eiendom, anlegg og utstyr).