Hvordan planlegger norsk næringsliv å omstille seg i praksis?

Norsk næringsliv har høye utslipp. Men, CSRD-rapporteringen viser at norske selskaper er i gang med å ta viktige steg for klimaomstilling.

Oppsummert:

• Andelen selskaper som har publisert en omstillingsplan, eller planlegger å publisere en plan, står for 78% av utslippene på Oslo Børs.
• 40% av selskapene med en omstillingsplan har ikke absolutte mål som dekker verdikjeden, og svært få gir framoverskuende informasjon om finansieringen.
• CSRD setter fart på omstillingen. Innen 2027 skal 80% av Norges største selskaper ha publisert en omstillingsplan, ifølge selskapene selv.

De 88 selskapene i utvalget rapporterte i 2024 utslipp som totalt utgjorde 670 millioner tonn CO2e. Dette tilsvarer rundt 2% av verdens globale utslipp¹, og er 14 ganger høyere enn Norges direkte utslipp i samme periode²³. Selskapene innen olje og gass-sektoren står for 427 MtCO₂e, som utgjør 64% av de totale utslippene fra de 88 selskapene.

90% av de rapporterte utslippene er å finne i selskapenes verdikjede, altså utslipp betegnet som Scope 3. For å nå klimamålene Norge og Europa har forpliktet seg til, er det derfor avgjørende at det gjennomføres tiltak for å kutte utslipp i hele verdikjeden. EYs undersøkelse viser at Norges største selskaper er godt i gang med å legge planer for omstillingen i deres første CSRD-rapporter, men vi ser betydelige mangler knyttet til tiltak for utslippskutt i verdikjeden og finansiering av planer.

CSRD har hatt en tydelig effekt på norske selskapers arbeid med klimaomstilling

Klimastandarden (ESRS E1) krever at CSRD-pliktige selskaper opplyser om hva de gjør for å omstille seg, og dermed hvorvidt de har en klimaomstillingsplan. Dersom selskapene ikke har en plan, skal det opplyses om når, eller om, de planlegger å utarbeide og publisere en plan.

Opplysningskravene for omstillingsplaner i ESRS E1 er omfattende og krevende, og et fåtall selskaper dekker alle delkravene. Til tross for at 64% av selskapene har satt seg en form for utslippskuttmål, er det kun 36% av selskapene i analysen som uttaler at de har en omstillingsplan i 2024. En tilsvarende analyse utført av EY i Europa⁴, viser at hele 78% av europeiske selskaper har en omstillingsplan. Norsk næringsliv ligger altså bakpå sammenlignet med gjennomsnittet i Europa.

Majoriteten av de norske selskapene med en form for omstillingsplan rapporterer å ha en plan som er utarbeidet etter ESRS, men at planene har mangler som vil bearbeides videre. Noen få selskaper spesifiserer ikke hvorvidt planen er helt eller delvis i tråd med ESRS-kravene.

Fremover skal selskapene rapportere fremgang og status på omstillingsplanen hvert år. Opplysningskravene i CSRD har ført til at de fleste selskapene på Oslo Børs har ambisjoner om å utarbeide omstillingsplaner.

43% av selskapene planlegger å publisere en omstillingsplan i løpet av de neste to årene. Andelen selskaper med en publisert omstillingsplan skal dermed mer enn doble seg (fra 36% til 79%) innen rapporteringsåret 2026.

21% har ikke rapportert å ha konkrete planer om å utarbeide en omstillingsplan. Tre av disse selskapene har kommuniserte netto null-mål, men mangler å publisere en plan for hvordan målet skal nås. Hovedandelen av selskapene som er tydelige på at de ikke skal utarbeide en plan er å finne i olje og gass-sektoren. 

Av Figur 3 ser vi at andelen selskaper som har en omstillingsplan kommer til å øke de neste to årene. I nesten samtlige sektorer har under halvparten av selskapene en plan per i dag. Men, hvis vi ser frem mot 2027 skal dette tallet øke til mellom 70% og 90% i de fleste sektorer. For eksempel skal samtlige selskapene i utvalget innen Retail og Consumer Products publisere en omstillingsplan innen 2027.

Selskapene i undersøkelsen hadde i 2024 utslipp som tilsvarer 670 MtCO2e. Hele 72% (482 MtCO2e) av selskapenes totale utslipp kommer fra selskaper som allerede har publisert en omstillingsplan. Legger vi til selskaper som har sagt at de skal publisere en plan innen 2027, kommer hele 78% av de rapporterte klimagassutslippene fra selskaper som har eller skal ha en plan. Spørsmålet vi stiller oss er altså ikke lenger om, men hvordan Norges største selskaper skal omstille seg.

Svært få rapporterer en omstillingsplan som møter kravene i ESRS

Det er særlig tre hovedelementer som skal rapporteres på som del av en omstillingsplan etter klimastandarden ESRS E1. 32 selskaper har publisert en omstillingsplan, men de fleste har vesentlige mangler innenfor hovedelementene. Vår gjennomgang ser på hvorvidt selskapene med en publisert en omstillingsplan dekker følgende krav:

1. Reduksjonsmål for klimagassutslipp

En omstillingsplan forutsetter at man har satt seg tidsbestemte mål for utslippskutt. Målene skal være vitenskapsbaserte og kompatible med Parisavtalen. Målene skal dekke absolutt reduksjon av klimagassutslipp fra både egen virksomhet og i hele verdikjeden (dekke Scope 1, 2 og 3 fra klimaregnskapet). Det vil si at det ikke er tilstrekkelig for et selskap å kun rapportere intensitets-/effektivitetsmål (som f.eks. utslippskutt per krone eller per produserte produkt).

Av selskapene med en uttalt omstillingsplan er det kun 60% som har rapportert absolutte mål som dekker både egen virksomhet og verdikjede. Det er særlig mål for kutt i Scope 3 som mangler. En forklaring til at flere selskaper ikke har mål for kutt i Scope 3 er begrenset datakvalitet på indirekte utslipp i klimagassregnskapet. Noen selskaper viser også til at de ikke har satt vitenskapsbaserte mål fordi de mangler den relevante sektorstandarden for dette.

Som vist i Figur 4, kommer en overveldende majoritet (89%) av selskapenes utslipp fra aktivitet i verdikjeden (Scope 3). En omstillingsplan uten mål og tiltak for utslippskutt i verdikjeden vil derfor ha begrenset effekt. 

2. Tiltak for å kutte klimagassutslipp

Selskaper som har en omstillingsplan, skal etter kravene i ESRS opplyse om konkrete tiltak og handlinger som er iverksatt og planlagt.

Et viktig delkrav i ESRS E1 er knyttet til rapportering på tiltak for å kutte utslipp, og å kvantifisere utslippskuttene. De fleste selskapene rapporterer kvalitativ informasjon rundt hvilke tiltak som skal iverksettes for å nå målene deres, men halvparten av selskapene har ikke kvantifisert forventede utslippskutt per tiltak.

Selskapene som har kvantifisert utslippskuttene følger i stor grad EFRAGs anbefaling om å visualisere sammenhengen mellom forventede kutt per tiltakskategori mot utslippsmålet i et fossefalldiagram⁵.

Omtrent 2/3 av selskapene rapporterer tiltak knyttet til skifte av drivstoff, energieffektivisering og fornybare energikilder

Noen selskaper rapporterer dette som tiltak for utslippskutt i både egen virksomhet og i verdikjeden. Dette understreker behovet for utbygging av infrastruktur for kraft og energi, som NVE også peker på i sin tilstandsrapport for det norske kraftsystemet 2025⁶.

Andre tiltak som går igjen knyttet til utslippskutt i egen virksomhet er elektrifisering av bilflåten og fornying av fartøyflåten generelt (fleet renewal). I tillegg legger flere vekt på å optimalisere rute og last på land og i vann for å redusere direkte utslipp tilknyttet dette.

Kun tre selskaper har uttalte planer om å endre egen forretningsmodell som et tiltak for utslippskutt. Selskapene som rapporterer om endring i forretningsmodell, legger vekt på effekten det kan ha på indirekte utslipp fra verdikjeden.

Rapporterte tiltakskategorier for utslippskutt i verdikjeden er generelt mindre konkrete enn tiltakskategorier for egen virksomhet. 46% av selskapene som rapporterer tiltak knyttet til utslipp i verdikjeden oppgir dialog med leverandører, kunder og/eller samarbeidspartnere som et tiltak for utslippskutt.

Det er vanskelig å måle konkrete utslippskutt assosiert med interessentdialog, men noen rapporterer at de ønsker å måle effekten ved å kartlegge antall leverandører og samarbeidspartnere som har satt seg vitenskapsbaserte mål godkjent av Science-Based Targets initiative (SBTi). Samtidig vet vi at å sette mål ikke direkte kan knyttes til måloppnåelse. Måloppnåelse krever en handlingsplan.

Men, til tross for vagere tiltak i verdikjeden, kan tettere oppfølging av leverandører og samarbeidspartnere føre til at det stilles strengere krav til dokumentasjon og datatilgjengelighet ved anskaffelser fremover.

Videre ser vi at materialeffektivitet og sirkularitet er noe flere selskaper planlegger å øke (30%). Denne kategorien inkluderer ombruk og reparasjon, bærekraftig produktdesign, avfallsreduksjon og redusert innkjøpsvolum, som kan påvirke etterspørselen etter bestemte varer og materialer fra leverandører. Innkjøp av materialer med lavere klimagassprofil er også en tiltakskategori som går igjen hos flere selskaper (23%).

3. Investeringer og finansiering av omstillingsplanen

Selskaper med en omstillingsplan skal underbygge planen ved å vise til planlagte investeringer og finansiering for å gjennomføre den. Kun halvparten av selskapene med en omstillingsplan har gitt informasjon om forventede investeringer og finansiering av omstillingsplanen deres. Det kan dermed se ut til at mange norske selskaper er umodne når det kommer til å vurdere finansiell planlegging for klimaomstillingen.

De fleste selskapene som informerer om investeringer og finansiering rapporterer tilbakeskuende informasjon om utførte investeringer, om rammeverk for grønne obligasjoner og lån, eller forskningsstipender. Svært få selskaper (7%) gir framoverskuende estimater for hva slags investeringsutgifter (CapEx) og driftsutgifter (OpEx) som er knyttet til implementeringen av omstillingsplanene, til tross for at dette er et delkrav for at planen skal anses som fullstendig.

De som opplyser noe om forventete utgifter oppgir i all hovedsak en forventet samlet sum for hele planen frem til 2030. Det er en krevende øvelse å skulle estimere investeringer og kostnader som er sikre nok til å offentliggjøres i en årsrapport, som historisk sett har vært kilde for tilbakeskuende finansiell informasjon.

Planene settes - gjennomføringen gjenstår

Sammenlignet med gjennomsnittet i Europa ligger norsk næringsliv bakpå, når det rapporterte klimaomstillingsplaner. De fleste norske selskaper med en omstillingsplan har en vei å gå for å imøtegå det som kreves for å rapportere en omstillingsplan i tråd med klimastandarden ESRS E1. Det er særlig konkrete tiltak for utslippskutt i Scope 3 og finansieringen av omstillingsplanen som mangler.

De oftest rapporterte tiltakskategoriene for utslippskutt er knyttet til fornybar energi og effektivisering. Nesten ingen selskaper rapporterer noe om å endre forretningsmodellen. Samarbeid med leverandører for å redusere utslipp er den mest gjentakende tiltakskategorien for kutt i verdikjeden, til tross for at effekten av interessentdialog er vanskelig å dokumentere i CO2-ekvivalenter. Når det gjelder finansieringen av omstillingsplaner er det fortsatt lite transparens, og få selskaper gir framoverskuende estimater.