Skattekommisjonenens innstilling

Skattekommisjonen har levert sin utredning (NOU 2026: 9) med forslag til en helhetlig skattereform. EY oppsummerer de viktigste endringene og hva de kan bety for næringsliv og privatpersoner.

• Forslag til bred skattereform med vekt på forenkling og forutsigbarhet
• Mindre endringer i selskapsskatt, men flere justeringer i aksjonærbeskatning
• Formuesskatten videreføres med lavere sats og færre rabatter
• Endringer foreslås for bolig, mva og personbeskatning

Skattekommisjonens utredning er levert

Den 24. juni 2026 leverte Skattekommisjonen sin utredning, NOU 2026: 9, til Finansdepartementet. Mandatet var å gi anbefalinger til en helhetlig skattereform som kan oppnå bred politisk oppslutning. Kommisjonen understreker behovet for forutsigbarhet, forenkling og et skattesystem som fremmer omstilling og høy sysselsetting, særlig i lys av demografiske utfordringer, avtakende petroleumsaktivitet og et økt arbeidskraftbehov innen offentlig helse- og omsorgstjenester.

EY oppsummerer her Skattekommisjonens forslag:

Selskapsskatt og aksjonærbeskatning

• Selskapsskattesatsen videreføres på 22 prosent
• Fritaksmetoden beholdes for å unngå kjedebeskatning
• Skattesatsen på aksjeinntekter for personlige aksjonærer holdes uendret på 37,84 prosent, da kommisjonen prioriterer lettelser i formuesskatten fremfor lettelser i utbytteskatten
• Endringer i skjermingsfradraget: ubenyttet skjerming skal ikke lenger gå tapt ved realisasjon, og skjermingsrenten knyttes til gjennomsnittlig rente på statsobligasjoner med ti års løpetid uten påslag
• Kommisjonen mener det er behov for å utrede reglene om realisasjonsbeskatning ved arv eller gaveoverføring til upersonlige skattytere for å forhindre tilpasninger rundt latente skatteforpliktelser
• Det anbefales å på nytt vurdere å innføre særregler for privat konsum i selskap, men gjennom en mer målrettet tilnærming enn det som var på høring i 2022 (den såkalte «monsterskatten»)
• Kommisjonen anbefaler å følge opp regjeringens høringsforslag om endrede regler for tilbakebetaling av innbetalt kapital ettersom dagens regler fører til administrative utfordringer og gir rom for uønsket skatteplanlegging. Tiltaket anslås på sikt å gi et årlig merproveny i størrelsesorden 2 mrd. kroner
• For å likestille kildeskatt ved utbytte og likvidasjon for utenlandske aksjonærer anbefales det å utrede om utbetalinger ved likvidasjon som utgjør opptjent egenkapital bør klassifiseres som utbytte, slik at det kan ilegges kildeskatt
• Syntetiske aksjer skattlegges per i dag med alminnelig kapitalskatt på 22 prosent. Det anbefales å utrede om syntetiske aksjer bør omfattes av aksjonærmodellen
• Kommisjonen anbefaler å utrede endringer i skattleggingen av enkle pengekrav. Utenfor virksomhet er gevinst ved realisasjon av slike fordringer i dag unntatt fra skatteplikt, noe som åpner for at en personlig aksjonær kan realisere en skattefri gevinst ved å kjøpe en fordring til lavere verdi enn pålydende

Aksjeopsjoner

• Kommisjonen anbefaler å utvide særordningen for oppstarts- og vekstselskaper slik at den blir konkurransedyktig med den svenske ordningen, ved å øke øvre grense for driftsinntekter og balansesum til 280 mill. kroner og åpne for at opsjonene kan gjelde aksjer i et annet selskap i konsernet
• Alternativt bør det vurderes å erstatte særordningen med en mer generell ordning med beskatning først ved realisasjon av aksjene. Kommisjonen foreslår at departementet utreder endringer i opsjonsskattereglene med sikte på at norsk næringsliv får en konkurransedyktig opsjonsbeskatning

Lettelser i exit-skatten

• Utdelingsregelen foreslås nedsatt fra 70 prosent til utbyttesatsen på 37,84 prosent
• For innflyttere foreslås det et unntak for personer med midlertidig botid i Norge
• Det anbefales å vurdere en regel som kan dempe skattyters risiko for etterfølgende verdifall, ved at det gis fradrag for verdifall som realiseres innen tre år etter utflytting

Formuesskatt

• Formuesskatten videreføres, men med lavere sats og likebehandling av eiendeler
• Alle verdsettelsesrabatter fjernes, herunder rabattene på primærbolig, aksjer og driftsmidler
• To satser erstattes med én sats i intervallet 0,25–0,75 prosent
• Generelt bunnfradrag økes til 2 mill. kroner, og det innføres et særskilt bunnfradrag per primærbolig på minst 7 mill. kroner ved høy sats

Bolig og fritidseiendom

• Økte krav til bo- og eiertid for skattefri gevinst ved salg av egen bolig utredes, for eksempel til tre år, eventuelt i kombinasjon med en forholdsmessig beskatning for perioder eieren ikke har bodd i boligen
• Flertallet anbefaler å oppheve fritaket for gevinst ved salg av fritidsbolig, med overgangsregler for personer som i dag oppfyller vilkårene for skattefritak
• Kommisjonen ber departementet utrede hvordan dokumentavgiften (2,5 prosent av salgssummen, anslått proveny 15,5 mrd. kroner i 2026) kan justeres for å rette opp den skjevheten som gjør det avgiftsmessig gunstigere å rive og bygge nytt fremfor å rehabilitere

Skatt på arbeid, pensjon og trygd

• Trygdeavgiftssatsene på lønn/trygd og næringsinntekt reduseres med 0,5 prosentenheter
• Personfradraget økes med 10 000 kroner
• Flertallet foreslår å heve aldersgrensen for pensjonsskattefradraget til 67 år for å styrke insentivene til å stå lenger i arbeid

Merverdiavgift

• Antall reduserte satser reduseres fra to til én ved å øke lav sats fra 12 til 15 prosent, noe som anslås å øke inntektene fra merverdiavgiften med om lag 1,3 mrd. kroner
• Merverdiavgift på skadeforsikring anbefales innført. Å erstatte finansskatten for skadeforsikringsforetak med merverdiavgift på skadeforsikringer er anslått å øke provenyet med 2–3 mrd. kroner
• Merverdiavgift på kommersielle idrettstilbud foreslås utredet. Norge skiller seg ut fra andre land i Europa i rekkevidden av avgiftsunntakene for idrett, og innføring av merverdiavgift med alminnelig sats for kommersielle idrettstilbud anslås å gi et merproveny på 1,5 mrd. kroner
• Merverdiavgift på kommersielle kurs mv. foreslås utredet. Dette kan omfatte blant annet kjøreopplæring og fritidsrettede kurs i eksempelvis musikk, dans, ski, svømming og vinsmaking. Provenyvirkningene må utredes nærmere
• Nye merverdiavgiftsregler innen delingsøkonomien anbefales, i første omgang knyttet til korttidsutleie av fast eiendom via plattformer. Å legge avgiftsplikten på delingsplattformene kan gi et merproveny på 1 mrd. kroner ved 25 prosent sats og 600 mill. kroner ved redusert sats på 15 prosent

Andre endringer kommisjonen mener bør vurderes:

• Økning i beløpsgrensen for registrering i Merverdiavgiftsregisteret bør etter utvalgets syn vurderes på nytt. En økning til 150 000 kroner er tidligere anslått å redusere administrative kostnader for næringslivet med om lag 90 mill. kroner årlig, i tillegg til lavere kostnader for skattemyndighetene
• Endring av reglene for forhåndsregistrering for merverdiavgift foreslås å utredes, med sikte på at reglene i større grad sammenfaller med reglene i EU-land.

Bilavgifter

• Et flertall anbefaler å utrede en enkel kilometeravgift som kan erstatte veibruksavgiften på drivstoff, samt videreføre arbeidet med en posisjonsbasert veibruksavgift på sikt.

Redaksjonen i EY

Ansvarlig utgiver: Egil Jakobsen, Partner, International Tax and Transaction Services 

Medvirkende: Axel Naustdal Cooper og Alexander Olsen