Digitale sentralbank penger (DSP) – dette fokuserer sentralbankene på

De siste årene har en rekke nasjonale sentralbanker utgitt rapporter og analyser om Digitale sentralbankpenger. Her har vi oppsummert det meste av det sentralbanker retter sitt fokus mot.

Digitale sentralbankpenger (DSP) ser ut til å få fotfeste i stadig flere land. Christine Lagarde i ECB har signalisert at «digital Euro» kommer i 2026, og Sverige informerte nylig at de også har som mål å etablere e-krona i den svenske økonomien samme år. I USA er meningene delte, men FED-sjef Jerome Powell har flere ganger de siste månedene uttrykt at «digital dollar» er en viktig valuta, og at de arbeider med prosjektet. Samtidig har Kina lansert sine digitale sentralbankpenger (e-RMB) i pilot og utvider testen ukentlig med nye funksjoner og nye geografiske områder. Bank for International Settlements (BIS) informerte i januar 2021 at 86 prosent av verdens sentralbanker arbeider med DSP-prosjekter i ulike stadier, hvor rundt 60 prosent også gjennomfører fysiske piloter.

Norges Bank kom med en interessant rapport om sitt DSP-prosjekt 22. april i år. I rapporten konkluderer de med at de ønsker å starte en pilot andre halvår 2021 og teste ulike teknologier. Piloten vil vare i to år, deretter skal den testes videre med en foretrukken teknologi i noen år. Etter dette vil Norges Bank bestemme seg for om og eventuelt når en DSP skal lanseres. Dette betyr i praksis at en lansering tidligst vil finne sted rundt 2025/2026.

Norges Bank har 18 krav som må tilfredsstilles:

1. Det må være en fordring på Norges Bank, med Norges Bank som eneste utsteder og eneste som kan makulere DSP. Dette er tilsvarende lov som gjelder for kontanter.
2. Kursen på DSP må være 1:1 i forhold til kontanter og kontopenger.
3. Må ha et kunderettet fokus, som i praksis betyr at banker og FinTech-selskaper inviteres til å lage kundeflater og nye tjenester på toppen av de nye digitale pengene.
4. Friksjon, noe som vil si at det må finnes mekanismer for å forhindre at det blir flyttet uønskede mengder penger fra bankinnskudd til DSP, noe som kan skape problemer for bankene.
5. Norges Bank må ha absolutt kontroll på teknologien og protokollene.
6. Lover og regler må endres og tilpasses en digital valuta. Dette gjelder sentralbankloven, finansavtaleloven og finansforetaksloven med flere.
7. Norge må følge EØS regler og forpliktelser hva gjelder personvern, slik som for eksempel GDPR og PSD2.
8. Betalinger må være umiddelbare og endelige. En betaling defineres som endelig når den ikke kan gjøres om.
9. DSP må utformes i samsvar med gode IT-arkitekturprinsipper. Dette innebærer krav om bl.a. skalerbarhet, tilgjengelighet og sikkerhet.
10. Infrastrukturen bør være parallell og uavhengig av dagens infrastruktur i bankene, av hensyn til beredskap. Det må også være mulig med offline betalinger.
11. KYC, AML og CTF ønskes gjort av andre enn sentralbanken, herunder banker og/eller FinTech-selskaper med lisens.
12. Fleksibilitet for ulike personvernløsninger.
13. En tilgjengelig plattform hvor tredjepartstilbydere kan lage nye løsninger og tjenester på toppen av DSP.
14. Gjennomslaget av pengepolitikken og et godt betalingssystem.
15. Det er viktig at Norges Banks makroøkonomiske overvåking får relevant informasjon.
16. Teknologien må være DLT-kompatibelt selv om en annen teknologi enn DLT velges.
17. Løsningen må være attraktiv og kunne brukes som beredskapsløsning.
18. Vurderer det som hensiktsmessig med løsninger som er fleksible for ulike avveininger og er robust for endrede avveininger i fremtiden.

Mange av disse kravene er delvis motstridende, så en avveiing er viktig. Vi skal her gi en utvidet forklaring på noen av kravene. Det finnes en utfyllende PDF-fil her med mer informasjon.

Friksjon og enkelhet

I Norge er kontanter fra sentralbanken et pliktig betalingsmiddel. Det medfører at det vi kjøper i Norge er priset i norske kroner og at lønnen vår er i norske kroner. Kontopenger, altså penger på en bankkonto, er også denominert i norske kroner, selv om det er de private bankene som «lager» disse pengene, med kurs 1:1 til kontanter. Dette gjør kryptovaluta og stablecoin priset i annet enn NOK uhensiktsmessig for betaling fordi friksjonen er for stor. I Norge er betaling med kontopenger gjennomført på sekunder, konto til konto, og gratis for privatpersoner, mens internasjonale betalinger tar lengre tid og koster mer. 

Digitale sentralbankpenger bør ha en friksjonsfri overgang til og fra kontopenger, tilnærmet null kostnader, og på sekunder. Det bør helst forekomme en dynamisk konvertering uten at brukeren behøver å utføre en aktiv handling, og deretter bør betaling fra en DSP-wallet til neste DSP-wallet kunne gjennomføres på sekunder. Minimumskravet til brukeropplevelse bør tilsvarende mobilappen VIPPS.

Bare betaling eller også sparing?

De fleste bankene i Europa benytter kundeinnskudd til utlån, faktisk opp mot femti prosent av likviditeten til utlån hentes fra kundeinnskudd. Dersom publikum velger å ha innskudd i sentralbanken i form av DSP istedenfor i bankene, mister bankene innskudd som igjen gjør at de må finansiere utlån med andre midler enn innskudd. Dette kan medføre at bankene enten reduserer utlånsmulighetene eller øker renten på utlån.

DSP bør benyttes utelukkende i forbindelse med betalinger. Det har blitt foreslått at innskuddsrenten på DSP bør være lavere enn innskuddsrenten i bankene, noe som muligens vil medføre at de fleste ikke sparer i DSP. Andre har foreslått at det settes et tak på hvor mye DSP en kunde kan ha på konto, f.eks. maksimalt en måneds normale utgifter. Dette kan muligens gi noen tekniske utfordringer, for eksempel dersom DSP-beløpet er fylt opp og det kommer en ny innbetaling. Skal betalingen stoppes?

Bahamas innførte DSP i oktober 2020 og valutaen kalles sand dollar. Hver person som eier en wallet har også oppgitt en bankkonto, og det finnes en maksimal grense på hvor mye DSP hver person og selskap kan ha. Overskrider man grensen flyttes verdier automatisk over til bankkontoen.

En annen mulighet er at DSP ikke kan være i wallet lenger enn en viss tid, for eksempel tre måneder. Token-økonomien gir mulighet for slike begrensinger ved å bruke smartkontrakter. Ved en slik løsning vil DSP automatisk bli konvertert til en gitt bankkonto etter den satte utløpsdatoen.

I rapporten til Norges Bank fra april 2021 foreslås det at sentralbanken kan låne ut likviditet til de private bankene dersom for mange flytter verdier fra bankinnskudd til sentralbankens DSP, noe som sørger for at de private bankene tilnærmet upåvirket. Flere andre sentralbanker har også foreslått lignende løsninger.

Uansett teknisk løsning bør forholdet til private bankers innskudd løses.

Pengene kan programmeres

Nye digitale penger som kan programmeres vil medføre en digital transformasjon i store deler av verden, også i Norge. Da Kina lanserte sine e-RMB i april 2020 ønsket de oppmerksomhet og at så mange som mulig testet de nye pengene, derfor lanserte de en form for lotto. Alle i en by kunne melde seg på og de 100 000 som vant fikk en digital wallet og 200 Yuan i form av DSP som de kunne handle for. 

Mange forhandlere, spesielt butikker som solgte mat- og forbruksvarer aksepterte de nye pengene. Pengene var programmert til å virke i 10 dager, deretter ble de slettet dersom de ikke var brukt. Effekten var at de 100 000 mottakere brukte opp pengene i løpet av noen få dager, og myndighetene fikk testet teknologien raskt. Kina har gjort tilsvarende tester i en rekke andre byer de siste 12 månedene.

Da USA utbetalte i overkant av 1 200 dollar i covid-19 støtte til befolkningen i 2020 ble 120 millioner av dem delt ut med fysiske sjekker i posten. 85 prosent av pengene ble satt inn på sparekonto eller investering, når hensikten var hjelp til daglige utgifter i en vanskelig tid. Med smarte programmerbare penger vil det være mulig for myndighetene å forhindre slikt ved å programmere pengene til å bare kunne brukes til mat, strøm og telefonregninger samt andre livsnødvendige utgifter. I tillegg kan det settes en «siste forbruksdato». Programmerbare penger kan være en viktig hjelp ved kriser, også i Norge.

Programmerbare penger kommer til å skape en lang kjede med nye tjenester, som igjen kan generere mange nye jobber og arbeidsplasser.

Noen har alt startet

Kina startet prosjektet i 2014 og lanserte pilot ute hos banker og kunder april 2020. Etter ett år er det mer enn 10 000 butikker som aksepterer digital Yuan (e-RMB) som betaling, både i fysiske butikker og netthandel. Det er mange millioner personer som deltar i testen i 28 ulike byer i Kina. Det er ventet en full utrulling etter OL i 2022.

Bahamas lanserte sine sand dollar i oktober 2020. Bahamas har i stor grad brukt kontanter, og pengeflytting med fysiske penger mellom ulike øyer har vært utfordrende.

East Caribbean Central Bank (ECCB) lanserte sine DSP sommeren 2020. De utgjør en gruppe øyer i Karibia og hadde tilsvarende utfordringer som Bahamas.

Kambodsja har store utfordringer med nærmere halvparten av befolkningen uten bankkonto. Deres prosjekt Bakong har pågått noen år og utrulling startet 28. oktober 2020. Valuta er både lokal riel og USD. Brukere trenger ikke bankkonto, kun mobiltelefon.

Uruguay har testet DSP i flere år. Deres e-peso er pliktig betalingsmiddel og de har nå startet fase 2 av utrulling.