Nedskrivninger i regnskapet 2023

49 % av selskapene med nedskrivninger i 2022-regnskapene inngår i energi- og industrisektorene.

Avslutning av aktiviteter i Russland og fallende olje- og gasspriser er blant de omtalte årsaker til nedskrivning i energisektoren, mens på tvers av ulike sektorer er makroøkonomiske effekter, herunder høyere renter og avkastningskrav, den mest hyppige forklaringen på regnskapsmessig verdifall.

Gjennomsnittlig nedskrivning i 2022-regnkapene var 2,2% av totalkapitalen, mot 0, 9% i 2021-regnskapene, 11% i 2020-regnskapene og 7% i 2019-regnskapene. I 2022 var det kun tre selskap som hadde nedskrivninger som utgjorde mer enn 10% av totalkapitalen. Tilsvarende tall for 2020 var 20 selskaper.

Ovenstående innebærer at de de to siste årene (2022 og 2021) har vært langt flere nedskrivninger enn i tidligere år (2020 og 2019), men nedskrivningene de to siste årene tilsynelatende har vært langt mindre enn de to foregående årene.  De tilsynelatende forholdsmessig større nedskrivningene i 2019- og 2020-regnskapene kan muligens delvis forklares ved utvalgene (kun OSEBX i praksisundersøkelsene for 2021 og 2022, mens i 2019 og 2020 inngikk alle selskapene på Oslo Børs i undersøkelsene).

Det følger av IAS 36 Verdifall at goodwill og immaterielle eiendeler med ubestemt levetid skal testes for verdifall minst én gang i året, mens andre eiendeler kun ved indikasjon på verdifall. Videre stiller IAS 36 krav til spesifikke opplysninger om bl.a. vesentlige forutsetninger som er benyttet i nedskrivningstesten for goodwill og immaterielle eiendeler med ubestemt levetid, mens det for andre eiendeler gis kun en oppfordring om tilsvarende informasjon. Det er derfor interessant å dele inn de observerte nedskrivningene i forhold til type eiendeler. I tabellen under har også tatt med historiske tall fra undersøkelsene i 2020 og 2019.

At bruksretteiendeler blir nedskrevet i mye mindre grad enn driftsmidler kan umiddelbart virke overraskende, ettersom noe av formålet med introduksjonen av IFRS 16 var å utjevne forskjellene mellom eide og leide eiendeler i større grad enn tidligere. Samtidig er mange bruksretteiendeler eiendeler som ikke genererer uavhengige inngående kontantstrømmer, men som inngår i en større kontantgenererende enhet. Det betyr at de testes som en del av denne større enheten. Et typisk eksempel er bruksretteiendelen som et selskap balansefører ved leie av kontorlokaler. Kontorlokaler som brukes i administrasjonen av egen virksomhet genererer normalt ikke uavhengige inngående kontantstrømmer, og må derfor ofte testes som del av en større enhet.

For goodwill og andre immaterielle eiendeler med ubestemt utnyttbar levetid krever IAS 36 informasjon om vekstraten i fremtidige kontantstrømmer etter budsjettperioden, samt diskonteringsrenten. I tillegg skal det opplyses om andre nøkkelforutsetninger brukt i beregningen.

Av de selskapene som har goodwill og andre immaterielle eiendeler med ubestemt utnyttbar levetid så har 89 % opplyst om diskonteringsrenten, mens mellom 70% og 80 % har opplyst om vekstrate, budsjettperiode og andre nøkkelforutsetninger. Det er med andre ord en del selskaper som har vurdert at diskonteringsrente er en vesentlig forutsetning, men at f.eks. vekstrate, budsjettperiode eller andre forutsetninger ikke er vesentlige eller relevante.

Bruk av scenarioanalyser

Usikkerhet og volatilitet i nedskrivningsvurderinger kan overordnet sett tas inn på to måter – enten gjennom en justering av risikopremien i diskonteringsrenten eller gjennom justeringer av de fremtidige kontantstrømmene.

Et praktisk spørsmål er hvordan selskapene skal ta hensyn til og innarbeide klimarelatert risiko i sine vurderinger og estimater for varige eiendeler. Selskapene skal gjennomføre en test av verdifall ved å estimere gjenvinnbart beløp, enten som virkelig verdi fratrukket salgskostnader eller bruksverdi. Ofte benytter selskapene en metode som involverer estimering av fremtidige kontantstrømmer som neddiskonteres til dagens verdi. IAS 36 angir to metoder for å estimere kontantstrømmen; den tradisjonelle metoden som består av én enkelt mest sannsynlig kontantstrøm (usikkerheten reflekteres i diskonteringssatsen) og forventet kontantstrøm som består av alle forventninger om mulige kontantstrømmer som er sannsynlighetsvektet (usikkerheten reflekteres i kontantstrømmene). Forventet kontantstrøm er det som ofte omtales som «scenarioanalyse».

Innarbeidelse av klimarelatert risiko innebærer bruk av skjønn og forutsetninger som det knyttes stor usikkerhet til. I en slik situasjon med flere alternativer og gjensidig avhengige forutsetninger så kan bruk av scenarioanalyse med tilhørende noteopplysninger og sensitiviteter gi brukerne et godt bilde på hvordan selskapet har fastsatt forutsetninger og reflektert klimarisiko.

37 % av selskapene som hadde nedskrivninger i 2022 har indikert at de har anvendt scenarioanalyser. Til sammenligning var tilsvarende tall i 2021 på 18 %. Energisektoren, og da spesielt selskapene som driver med utvinning av olje- og gass, er de som bruker scenarioanalyser mest.

Oljeselskapene opplyser i stor grad om sensitiviteter for nedskrivning ved bruk av de forskjellige klimascenarioene til det internasjonale energibyrået som publisert i WEO 2022 (World Energy Outlook) av IEA (International Energy Agency) og tilhørende prissett for råvarepriser og karbonpriser.

Vår Energi ASA har oppgitt at de benytter scenarioene fra IEA og har angitt endring i nedskrivning per kontantgenererende enhet i de forskjellige scenarioene samt tilhørende forutsetninger for olje- og gassprisene.

Et annet eksempel er Scatec ASA (figur 6) som har brukt vekting av tre scenarioer i sin nedskrivningsvurdering og spesifiserer forventet kontantstrømmer i de forskjellige scenarioene.