Endringer i regnskapsstandarder - opplysningspraksis

I denne artikkelen redegjør vi for opplysningspraksis knyttet til endringer i regnskapsstandarder som trådte i kraft i 2024.

Oppsummert:

• De fleste selskapene har gitt opplysninger om lånebetingelser
• Få selskaper har gitt opplysninger om leverandørfinansiering

I 2024 var det tre endringer i IFRS^®-regnskapsstandarder som trådte i kraft, endringer i IAS 1 Presentasjon av finansregnskap, endringer i IAS 7 Oppstilling over kontantstrømmer og IFRS 7 Finansielle instrumenter – opplysninger, og endringer i IFRS 16 Leieavtaler. I årets praksisundersøkelse vurderte vi virkningene av de to første i rapporteringene til norske selskaper.¹

Lånebetingelser

Skillet mellom langsiktig og kortsiktig finansering påvirker i mange tilfeller markedets vurdering av risikoen forbundet med en investering. At avtalte lånebetingelser kan påvirke klassifisering av finansiering, er det bred enighet om, men gjeldende regnskapspraksis er likevel til dels uensartet.

Utgangspunktet i IAS 1 har vært at all gjeld skal klassifiseres som langsiktig, så lenge selskapet har en ubetinget rett til å utsette nedbetalingen av gjelden i minst tolv måneder etter balansedagen. Det har vært argumenter for at bestemmelsen innebar at ethvert lån med betingelser som skal måles mer enn én gang per år, er kortsiktig. Dette fordi et negativt utfall av en slik test, altså at den fremtidige testen viser at selskapet ikke oppfyller lånebetingelsene og långiver kan kreve tilbakebetaling av lånene uten nærmere utsettelse - helt eller delvis er utenfor selskapets kontroll.

International Accounting Standards Board (IASB) har blant annet derfor gjort endringer i IAS 1 for å klargjøre at det kun er lånebetingelser som et selskap må oppfylle på rapporteringsdatoen som påvirker klassifiseringen av gjelden som kortsiktig eller langsiktig. Betingelser som skal testes i fremtiden («fremtidige betingelser») skal ikke påvirke klassifiseringen. I den aktuelle bestemmelsen er begrepet «ubetinget rett» erstattet med «rett», for å underbygge denne forståelsen. Dersom et selskap for eksempel har et langsiktig lån med lånevilkår om at egenkapitalen skal være minst 20 % på balansedagen og 25 % seks måneder frem i tid, skal lånet klassifiseres som langsiktig så lenge egenkapitalandelen er 20 % eller mer på balansedagen. At selskapet på balansedagen ikke oppfyller betingelsen som skal måles seks måneder frem i tid (25 % egenkapitalandel) påvirker ikke klassifiseringen på balansedagen.

Endringene i IAS 1 innebærer også nye opplysningskrav om lånebetingelser. Selskaper skal opplyse om betingelsesinnhold, tidspunkt for måling og balanseført beløp på gjelden som betingelsene gjelder. I tillegg skal selskapet gi opplysninger dersom det på balansedagen vurderer at det å møte fremtidige betingelser vil bli «vanskelig», samt hvilke eventuelle tiltak selskapet har iverksatt, eller planlegger å iverksette, for å unngå brudd med fremtidige betingelser.

Praksisobservasjoner

Ni av ti selskaper hadde kortsiktige og/eller langsiktige lån i balansen i 2024-regnskapet, av disse har ni av ti opplyst at de har lånebetingelser knyttet til gjelden. Formålet med de nye opplysningskravene er at brukerne skal kunne forstå hvilke typer lånevilkår selskapet har for å kunne vurdere risikoen for at en forpliktelse som er klassifisert som langsiktig kan måtte tilbakebetales innen de neste tolv månedene. Kitron ASA opplyste i sitt årsregnskap for 2024 om lånebetingelser, herunder balanseført beløp, samt hvilke lånebetingelser selskapet må oppfylle ved slutten av hvert kvartal. I tillegg opplyste selskapet om at det oppfylte lånebetingelsene gjennom rapporteringsperioden og at det ikke var noen indikatorer på at selskapet ville ha vanskeligheter med å oppfylle lånebetingelsene ved hvert kvartal gjennom 2025. Kitron har også opplyst om hva de har beregnet forholdstallene i lånebetingelsene per 31. desember 2024 til å være, slik at brukeren selv har mulighet til å vurdere faktisk «buffer».

Praksiseksempel 1. Note 21 – Borrowings, Kitron ASA, 2024

Photocure ASA opplyste at det ikke hadde gjeld med lånebetingelser. Regnskapspraksis er uensartet når det gjelder å bekrefte ikke-aktuelle forhold, men i mange tilfeller gir denne typen opplysninger nyttig informasjon til brukerne.

Praksiseksempel 2. Note 17. Financial Risk, Photocure ASA, 2024

Bestemmelsen om tilleggsopplysninger når det å oppfylle fremtidige betingelser anses vanskelig vil kreve bruk av utstrakt skjønn. Ingen av selskapene i undersøkelsen har opplyst om omstendigheter som kan tyde på at de kan ha problemer med å overholde lånebetingelsene de neste 12 månedene.

Leverandørfinansiering

Skillet mellom arbeidskapitalfinansiering og annen finansiering er sentralt for brukerne av regnskapet. Med fremveksten av ulike ordninger for leverandørfinansiering har dette skillet blitt mer uklart, og tidligere regnskapspraksis ble ansett å ikke være tilstrekkelig opplysende.

Endringene i IAS 7 og IFRS 7 ble initiert som en konsekvens av en IFRS IC agendabeslutning i 2020. Denne omhandlet presentasjon av gjeld og tilhørende kontantstrømmer som oppstår fra leverandørfinansieringsavtaler og noteopplysninger om slike avtaler.

Den vanlige leverandørfinansieringen er en ordning med to parter som innebærer at kjøper inngår en avtale med leverandøren om utsatt betaling. Det er imidlertid ordninger med tre parter, ofte omtalt som «reverse factoring» eller «supply chain financing», som reiser en del tilleggsspørsmål. I en ordning med tre parter involveres en finansinstitusjon som helt eller delvis overtar selskapets oppgjørsforpliktelse overfor leverandøren. Det mest vanlige i slike ordninger er at finansinstitusjonen forplikter seg til å betale selskapets leverandørgjeld på tidspunktet avtalt med leverandøren, mens selskapets oppgjørstidspunkt overfor finansinstitusjonen har lengre løpetid. Formålet med denne typen avtaler er ofte å bedre selskapets likviditet gjennom lengre løpetid på leverandørgjelden.

Formålet med endringene i IAS 7 og IFRS 7 er å forbedre opplysningskravene og skal gjøre brukerne i stand til å forstå effektene av leverandørfinansieringsavtaler på selskapets forpliktelser, kontantstrømmer og eksponering til likviditetsrisiko. Endringene innebærer at følgende tilleggsopplysninger skal gis om ordninger med tre parter:

• Vilkår og betingelser
• Inngående og utgående balanse – leverandørgjeld i ordninger med tre parter med angivelse av hvilken linje gjelden inngår i, hvor stor del av denne som allerede er betalt av finansinstitusjonen, og oppgjørsintervall for leverandørgjeld som inngår i disse ordningene sammenlignet med oppgjørsintervall for leverandørgjeld som ikke inngår i disse ordningene
• Ikke-kontantstrømgenererte endringer i balanseført beløp

Praksisobservasjoner

Kun ett av ti selskaper i undersøkelsen opplyste om leverandørfinansiering. Det kan være flere grunner til det:

• at slike ordninger ikke er utbredt i Norge,
• at effekten av ordningene ikke er vurdert å være vesentlig, og derfor at informasjon om dem heller ikke er vesentlig,
• at forståelsen av hva som faller inn under standardens avgrensning av leverandørfinansieringsbegrepet er mangelfull, eller
• at selskaper ikke har systemer for å innhente den aktuelle informasjonen.

Crayon Group Holding ASA opplyste i årsregnskapet for 2024 om leverandørfinansieringsordninger. Selskapet har beskrevet at vilkårene i avtalen var like som øvrig leverandørgjeld til denne leverandøren, bortsett fra at Crayon fikk utsatt betalingen fra 60 dager etter fakturadato til 90-150 dager. I tillegg var et vilkår at gjelden i avtalen ikke kunne motregnes mot kreditnotaer fra leverandøren:

Praksiseksempel 3a. Note 16 Interest-bearing debt and derivatives, Crayon Group Holding ASA, 2024

Videre har selskapet oppgitt inngående og utgående balanse på gjelden i leverandørfinansieringsavtalene. Det fremgår også av tabellen i noten at all gjelden i disse avtalene per årsslutt allerede var betalt til leverandøren:

Praksiseksempel 3b. Note 16 Interest-bearing debt and derivatives, Crayon Group Holding ASA, 2024

Et annet selskap som også opplyste om sin leverandørfinansieringsavtale i regnskapet for 2024 var Salmar ASA. Av noteopplysningene fremgår det at transaksjonene i leverandørfinansieringsavtalen ble klassifisert som leverandørgjeld. Selskapet har oppgitt inngående og utgående balanse på gjelden i avtalen og hvor stor andel av gjelden som per årsslutt var betalt til leverandøren. Oppgjørsintervallet på gjelden i leverandørfinansieringsavtalen fremgår også av noten, så vel som gjennomsnittlig oppgjørsintervall på leverandørgjeld som ikke var en del av leverandørfinansieringsavtalen:

Praksiseksempel 4. Note 3.11 Interest-bearing liabilities, Salmar ASA, 2024

¹ Noe av omtalen i denne artikkelen er hentet fra artikkelen «Gjeldsopplysninger – nye opplysningskrav i 2024», S.S. Kvifte, Revisjon og Regnskap nr1/2024.