Regnskapsprinsipper og regnskapsestimater under IFRS

International Accounting Standards Board (IASB) har klargjort vesentlighetsvurderinger om regnskapsprinsipper og definert regnskapsestimater.

Oppsummert

• IASB vedtok i februar endringer i IAS 1 og PS2 som klargjør kravene til når hvilke regnskapsprinsipper foretak skal gi opplysninger om, og hvilken informasjon som skal gis om disse regnskapsprinsippene
• IASB har også vedtatt endringer i IAS 8 som definerer begrepet regnskapsmessig estimat, og avgrenser endringer i regnskapsmessige estimater mot endringer i regnskapsprinsipper
• Begge endringene trer i kraft 1. januar 2023

Regnskapsprinsipper

Den 12. februar publiserte IASB endringer i IAS 1 Presentasjon og finansregnskap og Practice Statement 2 Making Materiality Judgements (PS2). Endringene i IAS 1 er ment å tydeliggjøre kravene til hvilke regnskapsprinsipper foretak skal gi opplysninger om, og hvilken informasjon som skal gis om disse regnskapsprinsippene. Mens dagens standard krever at foretak opplyser om viktige regnskapsprinsipper endres ordlyden i den nye bestemmelsen til at foretak skal opplyse om vesentlig informasjon om regnskapsprinsipper (vår oversettelse av «material accounting policy information»).

IASBs formål med endringen er blant annet å tydeliggjøre at vurderingen av hvilke opplysninger regnskapsprinsipper som er vesentlige gjøres på samme måte som andre vesentlighetsvurderinger. Det er også klargjort gjennom endringer i PS2, som gir mer konkret veiledning i vurderingen av om informasjon om regnskapsprinsipper er vesentlig, blant annet gjennom et flytdiagram og to eksempler.

Vurderingen av om informasjon om et regnskapsprinsipp er vesentlig eller ikke, vil ikke nødvendigvis sammenfalle med vurderingen av om den tilhørende transaksjonen eller hendelsen er vesentlig. Dette betyr at informasjon om regnskapsprinsipper ikke alltid er vesentlig, selv om transaksjonen eller hendelsen den knytter seg til er det.

Endringene klargjør også at informasjon om regnskapsprinsipper generelt har større nytte for regnskapsbrukere dersom den er tilpasset det aktuelle foretaket og dets omstendigheter. Samtidig vil mer standardisert informasjon i enkelte tilfeller også være vesentlig, for eksempel dersom denne informasjonen er nødvendig for at regnskapsbrukere skal kunne forstå annen vesentlig informasjon i regnskapet.

I den endrede versjonen av IAS 1 vil det heller ikke lenger være et eksplisitt krav om å opplyse om målegrunnlaget som er benyttet ved utarbeidelsen av finansregnskapet.

Selv om endringene i IAS 1 og PS2 er ment som klargjøringer vil det kunne kreve at flere foretak tenker nytt om hvilken informasjon om regnskapsprinsipper det er vesentlig å opplyse om i regnskapet. For mange foretak vil dette tilsi at prinsippnotene kan omfatte færre regnskapsprinsipper, samtidig som omtalen av regnskapsprinsipper må tilpasses selskapsspesifikke forhold i større grad enn i dag. Disse vurderingene vil kreve en større grad av skjønn, og foretak vil fremover i større grad måtte ta stilling til om informasjonen som er gitt om regnskapsprinsipper er tilstrekkelig foretaksspesifikk. 

Endringene er nærmere omtalt i vår publikasjon IFRS Developments 187: The Disclosure Initiative – IASB amends the accounting policy requirements.

Regnskapsmessige estimater

IASB har også vedtatt å ta inn en definisjon av begrepet «regnskapsmessig estimat» i IAS 8 Regnskapsprinsipper, endringer i regnskapsmessige estimater og feil. Begrepene regnskapsmessig estimater, og endringer i slike estimater, har for mange hatt et uklart innhold, og har gjort det vanskelig å skille mellom endringer i regnskapsmessige estimater og endringer i regnskapsprinsipper. IASBs formål med endringene har derfor særlig vært å klargjøre skillet mellom disse to begrepene.

Den nye definisjonen av et regnskapsmessig estimat er som følger : ”Accounting estimates are monetary amounts in financial statements that are subject to measurement uncertainty.“ Dette kan oversettes med at regnskapsmessige estimater er monetære størrelser i finansregnskaper som er gjenstand for måleusikkerhet.

Standarden er videre endret for å klargjøre at anvendelsen av regnskapsprinsipper i enkelte tilfeller krever at størrelser måles på en måte som innebærer måleusikkerhet, ved at størrelsen ikke kan observeres direkte, men må estimeres. I et slikt tilfelle utvikler foretaket et regnskapsmessig estimat for å etterleve sine regnskapsprinsipper. Eksempler på slike regnskapsmessige estimater er blant annet tapsavsetninger for forventede kredittap iht. IFRS 9 Finansielle instrumenter eller netto realisasjonsverdi i IAS 2 Beholdninger.

I den endrede standarden er det også klargjort at virkningen av en endring i målemetode eller inndata på et regnskapsmessig estimat er en endring i et regnskapsmessig estimat, såfremt endringen ikke skyldes en korreksjon av feil. IASB har klargjort forståelsen av endringer i regnskapsmessige estimater gjennom to nye eksempler.

Vi forventer at endringene i IAS 8 fremover vil gjøre det enklere å skille mellom regnskapsmessige estimater og regnskapsprinsipper. Samtidig vil endringene i IAS 8 neppe få vesentlige regnskapsmessige effekter når de trer i kraft.

Endringene i IAS 8 er nærmere omtalt i vår publikasjon IFRS Developments 186: IASB defines accounting estimates.

Ikrafttredelse

Begge endringene omtalt over trer i kraft for regnskapsperioder som begynner den 1. januar 2023 eller senere. Tidliganvendelse vil være tillatt, dersom foretakene opplyser om dette, men ingen av endringene er foreløpig godkjent av EU.