Praksisundersøkelsen 2020

EYs praksisundersøkelse er en årlig undersøkelse av regnskapspraksis blant selskaper notert på Oslo Børs. Undersøkelsen retter søkelyset mot trender og praksis på utvalgte områder. Formålet er å bidra til en bedre forståelse av aktuelle regnskapsmessige problemstillinger.

Last ned

Lyst til å vite mer? Last ned for å få tilgang til Praksisundersøkelsen 2020. 

 

Last ned

500252570

Praksisundersøkelsen 2020

Covid-19-pandemien og myndigheters smitteverntiltak har naturligvis satt dype spor i verdensøkonomien, og har innvirkning på selskapene notert på Oslo Børs. Vi har gjennomgått delårsregnskap for første kvartal 2020 for å identifisere pandemiens implikasjoner for den finansielle rapporteringen. 

IFRS har vært gjennom omfattende endringer på områder som har berørt de aller fleste foretak. Regnskapsårene 2018 og 2019 har vært preget av introduksjonen av tre nye standarder – IFRS 15 Driftsinntekter fra kontrakter med kunder og IFRS 9 Finansielle instrumenter, som begge trådte i kraft i 1. januar 2018, og IFRS 16 Leieavtaler, som trådte i kraft 1. januar 2019. I Praksisundersøkelsen 2019 så vi på flere sider ved selskapenes implementering av IFRS 16 basert på delårsregnskapet for første kvartal 2019 og årsregnskapet for 2018. I årets praksisundersøkelse har vi undersøkt andre sider ved selskapenes bruk av IFRS 16 med utgangspunkt i årsregnskapene for 2019. Dette omfatter presentasjon i balansen, noteopplysninger og innarbeidelsen av leieforpliktelsen i alternative resultatmål (APM-er).

Et av områdene i IFRS 15 som har fått mye oppmerksomhet, er retningslinjene for hvordan man skal måle fremdriften i oppfyllelsen av selskapets leveringsforpliktelser til kunder som oppfylles over tid. Vi har sett nærmere på hvordan fremdriftsmålene har blitt anvendt i praksis.

I tiden som kommer vil standardsettere fokusere på presentasjon og opplysninger i regnskapene. I desember publiserte IASB et høringsutkast som vil påvirke alle selskaper som anvender IFRS. Høringsutkastet, General Presentation and Disclosures, omhandler blant annet regnskapsoppstillingene og generelle noteopplysninger, og er ment å erstatte IAS 1 Presentasjon av finansregnskap. På enkelte områder er høringsutkastet betydelig mer restriktivt enn IAS 1. Vi har derfor kartlagt dagens praksis på utvalgte områder som omfattes av forslagene i høringsutkastet.

Årets praksisundersøkelse oppsummerer også enkelte observasjoner om omfanget av årsrapporten og regnskapene, valg av regnskapsspråk og omtale av klima og miljø i regnskapene.

  • Covid-19 i delårsregnskapene

    Med unntak av ett, omtalte alle selskaper Covid-19 i delårsrapportene for første kvartal 2020. Samtlige av disse omtalte Covid-19 i delårsberetningen, mens drøyt halvparten omtalte Covid-19 i delårsregnskapene.

      Ja Nei

    Omtalt i delårsberetningen?

    100 % 0 %
    Skilt ut effekter i regnskapsoppstillingene? 0 % 100 %

    Omtalt i noter til delårsregnskapet?

    54 % 46 %

    Tabell: Oppsummering av hvor selskapene omtalte Covid-19

    Blant selskapene opplyste nesten halvparten at Covid-19 ikke hadde vesentlig effekt, mens nesten alle av de øvrige selskapene oppga en negativ effekt. Ingen av selskapene justerte eller introduserte nye alternative resultatmål (APM-er) som en direkte konsekvens av Covid-19, og kun 10 % kvantifiserte effekten av Covid-19 på et APM.

      Ja Nei
    Har selskapet presentert Covid-19-justerte APM-er? 0 % 100 %
    Har selskapet kvantifisert virkningen av Covid-19 på eksisterende APM-er? 10 % 90 %

    Tabell: Presentasjon av Covid-19-effekter i APM-er

  • Leieavtaler i balansen

    Omtrent halvparten av selskapene viste bruksretteiendeler og leieforpliktelser på egne linjer i balansen.

      Presenteres bruksretteiendeler separat i balansen? Presenteres leieforpliktelsen separat i balansen?

    Ja

    52 % 55 %
    Nei 48 % 45 %

    Tabell: Presentasjon av bruksretteiendeler og leieforpliktelser i balansen

    Det var store individuelle og bransjemessige forskjeller i diskonteringsrentene selskapene benyttet.

      Laveste Gjennomsnitt Høyeste

    Diskonteringsrente

    2 % 4,72 % 13,1 %

    Tabell: Oppsummering av diskonteringsrenter

    Figur: Gjennomsnittlig diskonteringsrente per sektor på Oslo Børs

    Et mindretall av selskapene som benyttet netto rentebærende gjeld som APM oppga å ha inkludert leieforpliktelsen i beregningen av dette.

    Figur: Bruker selskapene netto rentebærende gjeld, og er leieforpliktelsen inkludert?

  • Inntektsføring over tid

    I underkant av halvpartene av selskapene opplyste om at én eller flere inntektsstrømmer ble inntektsført over tid. Det var stor variasjon i selskapenes valg mellom inn- og utdatametoder for måling av fremdrift, og anvendte fremdriftsmål var i stor grad bransjeavhengige.

    Valg av metode for fremdriftsmåling

    Fremdriftsmål Antall selskaper Andel
    Inndata 23 27 %
    Utdata 40 48 %
    Begge 10 12 %
    Ikke oppgitt 11 13 %

    Tabell: Valg av metode for fremdriftsmåling

  • Regnskapsoppstillinger og noter

    • Nesten 9 av 10 selskaper brukte driftsresultat som delsum i regnskapsoppstillingene
    • Omtrent en tredjedel av selskapene med egenkapitalmetodeinvesteringer presenterte resultatandeler fra disse som finansposter, mens resten inkluderte dem i driftsresultatet

    IASBs høringsutkast General Presentation and Disclosure foreslår blant annet nye regler for klassifisering av renter og utbytte i kontantstrømoppstillingen. Dersom forslagene blir vedtatt i sin nåværende form vil de på enkelte områder medføre store endringer.

    Post
    Dagens regler – IAS 1 Foreslåtte regler Dagens praksis
    Betalte renter Drift eller finansiering Finansiering

    49 % drift

    51 % finansiering

    Mottatt utbytte Drift eller investering Investering

    36 % drift

    62 % investering

    2 % finansiering

    Betalt utbytte Drift eller finansiering Finansiering

    2 % drift

    98 % finansiering 

    Tabell: Presentasjon av renter og utbytte i kontantstrømoppstillingen

  • Regnskapsstruktur og innhold

    • Årsrapportene har vokst med nesten 20 % fra 2013 til 2019, mens konsern- og selskapsregnskapene har vokst med henholdsvis i overkant og i underkant av 10 % i samme periode.
    • Nesten ingen selskaper omtaler klima og miljø i konsernregnskapet.

    GRS er fortsatt mest utbredt i selskapsregnskapene, men nesten like mange benyttet i 2019 IFRS.

    Figur: Valg av regnskapsspråk i selskapsregnskapet

    Gjennomsnittlig antall dager mellom balansedato og signering av regnskapet økte med 5 % fra 2013 til 2019, men langt flere selskaper brøt med den ordinære fristen for regnskapsavleggelse (30. april) i 2019 enn i 2013.

    Figur: Antall dager mellom balansedato og signering av regnskapet

  • Utvalg

    Vi har undersøkt regnskapene (konsernregnskap for de som utarbeider det og selskapsregnskap for de få som ikke utarbeider konsernregnskap) til selskapene notert på Oslo Børs og Oslo Axess per 31. desember 2019. Unntatt fra undersøkelsen er de selskapene som rapporterer etter et annet regnskapsspråk enn IFRS, de som har blitt strøket etter årsslutt og de som ikke hadde avlagt årsregnskap per 22. mai 2020. Selskapene som har avvikende regnskapsår og derfor ikke har anvendt IFRS 16 i det siste publiserte årsregnskapet, er holdt utenfor den delen av undersøkelsen som vedrører IFRS 16. Utvalget i Covid-19-delen av undersøkelsen er begrenset til selskapene på Oslo Børs Hovedindeks. 

500252570

Praksisundersøkelsen 2020

Last ned årets undersøkelse her.

Last ned