EY refererer til den globale organisasjonen, og kan henvise til en eller flere av medlemsfirmaene til Ernst & Young Global Limited, som hver enkelt er en separat juridisk enhet. Ernst & Young Global Limited, et britisk selskap begrenset av garanti, leverer ikke tjenester til kunder.
Nylige søk
Det har kommet viktige oppdateringer for den globale minimumsskatten, pilar 2, og vi har laget et forenklet sammendrag nedenfor.
Oppsummert:
- Amerikanske konsern fritas fra de globale beskatningsreglene (IIR og UTPR). Andre land, som Norge, har også mulighet til å søke slik status
- Ny permanent safe harbour-regel kan brukes av konsern med rederibeskattet inntekt, fritatte aksjegevinster eller ikke-balanseført utsatt skatt
- Norske konsern bør undersøke om de kan dra nytte av en ny regel for gunstigere behandling av enkelte skatteinsentiver
Bakgrunn
USA og G7-landene ble i sommer enige om at amerikanske konsern skulle unntas skattlegging gjennom GloBE-reglene IIR og UTPR gjennom en sidestilt ordning «side-by-side» (SbS) -system, og at den amerikanske administrasjonen dermed ville trekke tilbake lovforslaget om økt skattlegging av personer og selskaper hjemmehørende i land som har innført slike regler (Section 899). Den 5. januar 2026, publiserte OECD/Inclusive Framework en administrativ veiledning hvor SbS-systemet beskrives, i tillegg til andre endringer som er ment å forenkle etterlevelsen av pilar 2.
Kvalifisert side-by-side-system
Konsern som har sitt øverste morselskap i en jurisdiksjon med et kvalifisert SbS-regime, kan ikke ilegges suppleringsskatt etter IIR eller UTPR på noen av sine konsernenheter. Det vil fortsatt være mulig å skattlegge enheter i slike konsern med nasjonal suppleringsskatt (QDMTT), og den nye veiledningen fra OECD/Inclusive Framework fremhever QDMTT-enes sentrale rolle i
pilar 2.
Veiledningen om SbS-systemet angir generelle kriterier som en jurisdiksjon må oppfylle for å ha et «Qualified SbS Regime». Så langt er det kun USA som anses for å kvalifisere.
SbS-systemet innføres med virkning for regnskapsåret 2026. Dermed vil IIR fortsatt kunne benyttes på konsernenheter i amerikanske konsern, for 2024 og 2025.
Finansdepartementet vil få anledning til å søke om at Norge får status som et kvalifisert SbS-regime, tilsvarende USA. Hvis Norge tildeles slik status kan det i praksis resultere i at norske konsern ikke kan skattlegges med IIR eller UTPR i Norge eller andre land. Dette vil gi en betydelig forenkling av regelverket for norske konsern, men det er viktig å merke seg at QDMTT-er fortsatt vil gjelde.
Det blir interessant å se om Finansdepartementet velger å benytte anledningen til å levere en anmodning om slik vurdering. Vi har mottatt ulike tilbakemeldinger fra næringslivet – noen forventer ikke at Norge vil levere slik søknad da det er lagt for mye arbeid og prestisje i IIR, men omvendt virker det som en urimelig forskjellsbehandling hvis USA som det eneste land skal kunne opprettholde slik status. Dertil kommer at forholdet mellom NOKUS og IIR er problematisk.
Hvis Norge skal anses for å ha et kvalifisert SBS-regime, stilles det vilkår til Norges beskatning av både virksomhet i Norge, og norsk skattlegging av utenlandske selskaper. Sentrale vurderinger kan dermed bli om Norges rederiskatteordning er for gunstig i forhold til pilar 2-reglenes shipping-unntak, og om de norske NOKUS-reglene gir tilstrekkelig skattlegging av norsk-kontrollerte utenlandske selskap. Det stilles også som vilkår at de norske reglene må gi kredit for QDMTT ilagt i andre land. Dette har allerede blitt bekreftet, slik vi leser forarbeidene.
De enkelte lands egne QDMTT-er vil i utgangspunktet fortsette å gjelde. Det blir dog interessant å følge med på hvor mange land som velger å videreføre disse reglene, ettersom QDMTT kan avvikles nasjonalt uten godkjenning fra Inclusive Framework.
Permanent Simplified ETR Safe Harbour-regel
Mange norske konsern har havnet i brudd med safe harbour regelen fordi man har fått redusert den teknisk beregnede skattesats for det norske konsern som følge av eksempelvis (i) rederiskatteordningen (ii) ikke balanseførte skatteposisjoner eller (iii) kapitalgevinster på aksjer. Den nye permanente safe harbour regel (Simplified ETR Safe Harbour, «SESH») adresserer nettopp disse punktene og kan medføre en forenkling av flere norske konserns rapporteringsbyrde.
Den gjeldende Simplified ETR-regelen i Transitional CbCR Safe Harbour (TCSH), er en praktisk viktig forenkling for mange konsern. I denne regelen blir den effektive skattesatsen beregnet basert på regnskapsmessig skattekostnad og regnskapsmessig resultat (med de få justeringer som følger av CbCR-reglene). Vår erfaring er at konsern med f.eks. rederibeskattet inntekt, ikke-balanseført utsatt skatt eller kapitalgevinster, i praksis ofte «stryker» på denne testen. Den nye safe harbour-regelen tar utgangspunkt i regnskapsmessig resultat uten hensyn til CbCR-rapporteringen, og tillater en rekke justeringer, blant annet for de ovennevnte punktene. Dermed vil den i praksis medføre at flere norske konsern slipper å foreta fulle kalkuleringer på den norske delen av konsernet. Praktisering av regelen nærmer seg dog de fulle GloBE-reglene i kompleksitet.
I utgangspunktet vil ikke denne regelen kunne gjelde før regnskapsåret 2027, men jurisdiksjoner kan under visse vilkår innføre den med virkning fra 2026. Dermed vil regelen kunne gjelde parallelt med TCSH, i opptil 2 år.
Ny Safe Harbour-regel for substansbaserte skatteinsentiver
Pilar 2-reglene gir statene mulighet til å gi skatteinsentiver, uten at det skal resultere i suppleringsskatt. Etter de gjeldende reglene, vil skattefradrag som SkatteFUNN (som er en Qualified Refundable Tax Credit, QRTC), ikke redusere skattekostnaden i ETR-beregningen, men vil i stedet øke justert resultat i brøkens nevner, slik at ETR-effekten blir vesentlig mindre. Den nye Safe Harbour-regelen for substansbaserte skatteinsentiver utvider vernet av skatteinsentiver, forutsatt at disse knytter seg til fysisk aktivitet. I motsetning til QRTC-regelen, stilles det ikke krav om at statene må utbetale kontantverdien til skattepliktige med underskudd. Dermed kan stater f.eks. innføre inntektsfradrag med høyere skatteverdi enn regnskapsverdi («superfradrag»). Så lenge fradragene tilfredsstiller substanskravet, vil skattebesparelsen opp til et tak på 5,5 %, ikke føre til redusert effektiv skattesats.
Videreføring av TCSH
De fleste norske konsern kvalifiserer i praksis for den gjeldende Transitional CbCR Safe Harbour (TCSH) i Norge og andre normalskatteland. Det har dermed stor praktisk betydning at disse nå forlenges med ett år, til og med 2027.
Det vil være overlapp mellom TCSH og SESH, og i enkelte tilfeller kan SESH også gjelde for 2026. For konsern som omfattes, innebærer dette at man må vurdere om TCSH, SESH eller de fullstendige GloBE-reglene skal anvendes for 2026 og 2027.
Innføring i norsk rett
Merk at de omtalte endringene i pilar 2 ikke gjelder automatisk, men må gjennomføres i norsk rett. Basert på tidligere uttalelser fra Finansdepartementet forventer vi at dette vil skje.
Forfattere:
- Anthon Søegaard, anthon.soegaard@no.ey.com, Partner, +47 903 66 476
- Jonas Granli, jonas.granli@no.ey.com, Senior Manager, +47 990 13 131
- Gunvor S Aakvik, gunvor.aakvik@no.ey.com, Partner, +47 909 45 595
- Carl Fredrik Henriksen, carl.fredrik.henriksen@no.ey.com, Partner, +47 932 31 665
Sammendrag
Inclusive Framework publiserte 5. januar en oppdatering for hvordan pilar 2-regelverket skal fungere de neste årene. Det mest omtalte spørsmålet er forholdet mellom USA og pilar 2 (Side-by-Side system). Oppdateringen gir også andre safe harbour-regler som er ment å gjøre etterlevelsen enklere og effekten mer treffsikker.