Praksisundersøkelsen 2020
EYs praksisundersøkelse er en årlig undersøkelse av regnskapspraksis blant selskaper notert på Oslo Børs. Undersøkelsen retter søkelyset mot trender og praksis på utvalgte områder. Formålet er å bidra til en bedre forståelse av aktuelle regnskapsmessige problemstillinger.
Last ned
Lyst til å vite mer? Last ned for å få tilgang til Praksisundersøkelsen 2020.
Praksisundersøkelsen 2020
Covid-19-pandemien og myndigheters smitteverntiltak har naturligvis satt dype spor i verdensøkonomien, og har innvirkning på selskapene notert på Oslo Børs. Vi har gjennomgått delårsregnskap for første kvartal 2020 for å identifisere pandemiens implikasjoner for den finansielle rapporteringen.
IFRS har vært gjennom omfattende endringer på områder som har berørt de aller fleste foretak. Regnskapsårene 2018 og 2019 har vært preget av introduksjonen av tre nye standarder – IFRS 15 Driftsinntekter fra kontrakter med kunder og IFRS 9 Finansielle instrumenter, som begge trådte i kraft i 1. januar 2018, og IFRS 16 Leieavtaler, som trådte i kraft 1. januar 2019. I Praksisundersøkelsen 2019 så vi på flere sider ved selskapenes implementering av IFRS 16 basert på delårsregnskapet for første kvartal 2019 og årsregnskapet for 2018. I årets praksisundersøkelse har vi undersøkt andre sider ved selskapenes bruk av IFRS 16 med utgangspunkt i årsregnskapene for 2019. Dette omfatter presentasjon i balansen, noteopplysninger og innarbeidelsen av leieforpliktelsen i alternative resultatmål (APM-er).
Et av områdene i IFRS 15 som har fått mye oppmerksomhet, er retningslinjene for hvordan man skal måle fremdriften i oppfyllelsen av selskapets leveringsforpliktelser til kunder som oppfylles over tid. Vi har sett nærmere på hvordan fremdriftsmålene har blitt anvendt i praksis.
I tiden som kommer vil standardsettere fokusere på presentasjon og opplysninger i regnskapene. I desember publiserte IASB et høringsutkast som vil påvirke alle selskaper som anvender IFRS. Høringsutkastet, General Presentation and Disclosures, omhandler blant annet regnskapsoppstillingene og generelle noteopplysninger, og er ment å erstatte IAS 1 Presentasjon av finansregnskap. På enkelte områder er høringsutkastet betydelig mer restriktivt enn IAS 1. Vi har derfor kartlagt dagens praksis på utvalgte områder som omfattes av forslagene i høringsutkastet.
Årets praksisundersøkelse oppsummerer også enkelte observasjoner om omfanget av årsrapporten og regnskapene, valg av regnskapsspråk og omtale av klima og miljø i regnskapene.
-
Leieavtaler i balansen
Omtrent halvparten av selskapene viste bruksretteiendeler og leieforpliktelser på egne linjer i balansen.
Presenteres bruksretteiendeler separat i balansen? Presenteres leieforpliktelsen separat i balansen? Ja
52 % 55 % Nei 48 % 45 % Tabell: Presentasjon av bruksretteiendeler og leieforpliktelser i balansen
Det var store individuelle og bransjemessige forskjeller i diskonteringsrentene selskapene benyttet.
Laveste Gjennomsnitt Høyeste Diskonteringsrente
2 % 4,72 % 13,1 % Tabell: Oppsummering av diskonteringsrenter
Figur: Gjennomsnittlig diskonteringsrente per sektor på Oslo Børs
Et mindretall av selskapene som benyttet netto rentebærende gjeld som APM oppga å ha inkludert leieforpliktelsen i beregningen av dette.
Figur: Bruker selskapene netto rentebærende gjeld, og er leieforpliktelsen inkludert?
-
Regnskapsstruktur og innhold
- Årsrapportene har vokst med nesten 20 % fra 2013 til 2019, mens konsern- og selskapsregnskapene har vokst med henholdsvis i overkant og i underkant av 10 % i samme periode.
- Nesten ingen selskaper omtaler klima og miljø i konsernregnskapet.
GRS er fortsatt mest utbredt i selskapsregnskapene, men nesten like mange benyttet i 2019 IFRS.
Figur: Valg av regnskapsspråk i selskapsregnskapet
Gjennomsnittlig antall dager mellom balansedato og signering av regnskapet økte med 5 % fra 2013 til 2019, men langt flere selskaper brøt med den ordinære fristen for regnskapsavleggelse (30. april) i 2019 enn i 2013.
Figur: Antall dager mellom balansedato og signering av regnskapet
