Delårsrapportering

Delårsrapporter er en sentral kilde til informasjon. Denne artikkelen redegjør for rapporteringspraksis for delårsregnskapet.

Oppsummert:

• Åtte av ti av selskapene avla kvartalsrapport i henhold til IAS 34 Delårsrapportering i 2025
• Omtrent halvparten rapporterte sammendratte regnskapsoppstillinger i delårsrapporten
• Flere selskaper rapporterte tilleggsperioder utover minimumskravet

Bakgrunn

Delårsrapporter er en viktig informasjonskilde for analytikere og investorer. Hyppigere rapportering gir investorer mer relevant og tidsriktig informasjon i en tid hvor økonomisk usikkerhet kan gjøre at situasjonen endrer seg raskt. Delårsrapportering gjør regnskapsbrukerne bedre i stand til å vurdere fremtidig inntjening og prisingen av aksjer blir mer effektiv. Når selskaper publiserer delårsresultater ser man ofte direkte effekter på dette i aksjekursen, noe som tyder på at markedsreaksjoner på delårsrapporter er både raskere og sterkere enn ved sjeldnere rapportering¹. Det betyr ikke at årsrapporten ikke er et verdifullt dokument. Mindre formkrav til delårsrapportene sammenlignet med årsrapporter kan også føre til redusert sammenlignbarhet mellom selskaper.

Frem til 2017 var det for selskaper på Oslo Børs krav om kvartalsrapportering, men dette kravet ble i 2017 erstattet med et krav om halvårs- og årsrapportering i tråd med IFRS. Oslo Børs anbefaler imidlertid at selskapene også offentliggjør delårsrapporter for første og tredje kvartal². Børsnoterte selskaper i Norge må utarbeide konsernregnskap i henhold til IFRS-regnskapsstandarder, i verdipapirhandelloven § 5-6 tredje ledd fremkommer det at selskaper som utarbeider regnskap i henhold til IFRS-regnskapsstandarder, må bruke regnskapsstandarden for delårsregnskaper ved utarbeidelse av halvårsregnskap (IAS 34 Delårsrapportering). Oslo Børs anbefaler videre at kvartalsrapportene avlegges i samsvar med IAS 34, eller som et alternativ en forenklet delårsrapport som inneholder resultatoppstilling, balanseoppstilling, kontantstrømoppstilling, noteinformasjon som er viktig, omtale av utvikling og resultat i perioden, med regnskapsprinsipper som er i samsvar med IFRS. 

Rapportering etter IAS 34³

Mer enn ni av ti (182 av 193) av selskapene listet på Euronext Oslo Børs («Oslo Børs)» rapporterte kvartalsvise tall i 2025, og åtte av ti (146 av 187) selskaper fulgte anbefalingen til Oslo Børs og avla kvartalsrapport etter IAS 34 (seks av selskapene rapporterte etter US GAAP). Det ble gjort tilsvarende funn i praksisundersøkelsen i 2017 som var første året hvor kravet om kvartalsrapport var opphevet. Den gangen avla imidlertid flere, ni av ti (162 av 172) selskaper, kvartalsrapport etter IAS 34. Det har med andre ord vært en betydelig nedgang i selskaper som rapporterer kvartalsvis etter IAS 34 siden 2017.

Av selskapene listet på Oslo Børs som rapporterte etter IFRS i 2025 rapporterte rundt to av ti (32 av 187) selskaper to halvårsrapporter i henhold til IAS 34 og én helårsrapport eller én halvårsrapport i henhold til IAS 34 og én helårsrapport. Alle selskapene på Oslo Børs rapporterte halvårsrapport i henhold til IAS 34, i tråd med børsens krav. Noen få selskaper rapporterte etter IAS 34 i fra første til tredje kvartal, men hadde ikke delårsrapport for fjerde kvartal.

Banker, kredittselskaper og forsikringsselskaper må følge forskrift om årsregnskap for banker, kredittforetak og finansieringsforetak, og ifølge denne skal det utarbeides delårsregnskap for hvert kvartal. Undersøkelsen for 2025 inkluderte 24 banker, hvorav alle utarbeidet kvartalsrapport etter IAS 34, i tråd med forskriftskravet.

Av selskapene som ikke rapporterte kvartalsvis var det spesielt to bransjer som skilte seg ut, nemlig shipping og oljeservice. Mer enn fire av ti (15 av 36) av selskapene som ikke rapporterte kvartalsvise tall etter IAS 34 var shippingselskaper og oljeserviceselskaper. Av de 21 oljeserviceselskapene listet på Oslo Børs rapporterte ni av disse enten kun rapport for første halvår etter IAS 34, både første og andre halvår eller første, andre og tredje kvartal. Av 15 shippingselskaper var det seks som ikke avla kvartalsvis rapport etter IAS 34.

Hvorfor en får slike bransjeutslag når det gjelder hyppighetsgrad for rapportering og innhold i rapporteringen er uklart, men en hypotese er at det illustrerer viktigheten av såkalt «bransjepraksis».

Figur 1: Rapportering etter IAS 34

En kan stille seg spørsmål om hvorfor selskaper som offentliggjør kvartalsvise tall ikke også avlegger delårsrapport etter IAS 34 i første og tredje kvartal. En mulig forklaring kan være at det anses som ressurskrevende å utarbeide en rapport som skal oppfylle alle kravene for delårsrapportering. Det kan også tenkes at selskapene anser at full rapportering kan bidra til et kortsiktig fokus hos ledelsen eller markedet. Den siste mulige forklaringen er imidlertid mindre relevant, formodentlig, ettersom det neppe er omfanget eller format av rapporten som potensielt kan lede til kortsiktig fokus, men snarere det at en rapporterer tall i det hele tatt.

Som nevnt innledningsvis anbefaler Oslo Børs en forenklet rapportering dersom kvartalsrapport ikke avlegges i henhold til IAS 34. Til tross for dette viser undersøkelsen at selskapene som ikke rapporterte etter IAS 34 i første og tredje kvartal 2025 hadde ulike formater for sin kvartalsrapportering. Av selskapene som ikke hadde IAS 34-rapport for kvartalene var det i overkant av seks av ti (18 av 28) som fulgte Oslo Børs’ anbefaling til forenklet rapportering. Disse rapportene inneholdt en omtale av utviklingen i perioden, samt resultatoppstilling, balanseoppstilling og kontantstrømoppstilling. Det var kun enkelte av disse selskapene som inkluderte noteinformasjon – det øvrige har vurdert at slik tilleggsinformasjon ikke var viktig for å bedømme selskapets stilling og resultat. Selskapene som hadde delårsrapport for første til tredje kvartal hadde ingen annen form for rapport i fjerde kvartal utover årsrapporten.

Panoro Energy ASA rapporterte kvartalsvise tall i 2025, men kun etter IAS 34 for første halvår. I første, tredje og fjerde kvartal rapporterte selskapet i henhold til anbefalingen til Oslo Børs om forenklet rapportering. Selskapet opplyste at samme regnskapsprinsipper er brukt i delårsrapporten som i siste tilgjengelige årsregnskap, og bekreftet i note at rapporten ikke var utarbeidet i henhold til IAS 34. Nedenfor vises et utdrag fra denne rapporten. 

Praksiseksempel 1: Utdrag fra “Trading and Financial Update”, Panoro Energy ASA, Third Quarter 2025

Selskapene som ikke rapporterte kvartalsvise tall i tråd med anbefalingene til Oslo Børs presenterte kun oppstillinger av resultatet og balansen (fem selskaper), og utelot dermed kontantstrømoppstilling. Oppdatering uten kontantstrømoppstilling kan tilsløre et potensielt likviditetsproblem og eventuelt et større avvik mellom inntjening og netto kontantstrømmer.

Anbefalingen inneholder en presisering om at regnskapsprinsippene som anvendes bør være i samsvar med IFRS og konsistent med prinsippene som brukes for den lovpålagte finansielle rapporteringen. Det var få selskaper som spesifiserte i rapporten at regnskapsprinsippene som ble brukt var de samme som i årsrapporten for 2024 og at rapporten ikke oppfylte kravene i IAS 34. Manglende presisering av at prinsippene er de samme som i årsregnskapet kan bety at andre prinsipper er benyttet. I disse tilfellene er det helt avgjørende at denne informasjonen gis, og nettopp derfor er det også helt essensielt at selskapene presiserer at de samme prinsippene er anvendt også når de faktisk er de samme.

Rapportomfang⁴

Dette avsnittet og resten av artikkelen omfatter kun analyse av selskaper som utgjør Oslo Børs sin hovedaksjeindeks (OSEBX) Hensikten med delårsrapporten er å gi en oppdatering av det siste fullstendige årsregnskapet, og fokuset er dermed på nye hendelser og omstendigheter fremfor å gjenta informasjon som tidligere er rapportert. Siden delårsrapportene ikke har samme krav til innhold som et årsregnskap vil naturligvis disse rapportene være mindre i omfang. For selskapene i årets undersøkelse (selskaper på OSEBX-indeksen) var gjennomsnittlig antall sider i delårsregnskapet på 14 sider, mot 57 gjennomsnittlig antall sider i årsregnskapet. I gjennomsnitt var det elleve noter i delårsrapportene, mot et gjennomsnitt på 31 noter i årsregnskapet.

Figur 3: Antall sider og noter delårsregnskap og årsregnskap

Rapportinnhold

En delårsrapport kan enten inneholde et fullstendig finansregnskap som er utarbeidet etter IAS 1 Presentasjon av finansregnskap eller et sammendratt finansregnskap, og IAS 34 angir kun minstekravet til innhold i delårsrapporten ettersom formålet med delårsrapporten ikke er å gjenta informasjon som allerede fremgår av årsrapporten. Minstekravet for innholdet i en delårsrapport er en sammendratt balanseoppstilling, resultatoppstilling og andre inntekter og kostnader, egenkapitaloppstilling, kontantstrømoppstilling og utvalgte forklarende noter. Nesten halvparten (29 av 60) av selskapene i praksisundersøkelsen brukte «sammendratt» i overskriften på regnskapsoppstillingene i delårsrapporten. 

Figur 4: Bruker selskapet "sammendratt" i overskriftene på oppstillingene?

For selskapene som velger å presentere et sammendratt finansregnskap i delårsrapporten, er kravet i IAS 34 at det sammendratte regnskapet minst skal inkludere de overskriftene og delsummene som var inkludert i siste årsregnskap, samt utvalgte forklarende noter.

Borregaard ASA presenterte en sammendratt resultatoppstilling i sin kvartalsrapport for tredje kvartal 2025. Sammenlignet med resultatoppstillingen i finansregnskapet for 2024 er det flere linjer som er slått sammen.

Praksiseksempel 2: Borregaard ASA sammendratt resultatoppstilling tredje kvartal 2025

Praksiseksempel 3: Borregaard ASA resultatoppstilling årsregnskap 2024

Ikke alle selskaper som brukte ordet «sammendratt» eller «condensed» i overskriften på regnskapsoppstillingene i delårsrapporten hadde faktisk sammendratte oppstillinger. Mer enn tre av ti (ni av 29) selskaper brukte nemlig overskriften «sammendratt» på oppstillingene i delårsrapporten, uten at de var det. Disse inkluderte de samme linjene i delårsrapporten som i årsrapporten. Om det er bevisst, altså en oppfatning av at når delårsrapporten er sammendratt så er primæroppstillingene også det, selv om de er identiske med primæroppstillingene i årsregnskapet, er uklart.

IAS 34 krever at det må opplyses i delårsrapporten at den er utarbeidet i samsvar med standarden, noe alle bortsett fra to av selskapene i utvalget gjorde i 2025.

Andre delresultater

Syv selskaper brukte i kvartalsrapporteringen andre delresultater i delårsregnskapet sammenlignet med årsregnskapet, eksempler på slike delresultater er «Earnings before interest, tax, depreciation and amortisation («EBITDA») og bruttofortjeneste («Gross profit»). Det er uklart hvorfor noen delresultater er mer relevante på delårsbasis enn på årsbasis. En hypotese kan være at de aktuelle delårsresultatene anses mindre forenlig med IFRS, men likevel aksepteres for delårsformål – eventuelt at markedsaktørene bruker dem ved sammenligning av ulike delår fordi postene som holdes utenfor disse delresultatene anses å være «ikke-gjentakende» på delårsbasis, men at de reflekterer poster som på årsbasis er «gjentakende».

Enkelte selskaper inkluderte andre regnskapslinjer i den sammendratte resultatoppstillingen i delårsrapporten enn i årsregnskapet. For eksempel restruktureringskostnader og andre «ikke-gjentakende» poster eller kostnader knyttet til fusjoner og oppkjøp. En tilsvarende forklaring som over kan være aktuell også i denne sammenheng, eventuelt at postene er relativt sett mer vesentlige på delårsbasis enn på årsbasis.

Rapporteringsperioder

Tabellen under illustrerer minimumskravene til perioder som skal inngå i delårsregnskapet for tredje kvartal 2025, og under tabellen gis et utdrag fra tredje kvartalsrapporten til Subsea 7 S.A.

Praksiseksempel 4: Utdrag fra delårsrapport for tredje kvartal 2025, Subsea 7 S.A

Resultatene fra praksisundersøkelsen viser at nesten ni av ti selskaper (53 av 60) presenterte perioder utover minimumskravet i standarden i delårsrapporteringen for 2025.

Figur 5: Antall tilleggsperioder utover minimumskravet i IAS 34

I resultatoppstillingen presenterte syv av ti (38 av 53) selskaper én ekstra periode, i balansen presenterte også nesten syv av ti (35/53) selskaper én ekstra periode. For kontantstrømoppstillingen og egenkapitaloppstillingen var det henholdsvis ett av ti (fem av 53) og fire av ti (22 av 53) selskaper som presenterte én ekstra periode utover minimumskravet i standarden. For de selskapene som presenterte én ekstra sammenligningsperiode i resultatoppstillingen var det hovedsakelig hele året 2024 som ble brukt, og dersom selskap presenterte to ekstra sammenligningsperioder var det andre kvartal 2025 som ble inkludert. I kontantstrømoppstillingen presenterte seks av ti (33 av 53) selskaper tre eller flere sammenligningsperioder, og perioden som oftest gikk igjen var tredje kvartal i inneværende år (2025) og sammenligningsåret (2024), samt hele året 2024. Tilleggsperioder kan til en viss grad være nyttige, spesielt i delårsperioder hvor det har vært uvanlige hendelser som gjør det er lite hensiktsmessig å sammenligne med tilsvarende periode forrige år, men når antall ekstra sammenligningsperioder blir to, tre, fire og fem så kan en stille seg spørsmål om disse egentlig er nødvendige og om det er fare for å tilsløre den informasjonen som er påkrevd og vesentlig.

Avvik mellom fjerde kvartal og årsregnskapet

En del selskaper korrigerer tallene mellom de rapporterte tallene for fjerde kvartal og de samme tallene som rapporteres i årsregnskapet med samme balansedag (31. desember 2025). Så mange som tre av ti (19 av 60) selskaper gjorde slike korrigeringer mellom de to rapportene. En tilsvarende analyse ble gjort i EYs Praksisundersøkelse fra 2011, men denne analysen inkluderte alle selskaper på Oslo Børs. Sammenlignet med 2011 og 2010 var det færre selskaper som endret tall presentert i rapporten for fjerde kvartal i 2025. I 2011 var det fem av ti (73 av 164) selskaper som endret tallene, mens i 2010 endret seks av ti (96 av 176) selskaper tallene mellom fjerde kvartal og årsregnskapet. Undersøkelsen i 2011 viste videre at av selskapene som endret tallene var det fem av ti (39 av 73) (2010: fem av ti (47 av 96)) som endret ordinært resultat etter skatt. Tilsvarende undersøkelse for 2025 viste at tre av ti (seks av 19) selskaper med korrigeringer endret resultat etter skatt. Ingen av selskapene i undersøkelsen ga tilleggsopplysninger om disse korrigeringene i årsregnskapet for 2025. En mulig forklaring er at justeringene ble ansett å være uvesentlige. I den sammenheng er det viktig ikke å kun vurdere den kvantitative vesentligheten, men også kvalitativ vesentlighet – årsaken til behovet for korrigering kan være relevant informasjon selv om korrigeringen kvantitativt ikke er betydelig.