Kunstig intelligens blir aldri en oppfinner

Først publisert i Teknisk Ukeblad den 16. oktober 2023.

Kunstig intelligens kommer for fullt innenfor de fleste bransjer, men det er ikke dermed sagt at dette er oppfinnelser som kan patenteres.

Kunstig intelligens (KI) er i ferd med å endre hele bransjer, fra kreative yrker, finans, produksjon, helse og transport til detaljhandel og forbrukeropplevelser.

Det intense tempoet i utviklingen av KI uroer mange og gir tidvis opphav til frykt for at teknologien skal gjøre samfunnet vårt ugjenkjennelig.

Å rokke ved det etablerte 

Immaterielle rettigheter (IPR) – opphavsrett, design, patent og varemerker – er oppfattet som sentralt for næringslivet, og for kapitalisering på kreativitet. IPR-intensive industrier står for en stor del av samfunnets verdiskapning, betaler bedre enn andre brangsjer og er mer motstandsdyktige mot økonomiske kriser.

Utviklingen av Kis kapasiteter truer med å rokke ved grunnlaget for dette. Dette skyldes at KI har en grad av intellektuell autonomi som hverken samfunnet eller lovverket vårt er forberedt på. Teknologien har særlig fått oppmerksomhet for dens kapasitet til å frembringe bilder, som skjer på måter vi før anså som forbeholdt menneskelig kreativitet. Dette fører med seg rettslige og kommersielle utfordringer. Selv om KI kan skape fantastiske bilder, får ikke bildet opphavsrett fordi det er maskinskapt. Uten opphavsrettigheter er det vanskeligere å kapitalisere på verket, og med det rokkes grunnsteinene i den globale kreative industrien.

Samtidig som den globale kreative industrien strever med møtet med KI, er KI på full fart til å forstyrre enda større økonomiske interesser, som produktutvikling. Også her truer KI med å snu om på etablerte løsninger. En del bransjer, som for eksempel kjemi- og legemiddelutvikling har tradisjonelt blitt ansett som bransjer som er tungt avhengig av patent for å forsvare investeringene som kreves for å komme fram til nye løsninger.

For å stimulere slik tekniske utvikling, kan oppfinner eller innehaver få patent – en tidsbegrenset enerett (normalt 20 år) som gjenytelse for å gjøre oppfinnelsen kjent for samfunnet. Grunntanken er at et slikt tidsbegrenset monopol gir mulighet til å kapitalisere på skapende innsats. Patentsystemet har i dag resultert i millioner av patenter innen en rekke bransjer, hvor noen patenter er verdt millioner og er grunnmuren i selskapers suksess. Hva skjer når KI entrer produktutviklingen? 

Kunstige oppfinnere?

KI er allerede i bruk for å utvikle nye produkter. Eksempelvis bidrar KI innen legemiddelutvikling på nye måter, ved alt fra å identfisere kompliserte proteinstrukturer og utvikle ny antibiotika til nye kreftbehandlinger. Innen 2030 er det spådd at over halvparten av alle nye legemidler vil utvikles ved hjelp av KI.

Håpet er at bruk av KI skal akselerere utviklingen av viktige medisiner for samfunnet og gjøre dette billigere. Og det trengs, for mens samfunnets helsebehov er voksende, kan legemiddelutvikling ta over ti år og koste milliarder av dollar. KI vil selvfølgelig ikke redusere kostnadene ved produktutvikling til null, og enerettigheter for å forsvare store investeringer vil med all sannsynlighet være kjærkomment også i fremtiden. Men det kan være i ferd med å bli vanskeligere.

Ingen rettigheter til roboter

For hva skjer når det, på linje med frembringelsen av nye fantastiske bilder, er KI som frembringer oppfinnelsene? I møte med oppfinnelser skap av kunstig intelligens har patentsystemet så langt avvist at KI kan angis som oppfinner. Konsekvensen er raskt at ingen får patent på nyvinningen. Dette ble klart i både Europa, USA og Storbritannia i de såkalte DABUS-sakene. En grunn til konklusjonen er at patentsystemet ble utformet i en tid hvor det var udiskutabelt at kun mennesker kan finne opp noe, og derfor er ikke rettssystemet klar for teknologi med intellektuell autonomi. Men, som i tidligere industrielle revolusjoner, så presser teknisk utvikling regelverket. Internasjonalt er spørsmålet om veien videre allerede en stor debatt, og det er ikke rart når man ser milliardindustriene disse spørsmålene påvirker.

Det kan tenkes tre veier fremover:

1. Enten blir oppfinnelser skapt av KI rettighetsfrie og allemannseie.
2. Patentsystemet overhales i møtet med KI-revolusjonen vi er inne i.
   
3. Mennesker må tilpasse seg og være tilstrekkelig involvert i prosessen til å kunne kalle seg oppfinner og bruke KI kun som verktøy.
   

Forkjemperne for at KI-oppfinnelser bør kunne få patent, peker på at tap av patent på KI-oppfinnelser vil kunne hemme samfunnets tekniske utvikling og frata oss nye, revolusjonerende løsninger. Motstanderne hevder gjerne at patentsystemet ikke fungerer som tiltenkt, og at nå mens vi står i omveltningene KI bringer med seg, er tiden inne for å revurdere hva vi gir patent på. Men å revurdere patentsystemet i kollisjon med kunstig intelligens vil ta tid.

I mellomtiden står næringslivet i milliardindustrier i vanskelige avveininger: Hvordan nyttiggjøre seg potensialet i KI og sikre en god avkastning, med eller uten immaterielle rettigheter? God forståelse av eksisterende rettslige rammer og hvordan ny teknologi kolliderer med dette, kan være et viktig bidrag inn i dette.