ESG – Hva er det og hvordan er det et konkurransefortrinn i fremtiden?

Når en virksomhet evalueres fra et bærekraftsperspektiv, kombineres disse tre dimensjonene. Denne tilnærmingen gir et mer omfattende perspektiv enn kun den finansielle risikovurderingen for en virksomhet. I denne prosessen er det avgjørende å kartlegge og vurdere hele verdikjeden grundig for å forstå de ulike påvirkningene, risikoene og mulighetene som eksisterer innen miljømessige, sosiale og forretningsmessige styringsforhold i virksomheten.

Rammeverk og verktøy for selskapers ESG-arbeid

Det har blitt etablert flere verktøy og rammeverk for å sikre mer transparente og sammenlignbare analyser av bedrifters bærekraftspraksis. FN har introdusert Principles for Responsible Investment (PRI), et rammeverk som implementeres av virksomheter globalt. Dette rammeverket omfatter ESG-kriterier, som bedrifter frivillig kan rapportere på. I tillegg har det blitt introdusert flere drivere som krever økt fokus på ESG. EUs grønne giv er et av de mest omfattende, og handlingsplanen for bærekraftig finans inkluderer blant annet EUs taksonomi og regler for offentliggjøring.

EU-taksonomien er et klassifiseringssystem delt inn i seks miljømål som brukes til å definere om de økonomiske aktivitetene til et selskap kan kalles bærekraftige. Taksonomien inneholder detaljerte screeningkriterier for hver bransje for å kunne klassifisere hvilke aktiviteter som anses som «grønne» i Europa.

Bedrifter må gi investorer tilstrekkelig informasjon for at det skal være mulig å finansiere den grønne omstillingen. Et eksempel er EUs nye bærekraftsdirektiv (CSRD – Corporate Sustainability Reporting Directive), som bringer med seg de europeiske standardene for bærekraftsrapportering som blir lovpålagt i Europa (ESRS – European Sustainability Reporting Standards). De første norske selskapene pålegges å rapportere i henhold til disse standardene fra regnskapsåret 2024. Rapporteringen krever bekreftelse på at gjennomføringen er riktig, og dermed beveger ESG-rapportering seg fra å være frivillig og uregulert, til å bli underlagt klare og konkrete krav.

I Norge vil bedrifter også merke at det kommer økte krav til ansvarlig styring og drift gjennom Åpenhetsloven og en forsterket likestillingslov.

Hvordan er det et konkurransefortrinn i fremtiden?

Å integrere bærekraft i forretningsstrategien kan gi bedre konkurransekraft på flere områder. Selskapets lånebetingelser kan bedres og flere investorer anser gode ESG-strategier som attraktivt. Ifølge EYs undersøkelser ønsker 78% av investorer at ESG inkorporeres i selskapets drift, selv om profitten reduseres på kort sikt. Samtidig vil et godt omdømme hjelpe bedriften med å differensiere seg i markedet.

Arbeidssøkere har vist seg å foretrekke å jobbe i selskaper som tar ESG på alvor, samtidig som flere ønsker å bli værende i slike selskaper. Videre stiller både kunder og bransjenettverk strengere krav til en god ESG-profil, og muligheten for gode avtaler og relasjoner vil øke, som EYs Sustainable Value Study underbygger. En bærekraftig forretningsstrategi bidrar med å skape tillit i markedet.

I tillegg hjelper det å ligge i forkant av nye ESG-krav i et marked med stadig nye lovendringer og rapporteringsplikter som må overholdes. Ved å ta en helhetlig tilnærming til måling og rapportering av verdiskapning, som inkluderer å avdekke fremtidige påvirkninger, risiko og muligheter, kan en oppnå bedre beslutninger og økonomiske resultater i selskapet.