Statsbudsjett 2027

Regjeringen Støre la i dag frem sitt forslag til statsbudsjett for 2027.

• Ingen endringer i reglene om innbetalt kapital fra 1. januar 2027 likevel
• Utvidelse av Safe Harbour-regler i suppleringsskatteloven
• Nye regler for å forhindre misbruk av SkatteFUNN-ordningen
• Utvidelse av reglene for aksjesparekonto

Selskapsbeskatning

Endringer i suppleringsskatteloven

Suppleringsskatteloven gjennomfører GloBE-modellreglene som er utformet av OECD/G20 Inclusive Framework on BEPS. Loven skal tolkes i samsvar med de tilhørende kommentarene, som fortløpende blir oppdatert i henhold ved administrative veiledninger. I tillegg til enkelte rettinger, er Finansdepartementets foreslåtte endringer hentet fra de to administrative veiledningene som har blitt publisert i 2026: Den administrative veiledning av 5. januar 2026 (den såkalte «side-by-side-pakken») og den administrative veiledningen fra 18. mai 2026 (mindre vesentlige detaljendringer).

Side-by-side-pakken er resultat av forhandlinger etter at USA i januar 2025 varslet at landet ikke anser regelverket for global minimumsskatt for å ha bindende virkning for USA. Den nye «sidestilt regelverk-Safe Harbour» innebærer at det ikke skal beregnes suppleringsskatt i henhold til skatteinkluderingsregelen (IIR) eller skattefordelingsregelen (UTPR) for enheter i konsern med øverste morselskap i kvalifiserte jurisdiksjoner (som per i dag kun er USA). Regelen forhindrer ikke bruken av nasjonal suppleringsskatt.

Side-by-side-pakken innfører også tre andre Safe Harbour-regler som ikke er tidsbegrenset:

1. Permanent forenklet effektiv skattesats Safe Harbour. Den nåværende Safe Harbour-regelen for land-for-land-rapportering er midlertidig, og en ny permanent regel foreslås fra 2027. Regelen åpner for en forenklet rapportering for konsern som har høyere effektiv skattesats enn 15 %, på nærmere vilkår. Regelen er vesentlig mer kompleks enn den den midlertidige regelen.
2. Substansbasert skatteinsentiv Safe Harbour, der verdien av visse kostnads- og produksjonsbaserte skatteinsentiver legges til skatten ved beregningen av effektiv skattesats. Tillegget er begrenset til et tak basert på lønnskostnader eller fysiske eiendeler i jurisdiksjonen. Regelen vil bare redusere suppleringsskatten så langt den kan tilskrives bruken av slike insentiver reduserer suppleringsskatten, og nullstiller den ikke nødvendigvis.
3. Øverste morselskap Safe Harbour, som skjermer konsernenheter i det øverste morselskapets jurisdiksjon mot skattefordelingsregelen (UTPR), dersom denne jurisdiksjonen har et regelverk som er godkjent av Inclusive Framework.

Safe Harbour-regelen for land-for-land-rapportering foreslås forlenget med ett år og gjelder etter dette for regnskapsår som begynner senest 31. desember 2027. I 2027 vil dermed regelen gjelde i tillegg til den foreslåtte forenklet effektiv skattesats Safe Harbour.

Den administrative veiledningen 18. juni 2026 innebærer at den midlertidige skattefordelingsregel Safe Harbour, som følge av en egen veiledning av 18. mai 2026, utvides til regnskapsår som avsluttes senest 3. januar 2027. Dette gjelder konsern med regnskapsår på 52 eller 53 uker.

Endringene foreslås å få virkning fra og med inntektsåret 2026, for regnskapsår som begynner etter 31. desember 2025.

Departementet varsler at det vil vurdere samspillet med NOKUS-reglene, kreditfradrag og fritaksmetoden.

Tiltak mot misbruk av SkatteFUNN-ordningen

I statsbudsjettet for 2027 foreslår regjeringen flere tiltak for å motvirke misbruk av SkatteFUNN-ordningen. Forslagene innebærer både materielle innstramminger og skjerpede dokumentasjonskrav, og er foreslått å gjelde fra inntektsåret 2027.

De viktigste endringene er:

• Garantifristen for søknader oppheves. Dagens ordning, hvor søknader innsendt før 1. september garanteres behandling innen utgangen av året, foreslås fjernet.
• SkatteFUNN-fradrag skal først kunne kreves fra tidspunktet prosjektet er godkjent av Forskningsrådet. Kostnader pådratt før godkjenning vil etter forslaget ikke lenger kvalifisere for støtte under regelverket.
• Fradragsrammen skal avkortes forholdsmessig i oppstarts- og avslutningsår. For prosjekter som ikke løper gjennom et helt kalenderår, reduseres den årlige fradragsrammen basert på hvor mange måneder prosjektet er aktivt.
• Det innføres en samlet fradragsramme på 25 millioner kroner per konsern. Dagens ramme gjelder per selskap, men foreslås fremover å gjelde samlet for konsernet.
• Fradragsretten begrenses for FoU-kostnader fra enkelte land utenfor EØS som Norge ikke har skatteavtale eller informasjonsutvekslingsavtale med.
• Informasjonsdelingen mellom Forskningsrådet og skattemyndighetene utvides for å styrke kontrollen av ordningen.

Regjeringen varsler samtidig flere forskriftsendringer, blant annet krav om opplysninger om prosjektpersonell i søknaden, krav om styregodkjent finansieringsplan og utvidet dokumentasjonsplikt for kostnader til nærstående parter. Det foreslås også å oppheve dagens avkortningsregel for inntekter fra prototyper og forsøksprosjekter.

Forslagene skal etter planen tre i kraft fra og med inntektsåret 2027, med overgangsregler for enkelte av endringene. Samtidig varsler Finansdepartementet en bredere gjennomgang av SkatteFUNN med sikte på å styrke ordningens evne til å stimulere til forskning og utvikling, herunder samarbeid mellom næringsliv og forskningsmiljøer.

Havbruk

Departementet fastholder forslaget om å avgrense fratrekksretten for produksjonsavgift på produksjon av fisk til kun å gjelde de samme tillatelsene som er grunnrenteskattepliktige. Dette gir bedre samsvar mellom hvilke tillatelser som er grunnrenteskattepliktige og hvilke som gir fradragsrett i grunnrenteskatten.

Avgift på oppdrettsfisk knyttet til andre tillatelser enn de ordinære matfisktillatelsene vil i stedet kunne fradras i alminnelig inntekt etter de alminnelige reglene.

Personbeskatning

Utvidelse av ordningen med aksjesparekonto

Dagens ordning med aksjesparekonto (ASK) lar privatpersoner investere i aksjefond og børsnoterte aksjer og egenkapitalbevis med utsatt beskatning. Investeringene kan realiseres på kontoen uten beskatning, og man kan motta utbytte uten beskatning. Eventuell avkastning/utbytte skattlegges først ved uttak fra aksjesparekontoen, når samlet uttak overstiger de samlede innskuddene på kontoen.

Ordningen er i dag begrenset til investeringer i aksjefond og børsnoterte aksjer og egenkapitalbevis i selskap hjemmehørende i EØS. Som aksjefond regnes verdipapirer med en høyere aksjeandel enn 80 %. Børsnotert i denne forbindelse inkluderer kun verdipapirer notert på et regulert marked, noe som blant annet utelukker aksjer notert på Euronext Growth.

Et forslag til lovendring ble lagt ut på høring 22. juni 2026, der departementet sammenlignet den norske ordningen med de tilsvarende svenske og danske ordningene. På bakgrunn av dette foreslår nå departementet at ordningen med aksjesparekonto utvides slik at også aksjer og egenkapitalbevis tatt opp til handel på en såkalt multilateral handelsfasilitet (MHF) kan eies gjennom aksjesparekonto, forutsatt at selskapene er hjemmehørende i EØS. En multilateral handelsfasilitet er en type handelsplass for aksjer og andre finansielle instrumenter med noe enklere regulering enn regulerte markeder som Oslo Børs, der blant annet Euronext Growth og Nasdaq sine «First North»-markedsplasser vil være omfattet.

Det er ikke foreslått overgangsregler som åpner opp for skattefri overføring av eksisterende investeringer til aksjesparekonto, slik tilfellet var ved innføringen av aksjesparekonto i 2017.

Departementet foreslår at endringene skal tre i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2027.

Når det gjelder investeringer i obligasjoner, rentefond og kombinasjonsfond, skal det utredes nærmere om det kan være aktuelt å åpne opp for slike investeringer på aksjesparekontoen. Et eventuelt forslag vil i så fall bli sendt på høring.

Skatt på lønn og arbeid

Regjeringen foreslår flere mindre justeringer i personbeskatningen, samtidig som en stortingsmelding om helhetlig skattereform varsles tidlig i 2027.

De mest sentrale endringene er redusert trygdeavgift og økt personfradrag. Trygdeavgiften på lønns- og trygdeinntekt reduseres med 0,2 prosentpoeng, fra 7,6 % til 7,4 %, mens personfradraget økes fra kr 114 540 til kr 120 180. Trinnskattesatsene videreføres, men innslagspunktene økes med 4 % i tråd med anslått lønnsvekst, noe som gir en redusert marginalskattesats for lønnsinntekter med 0,2 %.

Firmabilbeskatning

Fordelen ved privat bruk av arbeidsgivers bil fastsettes som hovedregel etter en sjablong. I 2026 beregnes fordelen som 30 % av bilens listepris som ny inntil kr 370 300, og 20 % av overskytende verdi. Beløpsgrensen justeres årlig med forventet prisvekst.

Regjeringen foreslår at fordelen fra inntektsåret 2027 beregnes som 20 % av bilens listepris som ny, tillagt en fast kostnadskomponent som varierer med motortype. Kostnadskomponenten foreslås satt til kr 16 200 for elbiler, kr 39 700 for bensinbiler, kr 28 100 for dieselbiler og kr 22 400 for ladbare hybridbiler. Formålet er at beskatningen i større grad skal gjenspeile kostnadsforskjellene mellom motortypene og gi en mer treffsikker verdsetting av den skattepliktige fordelen.

Bolig og fritidsbolig mottatt ved arv eller gave

Regjeringen foreslår at gevinst ved salg av bolig eller fritidsbolig mottatt ved arv eller gave skal være skattefri dersom eiendommen selges innen ett år etter arve- eller gavetidspunktet. Tilsvarende skal tap ikke være fradragsberettiget. Regelen gjelder bare dersom giver eller arvelater kunne ha solgt eiendommen skattefritt på gave- eller dødsfallstidspunktet.

Forslaget innebærer at det ikke lenger blir nødvendig å fastsette og kontrollere inngangsverdien ved salg innen ettårsfristen. Dette skal forenkle regelverket og redusere muligheten for urettmessige tapsfradrag basert på en for høyt fastsatt inngangsverdi. Endringen foreslås å gjelde fra inntektsåret 2027.

Arbeidsfradrag for unge

Maksimalt fradrag i forsøksordningen med arbeidsfradrag for unge foreslås økt fra kr 125 000 til kr 130 000. Innslagspunktet for nedtrapping økes fra kr 345 000 til kr 358 800. Begge beløpene justeres med anslått lønnsvekst på 4 %.

Formuesskatt

Bunnfradraget i formuesskatten foreslås økt fra kr 1 900 000 til kr 1 990 000 for enslige skatteytere. Innslagspunktet for den høyere formuesskattesatsen videreføres på kr 21,5 millioner.

Merverdiavgift, særavgifter og toll

Merverdiavgift

Redusert mva-fritak for elbiler

Regjeringen foreslår å redusere beløpsgrensen i merverdiavgiftsfritaket for elbiler fra kr 300 000 til kr 150 000 fra 1. januar 2027. Fritaket er varslet avviklet fra 2028. Videreføring i 2027 krever ESA-godkjenning. Det foreslås overgangsregler for leasingavtaler der bilen er levert før 1. januar 2027; tidligere overgangsordninger videreføres.

Utvidet fritak for transport av postsendinger

Fritaket for merverdiavgift på transport av postsendinger ut av merverdiavgiftsområdet foreslås utvidet fra 1. januar 2027 til å omfatte flere enkeltforsendelser, forutsatt at forsendelsen til angitt mottaker utenfor merverdiavgiftsområdet dokumenteres ved kjøp av transporttjenesten. Frimerker og frankering uten dokumentert mottaker forblir avgiftspliktige.

Utvidede frister for merverdiavgiftskompensasjon

Fristen for kommuner, fylkeskommuner og visse private og ideelle virksomheter til å kreve merverdiavgiftskompensasjon foreslås utvidet til tre år etter utløpet av skattleggingsperioden. Samme frist gjelder egenendring. Skattemyndighetene kan ta opp fastsettingen til endring til gunst innen fem år. Adgangen til å samle krav for et helt kalenderår i skattemeldingen for sjette periode oppheves. Endringene gjelder krav som tidfestes fra 1. januar 2027.

Mva ved donering av næringsmidler

Som oppfølging av Stortingets anmodning om tiltak mot matsvinn har departementet vurdert merverdiavgiftsreglene for donasjon av næringsmidler. Departementet viderefører gjeldende fritak uendret.

Særavgifter

Ny særavgiftslov trer i kraft

Den nye særavgiftsloven trer i kraft 1. januar 2027. Revisjonen er i hovedsak teknisk og innebærer at sentrale regler om avgiftsplikt samles i loven, uten materielle endringer av betydning.

Overføring av CO2-avgiften i petroleumsvirksomheten

Forvaltningsansvaret for CO2-avgiften i petroleumsvirksomheten overføres fra Energidepartementet og Sokkeldirektoratet til Finansdepartementet og Skatteetaten, og skattleggingsperioden blir kvartalsvis i stedet for halvårlig. Rapporterings- og betalingsfristen blir én måned og 18 dager etter kvartalets utløp.

Prisjusteringer og utvidet fritak for elektriske varebiler

Satsene for avgift på alkohol, tobakk og engangsavgift på motorvogner prisjusteres for 2027. Fritaket i trafikkforsikringsavgiften for lette elektriske varebiler utvides til å gjelde alle elektriske varebiler. Det foreslås ingen endringer i vrakpantavgiften.

Økte klimaavgifter og redusert veibruksavgift

Det generelle nivået på CO2-avgiften og avgiftene på HFK/PFK og SF6 foreslås økt med 13 % utover prisstigning, til kr 1 900 per tonn CO2-ekvivalenter. Veibruksavgiften på mineralolje, biodiesel og bensin reduseres med 50 øre per liter etter prisjustering, slik at samlet avgiftsbelastning på bensin og diesel til veitrafikk holdes reelt uendret.

CO2-avgift for kvotepliktig sjøfart

Den reduserte CO2-avgiftssatsen for innenriks kvotepliktig sjøfart foreslås økt med 18,8 % utover prisstigning. Satsen utvides til offshorefartøy som blir kvotepliktige fra 1. januar 2027.

Ny CO2-avgift på naturgass og LPG til kjemisk reduksjon mv.

Fra 1. januar 2027 foreslås innført CO2-avgift på naturgass og LPG til ikke-kvotepliktige virksomheter med kjemiske og metallurgiske prosesser, med en redusert sats på 25 % av det generelle avgiftsnivået.

Økt CO2-avgift for veksthusnæringen

Den reduserte CO2-avgiftssatsen for naturgass og LPG til veksthusnæringen foreslås økt fra 29,1 % til 71,6 % av den generelle avgiftssatsen i 2027, i tråd med det som ble varslet i budsjettet for 2026.

Toll

Redusert tollavgift på klær og tekstiler

Gjenværende tollavgift på klær og tekstiler foreslås redusert til én felles sats på 5 %. Forslaget skal redusere forskjellsbehandlingen mellom VOEC-registrerte utenlandske netthandlere og ordinære norske importører.

Avvikling av tollavgift på fiskeprodukter

Tollavgiften på sju varenumre for fisk og marine produkter som ikke er egnet som menneskeføde, foreslås satt til null.

Økt tollavgift på varer fra Russland og Belarus

Fra 1. juli 2026 er det innført forhøyet tollavgift på landbruksvarer og kunstgjødsel fra Russland og Belarus, som hovedregel en økning på 50 % av tollverdien i tillegg til ordinær toll.

Omtalesaker

Skattemessig innbetalt kapital

Parallelt med fremleggelsen av fjorårets statsbudsjett den 15. oktober 2025, ble det sendt ut et høringsforslag om en endring av reglene om tilbakebetaling av skattemessig innbetalt kapital. Det ble fremmet to likestilte forslag i høringsrunden, der begge innebar en innstramming i reglene for aksjonærer som hadde høyere innbetalt kapital enn kostpris på sine aksjer.

Høringsforslaget la opp til at reglene skulle få virkning fra og med 1. januar 2027, men det er i statsbudsjettet for 2027 lagt til grunn av virkningstidspunktet utsettes. En regelendring ligger fortsatt til vurdering i departementet, men det er foreløpig uvisst om og når reglene eventuelt trer i kraft, og eventuelt i hvilken form.

Departementet viser avslutningsvis til at skattemotiverte tilpasninger på området kan rammes av den skatterettslige omgåelsesregelen.

Dokumentavgift – riving og rehabilitering av eksisterende bygninger

Departementet har vurdert mulige endringer knyttet til dokumentavgift ved førstegangs overføring av nyoppført og/eller rehabilitert bygg.

Etter dagens regler beregnes det kun dokumentavgift på 2,5 % av tomteverdien ved førstegangs overføring av nyoppført bygg. For rehabiliterte bygg beregnes den av både tomt og bygning.

Departementet har vurdert å samkjøre beregningsgrunnlaget ved førstegangs overføring av både nyoppførte og rehabiliterte bygg. En slik samkjøring vil ifølge departementet kunne skape uheldige incentiver knyttet til omfanget av rehabiliteringen, samt potensielt forskyve byggherreansvaret og komplisere beregningen av avgiftsgrunnlaget. Det er derfor ikke foreslått noen endringer i regelverket.

Prisrådet for havbruk

Prisrådet i havbruk foreslås opprettholdt i 2027. Det foreslås å utrede alternativer med sikte på endring fra 2028.

Sirkulær økonomi - Avgifter til vurdering

Regjeringen følger opp ekspertgruppen for sirkulær økonomis forslag til nye miljøavgifter. Det arbeides videre med å utrede avgift på tekstiler og avgift på plastemballasje. Regjeringen går ikke videre med avgift på sand, grus og pukk, avgift på mineralgjødsel eller avgift på klimagassutslipp fra husdyr. Det foreslås ikke endringer i merverdiavgiftsreglene for brukte varer, reparasjoner eller utdeling av varer.

Satser

Redaksjonen i EY

Ansvarlig utgiver: Egil Jakobsen, Partner, International Tax and Transaction Services 

Redaktør: Tommy Haugseth, Director, International Tax and Transaction Services

Redaksjonen har for øvrig bestått av:

• Marius Brustuen, Senior Manager, International Tax and Transaction Services
• Axel Naustdal Cooper, Partner, Indirect Tax
• Jørgen Lluka-Martinsen, Senior Manager, People Advisory Services Tax

Redaksjonen vil også rette en stor takk til øvrige kollegaer som har bistått underveis.