14 sep. 2020
Foto av skyskrapere i New York

Digitale sentralbankpenger – dette må du vite

Av EY Norge

Et tverrfaglig kompetansehus

EY er et globalt, tverrfaglig kompetansehus drevet av vårt formål: «Building a better working world» - for våre kunder, våre ansatte og samfunnene vi opererer i.

14 sep. 2020
Relaterte temaer Blockchain Skatt

Ifølge BIS (sentralbankenes sentralbank) arbeider 80 % av verdens sentralbanker med digitale sentralbankpenger. Hva er egentlig digitale penger og hvilke ulemper og fordeler har de? Her tar vi for oss noe av det du bør vite. 

Bruken av digitale sentralbankpenger (DSP, eller CBDC på engelsk, kan få stor betydning for bankene og befolkningen i de land som innfører DSP. Kina har allerede startet å rulle ut sine e-RMB, som er en ny digital pengeenhet støttet av sentralbanken. Pengene kan «programmeres» slik at automatisert, sikker og billig betaling kan utføres direkte mellom kjøper og selger, samtidig med innbetaling av skatter og avgifter mv.

I dag har vi tre typer penger i omløp i Norge. Den første typen penger er kontanter, mynter og sedler. Dette utgjør anslagsvis 2 % av alle pengene våre. Det er Norges Bank som skaper disse pengene og de settes i omløp via bankene. Kontanter er en fordring på sentralbanken, og regnes for å være kredittrisikofrie. Sentralbanken går neppe konkurs. Den andre typen penger er det som kalles kontopenger. 

Kontopenger finnes på en bankkonto i en bank og skapes når en bank gir lån. Sentralbanken er ikke involvert i å skape kontopenger. Kontopenger er en fordring på banken og inneholder derfor en kredittrisiko ved at dersom banken hvor pengene er plassert går konkurs, er også pengene tapt. Derfor har vi innskuddsgarantiordning i de fleste land. Den siste typen penger er kryptovaluta som har stadig større utbredelse og ikke er en fordring på noen. Kredittrisiko er derfor teoretisk uendelig.    

En av argumentene som brukes internasjonalt for DSP er at befolkningen har rett til et risikofritt digitalt betalingsmiddel. Den eneste måten å gjøre det på er at sentralbanken utsteder en digital valuta. Den svenske sentralbanken argumenterer for at det er en av de rollene en sentralbank skal ha i det moderne samfunnet. 

Digitale penger
(Chapter breaker)
1

Kapittel 1

Digitale penger

Det er i prinsippet to helt ulike typer digitale penger som kan settes i omløp.

Den første kalles kontobaserte eller balansebaserte penger. Det er slik kontopenger i Norge fungerer på i dag. På bankkontoen finnes en balanse, for eksempel 10 000 kroner. Når man betaler for eksempel 2 000 kroner blir balansen redusert med 2 000 kroner slik at ny balanse er 8 000. For å finne balansen må man finne startbalansen og deretter legge til eller trekke fra for hver eneste transaksjon i riktig datorekkefølge.  

Det andre prinsippet kalles på engelsk token, mynt/pollett på norsk. Hver token kan ha et nummer, slik pengesedlene har et nummer. Mynter og pengesedler er fysiske token. Dersom man eier 10 000 kroner har man 10 000 token i beholdningen, hver med et eget nummer. Om man foretar en betaling på 2 000 er det 2 000 unike token som sendes ut av beholdningen, hver med sitt unike nummer. For å finne hvor mange kroner det er igjen i beholdningen er det tilstrekkelig å summere antall token som er igjen etter betalingen. Nøyaktig som kontanter i en lommebok.

Samtlige prosjekter for DSP som er publisert til nå benytter et token-design. Men samtidig informerer flere av sentralbankene at det kan tenkes det blir et balanse/konto design. Den første store sentralbanken som har satt DSP ut i live er den kinesiske sentralbanken. De benytter et token-design. 

Fordeler og ulemper

Her skal nevnes noe fordeler og ulemper som ofte trekkes frem i internasjonal litteratur med DSP.

Fordeler

  • Risikofrie digitale penger.
  • Billigere og raskere betaling ved at pengene går fra person til person (P2P) både nasjonalt og internasjonalt.
  • Mulighet for økt skatteinntekter for staten ved at alle digitale transaksjoner er sporbare.
  • Bedre beskyttelse mot pengevasking, korrupsjon og terrorfinansiering.
  • Nye instrumenter for finansiell stabilitet ettersom digitale penger kan ha positive og negativ rente (i motsetning til kontanter).
  • En backup løsning i tilfelle bankenes systemer bryter sammen eller likviditet tørker inn.
  • Mulighet til å inkludere flere i det økonomiske system, selv de som ikke har en bankkonto.
  • Konkurranse og innovasjon. Med en DSP vil det bli mye enklere å invitere inn Fintech selskaper med åpne API’er som konkurrerer med bankene.
  • Mikrobetalinger. Tingenes internett (IoT) er på vei inn i hverdagen vår hvor tjenester og ting ofte betales med noen få øre i hver transaksjon. Det blir mulig å utføre automatisert betaling av svært små beløp. Dagens infrastruktur er lite tilpasset mikrobetalinger.

Ulemper

  • Dersom befolkningen får konto i sentralbanken taper bankene innskuddskunder.
  • Sentralbanken kan få en ny og mer aktiv rolle i betalingsinfrastrukturen, på bekostning av bankene.
  • Kontanter medfører en helt anonym betaling, noe som ikke er mulig i en digital verden. Tap av anonymitet ansees av noen som en ulempe.
  • Fremdeles umoden teknologi og utfordringer med skalering.
  • Grensekryssende betalinger kan bli både billigere, enklere og raskere, noe som kan sette press på reguleringsmyndighetene og politikeres ønske om inflasjonskontroll. 
DSP - digitale penger og verden
(Chapter breaker)
2

Kapittel 2

Digitale penger verden rundt

Kina leder an, men flere land ser ut til å følge etter.

Kina og e-RMB

Kina var det første landet som innførte DSP, i april 2020. Myndighetene der opplyste i 2019 at de hadde arbeidet med prosjektet siden 2014 og at de «snart» kom til å lansere DSP. Tidligere har land som Venezuela og Iran lansert DSP med vekslende hell. Begge er rammet av sanksjoner fra USA, og DSP kunne muligens omgått sanksjonene. Kina derimot har andre mål. De har opplyst at kampen mot korrupsjon er viktig, noe en token-basert DSP kan hjelpe dem med fordi transaksjonene blir sporbare og gjennomsiktige. Kina har også ved flere anledninger de siste årene opplyst at de ønsker å redusere bruken av USD som oppgjør ved internasjonal handel. 

e-RMB vil medføre mye raskere og billigere oppgjør enn å bruke USD som oppgjørsvaluta med SWIFT som infrastruktur. Det kan også tenkes at bruken av korrespondentbank og nostro/vostro konto kan reduseres, noe som vil redusere kapitalbinding i bankene.

Kina innførte april 2020 e-RMB i et lite område nord for Beijing som kalles Xiong New Area, hvor det bor 16 millioner mennesker. Dette område er som et laboratorium for ny teknologi med selvkjørende biler, busser, 5G nettverk, IoT og smarte byer. Her fikk alle statsansatte deler av lønnen sin i e-RMB. Dermed har også butikker, restauranter, hoteller, taxi og andre startet å akseptere e-RMB som betalingsmidler. Dette inkluderer McDonald og Starbucks. 

I mai utvidet de testen med Chengdu hvor offentlige ansatte fikk halvparten av lønnen i e-RMB. I løpet av 2020 vil de ha utvidet til to nye områder med mer enn 100 millioner innbyggere. Dermed får de både testet at teknologien er skalerbar og at mekanismen fungerer. Samtidig gir det myndighetene mulighet til å kontrollere alle de økonomiske transaksjoner som foregår.

e-RMB fungerer på mange måter som kontanter ved at sentralbanken utsteder de digitale pengene. Bankene bestiller e-RMB fra sentralbanken og får overført ved å trekke på sentralbankreserver, slik de gjør når de bestiller kontanter. Så distribuerer bankene e-RMB til befolkningen. Teknologigigantene Alibaba og Tencent er også inkludert på linje med bankene og får dermed tilgang til sentralbankreserver. e-RMB er en programmerbar pengeenhet med smartkontrakter, og en teknologi som minner mye om blokkjedeteknologi/DLT. Sentralbanken har tidligere informert at de må kunne håndtere 300 000 transaksjoner i sekundet, noe som er formidabelt. VISA håndterer i størrelsesorden 40 000 transaksjoner i sekundet på det meste, globalt. e-RMB fungerer også med offline betalinger med mobiltelefonen, dersom nettet er nede.          

Andre land og Norge

Det er ventet at andre land kommer til å lære av det Kina nå gjør. Et eksempel er miniputtlandet San Marino i Italia. San Marino har informert at de kommer til å innføre DSP som en konsekvens av utfordringene etter Covid-19. Pengeenheten skal hete Titano etter fjellet Titano. Titano skal utstedes av sentralbanken og skal kun være gyldig betalingsmiddel innenfor landets grenser. San Marino bruker Euro i dag og er et EU-land. Tanken er at statsansatte og pensjonister skal få lønnen sin i Titano. 

I Juli 2020 lanserte også Litauen sin LBCoin, en DSP basert på NEM blokkjedeteknologi. LBCoin er ikke ment som et betalingsmiddel, men et samlerobjekt, og faller dermed i prinsippet utenfor det vi kan kalle DSP. Sveits kommer til å lansere DSP innen utgangen av året. Kambodsja er at annet land som ventes å lansere en DSP senere i år, eller tidlig neste år. Kambodsja har hatt en pilot gående siden sommeren 2019. Singapore har også opplyst at de snart vil vurdere å sjøsette sin DSP etter at de har kjørt pilot siden 2016, blant annet sammen med sentralbankene i England og Canada. Sverige har også startet et pilot prosjekt som skal gå frem til februar 2021. De skal da bestemme seg for hva de skal gjøre videre. Den svenske Riksbanken har diskutert dette med regjering og riksdagen og fått politisk støtte for sitt arbeide.

I Norge har Norges Bank en «vent og se» holdning. De er tett på svenskene og lærer nok mye av det som skjer i Stockholm. Så vidt vi vet har heller ikke finansdepartementet i Norge vært involvert. Norges Bank har etablert et DSP-laboratorium med flere dyktige medarbeidere, for å følge med på det som skjer og lære.

DSP - bankkonto wallet
(Chapter breaker)
3

Kapittel 3

Bankkonto – wallet

Hva er egentlig en wallet?

I blokkjedeteknologi og DLT kaller man konto med det engelske ordet wallet. Det er en prinsipiell forskjell mellom bankkonto og wallet.

For å opprette en bankkonto må man gå i banken, vise passet og identifisere seg før banken åpner en konto. Er det et selskap må administrerende og ofte styret identifisere seg. Nå kan man i Norge åpne konto med BankID. For å få BankID måtte man først gå til banken med passet og bankens kontroll av identitet. Det betyr at det står en eller flere fysiske personer tilknyttet hver konto.

En wallet i for eksempel Bitcoin kan etableres ved å laste ned en app på mobiltelefonen og deretter få en såkalt offentlig nøkkel og en privat nøkkel. Den offentlige nøkkelen brukes når du skal betale eller be noen om å betale til deg. Den private nøkkelen er passordet for å komme til wallet og digitalt signere transaksjoner. Det betyr at man kan overlate nøklene til andre som umiddelbart overtar kontrollen over wallet. Det er ikke nødvendigvis en fysisk person som eier wallet.  

Den mest sannsynlige teknologien for en DSP er blokkjedeteknologi/DLT. Sentralbankene har ikke noe ønske om å bli ansvarlig for KYC (Kjenn din kunde) eller AML/CTF (korrupsjon og terrorfinans bekjempelse), noe bankene gjør i dag. Den kinesiske sentralbanken har løst dette ved at det er bankene som oppretter wallet i en lukket infrastruktur (permissioned) og dermed er ansvarlig for KYC/AML/CTF. Den engelske sentralbanken har en lik tilnærming ved at det er de såkalte PIP (Payment Initiate Provider), som kan være banker eller Fintech selskaper, som blir ansvarlig for å opprette og vedlikehold wallets.

Det er et grunnleggende spørsmål i denne sammenheng som må løses, og det er identitet. Vi har BankID i Norge, Sverige og Danmark, men ikke resten av verden. Det finnes millioner av falske pass rundt i verden, og ingen global digital standard. Det nærmeste er muligens Adhaar systemet i India som er basert på biometri med ansikt, iris og fingeravtrykk + fødselsdato og sted. Ut fra dette kommer en kombinasjon med 12 tall og bokstaver. Biometri er til å stole på, men også forbundet med høye kostnader. Biometri har også utfordringer med hensyn på sikkerhet. Andre igjen har hevdet at «selvsuveren identitet», det vil si at all privat informasjon lagres på for eksempel din mobiltelefon og ingen andre steder.

En siste ting å ta med her er signering av hver transaksjon. I dag kan banken din fryse kontoen din slik at du ikke får tilgang til egen konto, i spesielle situasjoner. I noen land (eks i konfliktområder) gir det myndighetene en kontroll over befolkningen som noen ikke anser som ønskelig og demokratisk. 

De kan også trekke penger ut av kontoen din uten at du er involvert, for eksempel lånerenter og avdrag hver måned. Det er ikke mulig i en standard blokkjedeteknologi/DLT teknologi. Det er bare du med din private nøkkel som kan autorisere hver betaling. Det finnes riktignok muligheter til å omgå dette med det som kalles multisignatur og smartkontrakter. En ulempe med privat nøkkel er digitalt tyveri: hvis noen hacker seg inn og stjeler nøkkelen, er pengene tapt.

Digitale penger - programmerbare penger
(Chapter breaker)
4

Kapittel 4

Programmerbare penger

Programmering av digitale penger tilrettelegger for automatisk, sikker og billig betaling.

De nye digitale sentralbankpengene får sannsynligvis inkludert det som kalles smartkontrakter. Dette er dataprogrammer inne i pengene, som gjør at pengene kan programmeres. Dette vil muliggjøre helt nye finansielle tjenester fra banker og andre aktører. For eksempel «Kari betaler 100 kroner til Per, to dager etter at Kari får minst 500 kroner fra arbeidsgiver» dette gir Per en type håndpantesikkerhet. Eller «Dersom Brann vinner kampen på lørdag, send 100 kroner til Per». Det siste kan være et resultat av et veddemål. Smartkontrakter er innbruddssikre og kan ikke endres. 

En kjøper av en bolig kan programmere pengene sine med «Overfør to millioner til selger, dagen etter at rørlegger verifiserer at badegulvet er tett». Da vet også selger at pengene er «låst» til seg selv, såfremt badet er i orden. Man kan også knytte informasjon fra utsiden inn i en smartkontrakt som for eksempel «Dersom det er fint vær på lørdag, betal 100 kroner til skiforeningen». Dette siste kan være et resultat at av man planlegger å gå på ski og ønsker å bidra til at løypene kjøres opp, men bare dersom det er fint vær på lørdag. Smartkontrakten kan hente informasjon fra værmeldingen på YR. Dette kalles Orakel i blokkjedeteknologi/DLT termer. Innen for eksempel forsikring utløses forsikringen når en hendelse er verifisert, eksempelvis automatisk opplastet informasjon om at flyet er 3 timer forsinket.

Både den kinesiske sentralbanken og andre sentralbanker vi kjenner til gjør de nye digitale sentralbankpengene programmerbare. 

Sammendrag

I dag arbeider 80 % av verdens sentralbanker med digitale sentralbankpenger. I denne artikkelen tar vi for oss hva digitale penger er, hvilke ulemper og fordeler de har samt hvordan ulike land arbeider med pengeenheten. 

Om denne artikkelen

Av EY Norge

Et tverrfaglig kompetansehus

EY er et globalt, tverrfaglig kompetansehus drevet av vårt formål: «Building a better working world» - for våre kunder, våre ansatte og samfunnene vi opererer i.

Relaterte temaer Blockchain Skatt